KI-forsker om bærekraft: – Trenger mer realisme
Simula-forsker svarer om kunstig intelligens, klima, datasentre, og hvorvidt vi bør kutte ned på antall «prompts» for mer klimavennlig KI.
Er kunstig intelligens bærekraftig eller klimaversting?
Få her til lands er bedre egnet til å svare på det spørsmålet enn Michael Riegler. Han har siden 2013 forsket på og jobbet med kunstig intelligens ved Simula Research Laboratory.
– Det at jeg har jobbet med KI lenge før den brede hypen vi ser nå, gjør nok at jeg ser teknologien med litt andre øyne enn mange andre, sier han.
På den ene siden preges mye av samtalen av urealistiske forventninger – og sterke kommersielle krefter er med på å forme samfunnskonsensus.
– Samtidig er det veldig spennende tider. Tilgangen på data er blitt mye bedre, og oppmerksomheten rundt feltet gir fart på utviklingen.
– Trenger mer realisme
I dag er kunstig intelligens enten du vil det eller ikke blitt en del av samfunnsmaskineriet.
Riegler påpeker at selv om de fleste erkjenner utfordringene knyttet til ressursbruk og påvirkning, så er det også mange som skyver løsningene foran seg.
– Mange sier: «i fremtiden ordner teknologien klimaet».
– Men vi har ingen garantier for at KI kan løse opp i problemer, og i hvert fall ikke tidsnok. Det kan være bra å være visjonær, men vi trenger også mer realisme inn i de store samtalene om teknologi.
Vi har publisert et kurs om kunstig intelligens og bærekraft, med hjelp fra Riegler og bærekraftsekspert Elisabeth Nissen Eide. Ta kurset her 👇 (artikkelen fortsetter under.)
Kunstig intelligens i et bærekraftsperspektiv
Dette kurset gir en enkel innføring til deg som vil forstå litt mer om KI i et bærekraftsperspektiv.
Start kursBruk er dyrere enn trening
Riegler sier det ikke er så lett å peke på det reelle karbonavtrykket KI representerer, i all den tid vi mangler faktiske, verifiserbare tall fra de største selskapene.
Men det vi kan si, er at KI har et ressursavtrykk i hele kjeden – helt ned til maskinvaren.
– Prosessor og brikker byttes ut når de er oppbrukte eller utdaterte, og den utviklingen går svært fort.
Før snakket man gjerne om at selve treningen av KI-modeller var den mest energikrevende biten.
– Men ettersom bruken av KI har blitt såpass omfattende, henger faktisk rundt 60 prosent av energibruken vi ser fra kunstig intelligens sammen med den daglige bruken, noe som bare stiger og stiger.
Strøm er heller ikke den eneste energifaktoren. Datasentre bruker også enorme mengder med vann til nedkjøling – i noen land går dette så langt at det snakkes om at man bruker opp lands vannreserver.
Se ogsåEr KI egentlig bærekraftig? Vi spurte en ekspert
– Bør ikke skamme oss over å bruke KI
Ressursbruken gjør at Riegler stiller spørsmål ved hva kunstig intelligens faktisk brukes til.
En ting er i forbindelse med forretningskritiske prosesser, eller inn mot oppgaver hvor man ser store effektivitetsgevinster.
– Men når teknologien brukes til tilfeldige formål, enkle spørsmål og memes, er det da en god prioritering av begrensede ressurser?
Samtidig understreker han at individers bruk av ChatGPT og lignende KI-systemer i det store og hele har lite å si på karbonavtrykket – og at det er opp til leverandører og myndigheter å skape systemer for bedre mekanismer for bærekraftig KI – ikke forbrukere.
– Vi bør ikke skamme oss over at vi bruker KI. Man skal være litt forsiktige med å putte for mye ansvar på forbrukere, understreker Riegler.
– Men i vår hverdagsbruk, tror jeg mange kan skjerpe seg litt, og tenke litt mer over hva man faktisk bruker KI til.
Norske datasentre: – Må ha to tanker i hodet samtidig
De siste årene har det pågått en stor debatt om datasentre i Norge. Det bygges ut sentre i Narvik, Skien og Hamar – og kunder er alt fra store teknologigiganter som TikTok, Google og OpenAI.
Mange mener det er bra at Norge involveres i den globale KI-økonomien, og at det er positivt at Norge kan tilby fornybar energi.
På den andre siden er det en reell uro for naturinngrep, press på kraftsystemet og at store teknologiselskaper – og spekulasjonsdrevne aktører – legger igjen for lite kompetanse og verdiskaping her hjemme.
Riegler sier vi også her må ha to tanker i hodet samtidig: Ja, vi bør delta, men ikke for enhver pris.
– Fornybar kraft og stabil politikk gjør Norge attraktivt, men avtalene må sikre mer enn bare leieinntekter og areal. Hvis vi først bygger ut, bør vi også bygge opp norsk kunnskap, arbeidsplasser og teknologi som varer.
– Hadde jeg vært industripolitiker, ville jeg forsøkt å innlede forskningssamarbeid med KI-leverandørene på plassene det bygges ut datasentre, slik at det blir snakk om reelle samarbeid – ikke bare at vi leier ut norsk natur.
Et siste tips fra eksperten
Michael Riegler viktigste råd når det kommer til bærekraftig bruk av KI er enkelt: Bygg KI-kompetanse.
– Jo mer du kan om teknologien, hvordan den fungerer og hva KI kan brukes til – og ikke, dess bedre rustet er du til å delta i diskusjoner, påvirke teknologivalg og stille krav til leverandører.
Mye handler nemlig om å bruke teknologien riktig. Det finnes mange oppgaver som ikke egentlig trenger KI, der verktøyene faktisk gjør prosessen mer ressurskrevende og komplisert enn nødvendig.
– På samme måte som at mange oppgaver i dag kan gjøres bedre, mer nøyaktig og med færre ressurser om man bruker KI riktig.
