– Jeg tror faktisk vi ikke har råd til å ikke bruke kunstig intelligens for å nå klimamålene, sier Elisabeth Nissen Eide.
– Jeg tror faktisk vi ikke har råd til å ikke bruke kunstig intelligens for å nå klimamålene, sier Elisabeth Nissen Eide.

Er KI egentlig bærekraftig? Vi spurte en ekspert

Er kunstig intelligens en klimaversting? Eller er teknologien selve nøkkelen til å kutte karbonutslipp, stanse global oppvarming og forhindre naturkatastrofer?

Bærekraft

Når man snakker om bærekraft og kunstig intelligens, sier Elisabeth Nissen Eide at det er to ting man bør vite om:

– Det første er at man må være bevisst på at kunstig intelligens har et betydelig karbonavtrykk. Er man opptatt av klima, bør man også vite om dette, og hvordan det henger sammen med måten man bruker KI.

– Det andre er at KI kan brukes til å redusere klimagassutslipp, sier hun.

Eide er jurist, skribent, foredragsholder, tidligere bærekraftsdirektør i IT-selskapet Atea – og ekspert på temaer som har med teknologi og bærekraft å gjøre.

– Det er ikke så svart-hvitt at det ene utelukker det andre. Men skal vi bruke kunstig intelligens på en ansvarlig måte, må man forstå hvordan bærekraft og teknologi faktisk henger sammen, sier hun.

Vi har publisert et kurs om kunstig intelligens og bærekraft, med hjelp fra Elisabeth Nissen Eide og Simula-forsker Michael Riegler. Ta kurset her 👇 (artikkelen fortsetter under.)

Kunstig intelligens i et bærekraftsperspektiv
Bærekraft20 Minutter

Kunstig intelligens i et bærekraftsperspektiv

Dette kurset gir en enkel innføring til deg som vil forstå litt mer om KI i et bærekraftsperspektiv.

Start kurs

Energikrevende datasentre

All teknologi har et avtrykk, men KI sitt er ekstra høyt. Eide påpeker at vi ikke vet nøyaktig hvor store utslipp det er snakk om, fordi flere av de store tech-selskapene ikke er helt åpne om tallene sine.

Likevel er det estimert at innen 2035 vil halvparten av energibruken til teknologi gå til kunstig intelligens. Til sammenligning står teknologisektoren i dag for rundt 1–2 prosent av verdens samlede energiforbruk, omtrent det samme som flytrafikken.

– Det som virkelig krever energi, er data, og lagring av data. Det er derfor så mange snakker om datasentre.

Et enkelt datasenter kan bruke like mye energi som en liten by – og Statkraft har anslått at verdens datasentre samlet bruker mer energi enn hele Tyskland.

– For ti år siden fantes det 3600 store datasentre. I dag er tallet over 7000, og det er ventet at antall datasentre globalt vil tredobles de neste 10 årene, sier Eide.

KI kan bli mer energieffektiv

Men er det mulig å fortsette KI-utviklingen, men likevel bruke mindre energi?

Eide påpeker at energieffektivitet faktisk er svært høyt på de store teknologiselskapenes prioriteringsliste.

– Det er estimert at teknologien kan bli rundt 40 prosent mer energieffektiv. Det handler primært om overgangen til mer fornybar energi, men også om mer energieffektiv produksjon og drift av maskinvare og datasentre, sier hun.

Samtidig påpeker Eide at markedet vokser i rekordfart. Det er anslått at økonomien rundt kunstig intelligens vil øke med 120 prosent de neste årene.

– Vi pushes til å bruke KI mer i hverdagen, på jobb og i samfunnet generelt. Da øker klimautslippene raskere enn den energieffektiviseres.

Hun forklarer at dette kalles Jevons paradoks: Et økonomisk prinsipp som betyr at når noe blir mer effektivt, ender vi ofte opp med å bruke mer av det.

Se ogsåKI-forsker om bærekraft: – Trenger mer realisme

KI kan kutte globale utslipp med 10 prosent

Det er med andre ord mange problematiske klimaaspekter ved kunstig intelligens. Men her kommer nok et paradoks:

Skal vi nå målene i Parisavtalen, som innebærer netto null utslipp innen 2050, hjelper det ikke å bare kutte utslipp i eksisterende industrier. Det behøves store, drastiske og strukturelle endringer i måten verden henger sammen på – hvordan vi produserer, transporterer, forbruker og lever.

Her kan kunstig intelligens gjøre en forskjell. Eide peker på at teknologien ikke bare handler om å gjøre dagens systemer mer effektive, men om å finne helt nye måter å løse problemer på.

– Jeg tror faktisk vi ikke har råd til å ikke bruke kunstig intelligens for å nå disse målene, sier Eide.

Det er hun ikke alene om.

World Economic Forum har anslått at teknologi generelt kan redusere verdens utslipp med 20 prosent innen 2030. BCG peker mot at KI kan kutte globale utslipp med 5-10 prosent innen samme periode, forteller hun.

– FN har selv uttalt at teknologi kan bidra til å nå minst 70 prosent av bærekraftsmålene.

– I tillegg har ITU, FN sitt digitale organ, sett på hvordan 17 bærekraftsmål, med 169 delmål, kan nås ved hjelp av teknologi – og KI er høyt oppe på listen over verktøy for å få til dette i praksis.

Analytisk KI er løsningen

Hun forklarer at de mest effektive måtene å bruke kunstig intelligens til å redusere utslipp på, handler om det som kalles analytisk KI – altså teknologi som bruker data til å predikere, analysere og optimalisere.

– Da snakker vi om systemer som kan forutsi salg og etterspørsel, analysere store datamengder og forbedre hvordan man jobber med logistikk, for å nevne noe.

Mange virksomheter sitter allerede på enorme mengder data – om alt fra drift og transport til kundetilfredshet og produksjon. Brukt riktig kan disse dataene bli en ressurs for å kutte utslipp, redusere avfall, drive mer effektivt, optimalisere prosesser – og predikere etterspørsel og produksjonsbehov.

Hun forteller om et eksempel fra dagligvarebransjen, hvor flere opplyser å ha redusert matsvinn med opp mot 30 prosent.

Ved hjelp av kunstig intelligens har dagligvareaktører begynt å forutsi hvor mye brød og andre matvarer de kommer til å selge, basert på historiske data, ukedag, klokkeslett, vær og andre faktorer.

– Slik kan de planlegge produksjonen mer presist – og bake nok brød til å møte etterspørselen, uten at store mengder går til spille.

– Det er bra for økonomien og det er bra for klima.

Begynn med problemstillingen

Hun sier de virksomhetene som oftest lykkes med bærekraft og kunstig intelligens, er de som begynner med problemstillingen, før de introduserer teknologien.

– Mange hopper rett på teknologien uten å spørre seg hvor skoen faktisk trykker. Da risikerer man å bruke tunge løsninger på små problemer – og gå glipp av de store gevinstene, sier Eide.

I stedet handler det om å finne de områdene som virkelig drar energi, tid og ressurser. Der hvor det finnes store mengder data, komplekse prosesser eller unødvendig sløsing – det er der kunstig intelligens kan gjøre en forskjell.

Slik kan virksomheter utnytte ressursene bedre, kutte unødvendige kostnader og frigjøre tid til det som faktisk skaper verdi.

– Det å bruke kunstig intelligens til å redusere utslipp på denne måten, i samspill med god bruk av data, er det jeg tror vi trenger for å nå målene våre.