Disse bærekraft-kravene kommer nå: – Flere bedrifter vil merke presset

Line Asker er seniorrådgiver for bærekraft i DNB. Hun mener alle virksomheter må venne seg til å tenke bærekraftrisiko – først som sist. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

EUs taksonomi og nye ESG-reguleringer: Nå kommer bærekraftkravene. Store selskaper vil merke det først – men ringvirkningene vil kjennes langt ned i verdikjeden, forklarer DNBs fagekspert på bærekraftig finans.

I årene som kommer vil det innføres en rekke nye krav til norsk næringsliv som går på bærekraftsrapportering.

Først ut er EUs grønne taksonomi og nye ESG-reguleringer for finansnæringen. ESG står for Environmental, Social and Governance, og er et rapporteringsverktøy for finansverden som måler de miljømessige og samfunnsmessige sidene av investeringer og drift.

– I første omgang vil dette gjelde direkte for store bedrifter og aktører. Men det vil nok ha stor påvirkning for små og mellomstore bedrifter også, forklarer Line Asker, som er seniorrådgiver bærekraft i DNB.

– Jeg tror SMB-er i større og større grad vil merke presset på å rapportere og levere på bærekraft, sier hun.

Veiviser

Bærekraft & digitalisering

Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.

405 Moduler0% Fullført

EUs grønne taksonomi: Hva er det?

EUs taksonomi blir etter planen gradvis innført i Norge i løpet av 2022. Men hva er det? 

– EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som setter kriterier for å definere bærekraftig aktivitet hos bedrifter. Basert på dette kan man gi et tall på hvor stor del av bedriften som defineres som bærekraftig, sier Line Asker.

– For eksempel kan en bedrift være ti prosent bærekraftig og en annen 100 prosent – men det vil også være avhengig av bransje. Typisk vil det bare være selskaper utelukkende jobber med for eksempel fornybar energi eller naturbeskyttelse som vil score 100 prosent. 

De spesifikke kriteriene i taksonomien varierer fra bransje til bransje, men den generelle regelen er at aktiviteter regnes som bærekraftige dersom de bidrar til ett av seks mål: 

  • Begrensning av klimaendringer
  • Klimatilpasning
  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  • Omstilling til en sirkulærøkonomi
  • Forebygging og bekjempelse av forurensing
  • Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

I tillegg til disse kravene må aktiviteten oppfylle minimumskrav til sosiale forhold og styring, som fastsatt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og i ILO-konvensjoner.

Lær mer i vår veiviser om bærekraft og digitalisering.

Må rapportere på bærekraftsrisiko

Parallelt med at EUs taksonomi blir gjeldende i Norge, kommer det også lover som krever ESG-rapportering av alle finansielle institusjoner. Med de nye reglene vil man for de aller fleste finanstransaksjoner – inklusive lån – måtte oppgi ESG-risiko. 

– I praksis betyr dette at bankene må kreve dokumentasjon på bærekraftrisiko når de deler ut lån. I ytterste konsekvens betyr det at man kan få dyrere fiansieringsbetingelser dersom man scorer dårlig på ESG-skalaen, sier Asker. 

Hva innebærer en slik «bærekraftsrisiko»?

– På den ene siden handler det hvorvidt driften er utsatt for risiko direkte relatert til klimaendringer – altså om den er spesielt utsatt for skade ved ekstremvær og flom og lignende. Men det mest relevante dreier seg om såkalt overgangsrisiko knyttet til klima: altså hvorvidt bedriften tilbyr noe som markedet kanskje ikke vil ha i fremtiden fordi det ikke er forenlig med kutt i klimagassutslipp. Dette innebærer både endring i etterspørsel og risikoen for at kommende lovkrav til bærekraft og klimagassutslipp vil påvirke bedriften, sier hun. 

– Med forbehold om at alle bedrifter er forskjellige, ville jeg nok tro dette med klimarisiko er det viktigste å sette seg inn i for de fleste. Det burde alle bedrifter gjøre, store som små. De strenge rapporteringskravene som kommer via EU-lovgiving vil som sagt ramme de største i første omgang, men det vil nok etter hvert påvirke de mindre også, legger hun til. 

EUs taksonomi og meg

– I første omgang vil taksonomiens rapporteringskrav gjelde for store børsnoterte selskap med over 500 ansatte. Disse må rapportere på hvor stor andel av bedriften – både i form av inntekter, investeringer og kostnader – som er grønn i henhold til taksonomien. Om et par år vil også andre store selskap omfattes av dette rapporteringskravet, sier Line Asker.

Men har dette også noe å si for mindre bedrifter? 

For store bedrifter vil taksonomien kunne få konsekvenser i form av bedre eller dårligere finansieringsbetingelser. Men taksonomien vil også kunne få konsekvenser for bedrifters omdømme, fordi det blir mer synlig hvilke bedrifter som er bærekraftige og ikke. Det har igjen konsekvenser for mindre bedrifter. Jeg tror at hvis du skal vinne anbud eller kontrakter opp mot store bedrifter, vil de ønske å benytte seg av de mest bærekraftige underleverandørene. 

– På finansieringssiden er det ikke sånn at bankene over natten skal slutte å låne ut til bedrifter som ikke er «grønne» ut i fra EUs taksonomi – da ville plutselig 90 prosent av alle bedrifter stått uten finansiering. Men på lang sikt er det nok slik at man kan gå glipp av gunstigere betingelser hvis man scorer dårlig på EUs taksonomi, sier hun. 

Slik ruster du deg for bærekraftskravene

Askers råd er at små og mellomstore bedrifter altså ikke trenger å miste nattesøvnen grunnet manglende bærekraftinnsats med en gang – men at det likevel lønner seg å sette seg inn bærekraftsrapportering og -krav først som sist. 

– Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å venne seg til å tenke bærekraftsrisiko i alt man gjør. Det handler om å gjøre seg kjent med hva de viktigste problemstillingene for deg og din bransje er – og hvordan man rapporterer på det. Det er veldig mange steder å begynne, det kan være så enkelt som å spørre seg hvor energieffektivt og miljøvennlig kontoret eller fabrikken er, sier hun. 

– Det handler rett og slett om at man må ta på alvor at bærekraftprofil er en risiko på linje med alle andre risikoer man står ovenfor som bedrift, legger hun til. 

Og hvem vet – kanskje bedrifter med digital kompetanse kan benytte anledningen til å kapre markedsandeler. 

– Det blir jo et voldsomt behov for gode, enkle digitale verktøy for å rapportere og måle på bærekraft. Her er det gode forretningsmuligheter for IT-industrien, og noen miljøer er allerede godt i gang, avslutter hun.

I dette kurset lærer du hvordan din bedrift kan jobbe bedre med bærekraft:

Veiviser

Bærekraft & digitalisering

Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.

405 Moduler0% Fullført