Ambisiøs 3D-modell skal skape klimahåp i lokalsamfunnet

For de som bor og jobber i Vesterålen er klimaendringer ramme alvor.

Bebygde områder og landbruk står i fare for å oversvømmes, og varmere hav kan forstyrre gytingen av torsk og sei i det som regnes som et av verdens rikeste fiskefelt.

Likevel tror kun halvparten av innbyggerne i Vesterålen at klimaendringer er menneskeskapte.

– «Har vi ikke alltid hatt dårlig vær», er noe vi hører ofte, sier Ane Høyem, prosjektleder i GAIA Vesterålen.

GAIA Vesterålen er en forsknings- og innovasjonssatsing som jobber for å skape mer miljøvennlige og bærekraftige lokalsamfunn.

For å få til dette samarbeider de med alt fra lokale ungdomsråd til internasjonale forskningsmiljøer og store næringslivsaktører. Blant annet jobber de med et klimatilpasningsprosjekt finansiert av EU med 273 millioner kroner.

Klima er polariserende

Flere av prosjektene GAIA Vesterålen er involvert i handler om det lokale og globale behovet for å ruste seg for fremtidens klimaendringer.

Det er ikke bare en enkel oppgave.

– Klima og miljø er voldsomt polariserende her. Vi har blitt hetset i kommentarfelt og truet med politianmeldelse for å påføre barn og unge angst, sier Høyem.

Men angst er ikke det GAIA Vesterålen ønsker å skape.

– Selv sier vi at vi er i håp-bransjen, og bygger framtidas bærekraftige lokalsamfunn i samarbeid med lokalsamfunnet og store forsknings- og innovasjonsmiljøer, sier hun.

Viser fortid, nåtid og fremtid

GAIA Vesterålen er nemlig også et museum, tidligere kjent som Sortland museum. Når de åpner i nye lokaler etter sommeren, vil hovedattraksjonen være en ambisiøs og multimedial 3D-modell av Vesterålen.

Modellen er laget ved hjelp av avansert projection mapping-teknologi. Ideen er at den skal vise frem Vesterålens natur- og kulturhistorie gjennom flere tusen år – og hvordan landskapet kan endre seg i fremtiden, gitt klimaforskeres prognoser.

Det mest interessante her er at modellen er knyttet til enorme mengder datakilder. Her er det både snakk om historiske data og sanntidsdata som tar for seg fiskenæringen, bebyggelse, landbruk, transport, værdata og mer.

I fjor sommer viste modellen til og med livedata fra sauer på beite.

– Til sammen handler dette om fortellingen om oss. Om historiene, næringen, konfliktene og mytene som har gjort at lokalmiljøet er slik det er i dag, sier Høyem.

– Jeg kan skru på modellen nå, og se hvor fiskebåtene er.

Det er Sintef som har ledet det tekniske arbeidet, og sørget for at den digitale, underliggende datamodellen faktisk fungerer.

Flere forplikter seg til konkrete tiltak

Modellen har til nå vært gjennom flere testvisninger – og responsen er umiddelbar, både hos barn og voksne.

– Den entusiasmen vi ser, den har overrasket meg, sier Høyem.

Ikke minst opplever de at flere som tidligere har utvist åpen klimaskepsis, dreier seg i en mer positiv holdning.

Modellen er også en sentral del av den endringen GAIA Vesterålen har registrert i lokalsamfunnet.

– Vi arbeider nå med utviklingen av en webbasert miljøkontrakt, som enkeltpersoner, bedrifter og virksomheter kan signere, sier hun.

Miljøkontrakten skal forplikte til konkrete endringer i miljø- og klimavennlig retning hos dem som signerer.

Skal kommersialiseres

På sikt er planen at dataene fra Vesterålen som samles inn – og modellen som binder dem sammen – skal kommersialiseres og deles med det lokale næringslivet.

Bedrifter og virksomheter skal kunne nyttiggjøre seg av og bygge produkter rundt de aggregerte dataene. Kanskje kan de bidra til bedre prediksjoner om fiskehelse – eller forutsi algeoppblomstringer?

– Vi mener at data som behandles, struktureres og tilgjengeliggjøres, kan skape enorm verdi. Det kan gi innsikt vi ellers ikke ville sett og drive utvikling og innovasjon, sier Høyem.

– Data og digitale løsninger vil spille en avgjørende rolle i å løse miljø- og klimaproblemer.

Distriktene skal inn i den digitale økonomien

Til tross for sin lokale forankring, stanser ikke GAIA Vesterålens samfunnsoppdrag ved Lofoten i sør og Senja i nord.

Ambisjonen er at løsningene deres også kan være nyttig for andre.

Mange distriktsområder sliter tross alt med den samme klimaskepsisen. Følelsen av at det vi gjør ikke betyr noe særlig i det store bildet. Utfordringer for distriktsnæringer med å delta i den digitale økonomien, ikke minst.

– Gjør vi noe som fungerer for Vesterålen, som skaper varig endring, bør det vel også være noe andre lokalsamfunn kan lære av?