
Snart skal det avgjøres: Hvem i Norge er best på kunstig intelligens?
– Nesten hvem som helst kan utvikle noe med kunstig intelligens i dag, sier arrangørene bak «NM i AI». Nå lokker de med millionpremie, Nicolai Tangen og ekte caser fra næringslivet.
Kan du en del om kunstig intelligens og har du lyst til å konkurrere om en premiepott på én million kroner? Da bør du kanskje melde deg på «NM i AI», som arrangeres fra 19.-22. mars.
– Vi mener det er kjempeviktig med slike satsinger som fremmer nye KI-talenter i Norge, sier Erik Bohne, som sammen med Mikael Steenbuch står bak «NM i AI».
Norgesmesterskapet avholdes for andre gang. Mens det i fjor kun var for studenter, åpnes det i år opp for at alle kan melde seg på.
– Vi ønsker alt fra erfarne utviklerteam og gründere til studenter og KI-hobbyister velkomne, sier Bohne, som forteller at målet om tusen deltakere allerede er nådd.
Les mer og meld deg på her:
Gründerduoen omsetter for millioner
Den unge duoen er også medgründere i Astar Consulting. Selv om begge fortsatt er i begynnelsen av tjueårene, leverer selskapet KI-tjenester som omsetter for mange millioner kroner i året.
– Da kunstig intelligens skjøt fart for noen år siden, droppet vi ut av NTNU for å lære raskere og henge med i en utvikling som endret seg fra dag til dag, sier Bohne.
Mens studiene for det meste dreide seg om «teoretiske problemer på lesesalen», ønsket de heller å prøve teknologien på ekte næringslivscaser.
– Gjennom «NM i AI» er ambisjonen å gi flere muligheten til å bryne seg på caser fra arbeidslivet, og på den måten løfte frem nye talenter og etterspurt kompetanse, forklarer Bohne.

Oljefondsjefen er med
Men det er ikke bare premiepotten som har tjuedoblet seg fra i fjor.
Hele arrangementet har fått et solid løft – med åpningstale fra Nicolai Tangen, støtte fra aktører som Norgesgruppen Data, Tripletex og Digital Norway – samt flere fysiske huber over hele landet hvor deltakere kan møtes og bygge nettverk.

– Norge trenger flere arenaer der talent, teknologi og næringsliv møtes i praksis. «NM i AI» bidrar til å bygge kompetanse, skape nysgjerrighet og løfte frem folk som kan være med å styrke norsk konkurransekraft i årene som kommer, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.
1200 deltakere har prøvd seg på dagligvare-bot
Bohne forteller at poenget ikke bare handler om å kåre en vinner, men om å synliggjøre hva som faktisk er mulig å få til med kunstig intelligens i dag.
– Jeg tror det blir en øyeåpner for hvordan mange, særlig unge, jobber i dag når det kommer til kreativitet og hastighet.
– Tenk at allerede i løpet av 2026 sitter utviklere mindre og skriver kode selv. I stedet orkestrerer de et helt arsenal av KI-agenter som gjør jobben. Da må næringslivet også klare å omstille seg raskere enn før, legger han til.
Allerede har over 1200 deltakere prøvd seg på forhåndskonkurransen «grocery bot». Der er poenget å bygge en sverm av KI-agenter som sammen skal utføre oppgaver i en dagligvare, for eksempel å plukke varer og levere bestillinger.
– Vi fikk en melding fra en dame som ikke jobbet som teknolog, men som fortalte at hun hadde kost seg masse med oppgaven. Det vi ser er at nesten hvem som helst kan utvikle noe i dag.
– Mer enn bare språkmodeller
For å vinne «NM i AI» må man kunne levere gode løsninger på tvers av tre oppgaver, innen ulike disipliner av kunstig intelligens.
– KI er mer enn bare språkmodeller. Så for å bli norgesmester må man vise bredde, sier medarrangør Steenbuch.
Kriteriene er klekket ut av en ekspertjury på forhånd, mens resultatene scores automatisk og presenteres på en ledertavle i sanntid.
– Du kan følge konkurransen fra minutt til minutt, og få et innblikk i hvordan folk tenker.
Handler om å utvikle konkurransekraft og bygge suverenitet
Steenbuch understreker at «NM i AI» også handler om å styrke norsk konkurransekraft. Mens det i Danmark og Sverige bygges enorme teknologiselskaper, henger Norge på mange måter bakpå i utviklingen.
– Derfor må vi jobbe målrettet for å investere i og utvikle morgendagens KI-talenter, sier han.
Et annet spørsmål han trekker frem handler om hvor teknologien faktisk kommer fra.
– Rundt 96 prosent av all programvare som brukes i Norge er amerikansk. Nå har vi en historisk mulighet til å begynne å utvikle våre egne systemer, og det mener vi det er viktig å sette fokus på.

