Rapportering, dialog og dataflyt: Slik gjør de livet enklere for norske bedrifter
Når DigitalNorway nå inngår et samarbeid med Brønnøysundregistrene, er målet å sammen skape nye gevinster for både næringsliv og bærekraft. Da er forenkling et viktig stikkord.
– Det er gjennom systematisk samarbeid at en skaper grunnlag for innovasjoner og nye løsninger. Og det er her vi ser at samspillet med DigitalNorway er en logisk videreføring av ting vi har gjort over lang tid, sier Lars Peder Brekk, direktør ved Brønnøysundregistrene.
Onsdag 27. april underskrev Brønnøysundregistrene og DigitalNorway en samarbeidsavtale som tar sikte på å koble norsk næringsliv enda tettere på arbeidet Brønnøysundregistrene gjør og tjenestene de tilbyr.
Målet er å gjøre veien kortere for å oppdage muligheter basert på data og løsninger Brønnøysundregistrene utvikler og forvalter, og komme i gang med innovasjon og nye løsninger.
Brekk beskriver Brønnøysundregistrene som «en relativt liten etat» med 430 ansatte:
– Vi er lokalisert i en liten kystby midt i Norge, med distriktskontorer i Narvik og Oslo. Herfra forvalter vi noen av landets viktigste registre, i all hovedsak næringslivsregistre – med betydelige mengder data om næringslivet og landskapet det jobber i, sier Brekk.
– Skal vi klare å ta del i digitaliseringskappløpet og være en aktør som jobber sammen med andre etater og privat næringsliv, er vi helt avhengige av å være gode på samarbeid. Det skaffer oss både plass og innpass, og åpner nye muligheter.
Fakta om samarbeidet:
Brønnøysundregistrene utvikler og driver digitale tjenester som effektiviserer, samordner og forenkler dialogen mellom norske virksomheter og det offentlige.
Målet for samarbeidet mellom Brønnøysundregistrene (BR) og DigitalNorway er å sammen forløse mer konkurransekraft.
Det vil helt konkret skje ved å samarbeide om blant annet god kommunikasjon ut til næringslivet, utvikling og tilgjengeliggjøring av opplæring og kompetanseprodukter, og tilrettelegging for effektiv og dialog mellom alle aktuelle aktører for økt kraft og fart.
Bidra til verdiøkning – sammen
Denne evnen og viljen til utstrakt samarbeid og en bevissthet rundt samfunnsrollen, er noe daglig leder Liv Dingsør i DigitalNorway har bitt seg merke i over tid:
– Vi har lenge vært veldig fan av Brønnøysundregistrene. De har et ønske om å få en økt utbredelse av det de sitter på, samt et ønske om å bidra inn i verdiøkende samarbeid. De har rett og slett et ønske å få til mer, sammen med andre – og det er en holdning vi kan kjenne oss igjen i og sette stor pris på, sier Dingsør
I takt med fremveksten av muliggjørende teknologier og økt tilgjengeliggjøring av anvendbare data, også fra offentlige aktører, øker også mulighetene for innovasjon og verdiskaping i norsk næringsliv.
– Produksjonsprosesser, forretningsmodeller og verdikjeder kan endres på måter som gir næringslivet økt konkurransekraft, både nasjonalt og internasjonalt. Norge er imidlertid ikke alene om denne muligheten, sier Dingsør.
– Vi erfarer at offentlige aktører forvalter kunnskap og verktøy som er avgjørende for norske bedrifters innovasjonsevne.
– Det å få til et godt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet er helt avgjørende dersom norske små og mellomstore bedrifter over hele landet skal kunne bidra til vekst, verdiskaping og en bærekraftig omstilling i det som nå er en datadrevet økonomi, sier Dingsør.
Jobber best proaktivt – i forkant
Og det er nettopp i denne samhandlingen mellom det offentlige og næringslivet at Brønnøysundregistrene kommer inn i bildet. Og skal vi tro kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen i Brønnøysundregistrene, har de et ønske om at du i denne situasjonen skal oppleve dem som et konkurransefortrinn.
– Drømmesituasjonen er jo at man ikke tenker på at byråkratiet finnes, men at vi oppleves som et konkurransefortrinn for næringslivet.
– Hadde det bare vært så enkelt, hadde det vært veldig fint – at du bare fikk proaktive tilbud om de ulike rapporteringene og tilskuddsordningene som finnes. Eller enda bedre, at rapporteringen automatiseres direkte fra kilden, kun én gang. Men vi er ikke helt der i dag, så det er fortsatt en vei å gå, sier Aasen.
I det store og hele mener hun at vi likevel er ganske gode på dette her til lands – spesielt sammenlignet med hva som skjer utenfor landegrensene.
– Vi er et lite land sett i en verdenssammenheng. Derfor er det en viktig målsetning med dette samarbeidet at vi i fellesskap kan klare å bidra til økt konkurransekraft hos SMB-ene, sier Aasen.
– Dette er noe som har vært med oss fra dag én i Brønnøysundregistrene, at vi er der for andre på vegne av dem. De skal kunne slippe å forholde seg til oss, og heller konsentrere seg om å drive business.
Likevel er det ikke til å komme unna at mange virksomheter – spesielt de mindre – sliter med å få grep om mange temaer og utfordringer, påpeker Dingsør.
– Her tror og håper jeg at vi i DigitalNorway kan bidra til å gjøre norske virksomheter klare til å hente verdi fra offentlige aktører, og redusere avstanden som måtte eksistere mellom det offentlige og næringslivet, sier hun.
– Jeg opplever Brønnøysundregistrene som en etat som hele tiden pusher litt på de oppgavene de har fått, med fokus på hva som gir reell effekt. De forsøker hele tiden å se hvor de kan bidra mer – slik at de kan være der hvor de trengs mest. Og derfor er dette et samarbeid vi virkelig gleder oss til å ta fatt på.
Forenkling for alle penga
Et viktig nøkkelord for nær alt Brønnøysund nå gjør og tilbyr, er forenkling.
– Vi har i mange år har vært veldig sentral i Næringsdepartementets forenklingsarbeid. Forenklingen går kort forklart ut på å redusere kostnader og ressursbruk for næringslivet på mange ulike områder, sier Brekk.
Dette forenklingsarbeidet pågår nå for fullt både nasjonalt og internasjonalt, og handler i stor grad om å tilpasse regelverk og offentlige tjenester for å øke konkurranseevnen til næringslivet.
Regjeringen har satt et mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og innrapporteringsplikter med 11 milliarder kroner innen 2025.
– Her har vi vært den etaten i Norge, sammen med Skatteetaten, som har bidratt mest. Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har hatt ansvaret for rundt 70 prosent av de summene dette forenklingsarbeidet har bidratt til i forrige periode. Og det har vært takket være våre systemer, men også takket være samarbeidet med andre etater og privat sektor, sier Brekk.
Han peker også på viktigheten av at forenklingsarbeidet involverer en kontinuerlig dialog rundt de juridiske aspektene:
– Veldig mye av forenklingsarbeidet stoppes opp av at det går for sakte med lovendringer. Du må ikke bare kode etter et regelverk, men du må også ha et regelverk som gjør kodingen mulig.
Bærekraft og forenkling går hånd i hånd
I årene fremover vil stadig flere norske virksomheter bli møtt med stadig flere bærekraftskrav – mange av disse i stor grad knyttet til rapportering.
– Her er det svært viktig å legge til rette for at dette kan gjøres riktig, samtidig som det er så enkelt og lite kostnadskrevende som mulig for virksomhetene, sier Kristine Aasen i Brønnøysundregistrene.
– Bærekraftsrapportering er en oppgave som vil treffe alle bedrifter, og tar det for lang tid får det for høy kostnad for norsk næringsliv. Å bruke mye tid på rapportering går raskt utover verdiskapingen, noe som ikke er spesielt bærekraftig i seg selv.
Det å legge til rette for verdiskaping er også et uttalt bærekraftsmål som Brønnøysundregistrene tar på høyeste alvor – og foreløpig peker pilene i riktig retning: Selv i et år preget av pandemi, ble det i 2021 registrert 13 prosent flere nyetableringer og 18,9 prosent færre konkurser.
– Hvorfor velger noen å satse og etablere seg under en pandemi? Det er ganske sammensatte grunner til hvorfor folk velger å etablere en virksomhet, men her tror vi at velferdssamfunnet vårt har mye å si, sier Aasen.
Under pandemien var Brønnøysundregistrene raskt ute med å etablere og iverksette en kompensasjonsordning for næringslivet.
– Når det offentlige er der når du virkelig trenger det, stoler du på grunnmuren – og at den vil være der for deg i krisetider. Det gjør Norge til et trygt land å satse i. Og at næringslivet har den tilliten til det offentlige, tror jeg er ganske essensiell for vekst – spesielt om du satser med private midler, sier Aasen.
– Samtidig er det også enormt viktig med forenkling i offentlig sektor. Når ting er enklere å forstå, er det også lettere å etablere sin egen virksomhet, og på den måten bidra til økt verdiskaping.
Økt samarbeid mellom offentlige og private
Helt konkret foregår forenklingsarbeidet nå på en rekke forskjellige områder. I 2016 tok for eksempel Brønnøysundregistrene sammen med Finans-Norge initiativ til et samarbeid med Skatteetaten om programmet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). Samarbeidet er senere utvidet med Digitaliseringsdirektoratet, NAV, Politiet og Kartverket. BITS representerer finansnæringen i dette samarbeidet.
De heldigitale prosessene dette arbeidet fører til, kan bidra til alt fra å spare miljø og forhindre kriminalitet til å forenkle hverdagen til innbyggerne. Allerede har arbeidet også gitt store gevinster – både direkte og indirekte – for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Det er anslått at dette vil gi gevinster på nær 60 milliarder kroner over det neste tiåret.
– Nå har vi utvidet DSOP-konseptet, som først og fremst er knyttet til finans, også til andre sektorer. Vi jobber med prosjekter for offentlig-privat samarbeid (OPS-er) innenfor landbruk, byggenæringen og sjømat, sier Brekk.
– Utgangspunktet er at det er næringslivets behov og prioriteringer som styrer hva som skal satses på. Det hender at vi bare er rådgivere for aktørene, men vi kan også være med å utvikle og «skru» på løsningene. Men først og fremst er vi en pådriver, som bidrar til at næringslivet får satt i gang.
Liv Dingsør i DigitalNorway håper at det nye samarbeidet også kan dra veksler på OPS-arbeidet som allerede er godt i gang.
– OPS-ene er jo på sektornivå. I kjent stil er vi i DigitalNorway veldig opptatt av hvordan vi kan hindre duplisering, og heller bidra til å komplementere og forsterke på tvers.
– Noe av det vi ønsker å få til i samarbeidet med Brønnøysundregistrene, er å se på hva vi kan ta ut på tvers av sektorer, slik at langt mer kan gjøres tverrgående – til glede og nytte for enda flere.
Tanker og teknologi som kommer alle til gode
Kunnskap om og evnen til å samarbeide med næringslivet, er ofte også grunnlaget for at vi selv kan lage gode løsninger. Næringslivet er både en viktig premissgiver og samarbeidspartner, sier Brekk.
– For eksempel er kompensasjonsordningen som ble laget for næringslivet under pandemien et veldig viktig prosjekt for oss. Det ble gjort veldig effektivt, på kort tid og med lite bruk av saksbehandlingsressurser. Her koblet vi innsats fra ulike aktører i både det offentlige og privat sektor, for å få til en løsning på rekordtid, sier Brekk.
I dette prosjektet fikk Brønnøysundregistrene med seg Revisorforeningen, Regnskap Norge, Politiet, Økokrim, Finanstilsynet, Skatteetaten og Digitaliseringsdirektoratet fra første dag.
Han trekker også fram den samtykkebaserte lånesøknaden som ble utviklet for DSOP, der du kan gi samtykke til innhenting av data for en forenklet låneprosess.
– I utgangspunktet genererer denne løsningen mest gevinst for banknæringen. Men dette er teknologi som vi så at plutselig kunne brukes på helt andre og nye måter. Håpet er å kunne bruke den samme tenkningen på løsninger som gir positiv effekt for oss, andre i offentlig sektor – eller for de mange aktørene i næringslivet.
Vil bidra til økt kompetanse
Forhåpentlig kan det nye samarbeidet mellom DigitalNorway og Brønnøysundregistrene samtidig bidra til en bedre kommunikasjonsflyt mellom det offentlige og næringslivet – også utenom de etablerte tjenestene, sier Kristine Aasen.
– Vi sitter jo på store mengder åpne registerdata, som vi gjør tilgjengelig for alle som ønsker å bruke dem. Da vi begynte med å åpne API-ene våre, trodde vi at verdiskapingen skulle gå mer av seg selv. Men det funket jo ikke sånn, sier hun.
Det viste seg nemlig at mange virksomheter trengte langt mer hjelp for å klare å benytte seg av det som lå åpent tilgjengelig, samt en bedre forståelse av hvordan slike offentlige data kan implementeres og brukes i egne systemer, sier hun.
Samtidig som Brønnøysundregistrene inngår en samarbeidsavtale med DigitalNorway, trer de også inn i styringsgruppen i Datafabrikken.
– Forhåpentlig kan disse samarbeidene øke utbredelsen av våre datasett, slik at flere finner frem til dem og tar dem i bruk. Vel så viktig er også katalysatoreffekten av at virksomhetene faktisk forstår verdien av disse dataene, for det har ikke vi nok ressurser til å drive veiledning på i stor nok grad.
– Også her vil samarbeidet med DigitalNorway og Datafabrikken spille en viktig rolle, sier Aasen.
