Twin transition: Dette må du vite om grønn og digital omstilling
Det grønne skiftet i både byggenæringen og samfunnet generelt drives av digitalisering. Men den doble omstillingen rommer også mye mer. Vi spurte to forskere om hva begrepet twin transition innebærer:
I 2021 åpnet et helt moderne kontorbygg i Kristian Augusts gate i Oslo. Men å kalle det nytt, er ikke helt presist.
Her finner du nemlig betongelementer hentet fra det gamle regjeringskvartalet. Vinduene er fra skolebygg, flisene er fra restlagre og vasker og doer fra andre revne bygg.
Materialene er fysiske. Men når det kommer til ombruk i byggenæringen er også sensorteknologi, innsamling av data og digitale systemer en vel så sentral del av byggeprosessen. Materialene må merkes, registreres og spores for å kunne utnyttes.
Norges første storskala ombruksbygg er et tydelig eksempel:
Vi står midt i både et digitalt og et grønt skifte, og disse to kreftene henger uløselig sammen.
Det gjelder ikke bare i byggenæringen, men i hele samfunnet. Denne sammenhengen beskrives gjerne med begrepet twin transition, eller den doble omstillingen.
Det grønne skiftet gjør teknologi bedre
På den ene siden er digital teknologi og digitale løsninger helt nødvendig for å nå fremtidens klimamål. På den andre siden vil nye bærekraftskrav også bidra til å teknologisk utvikling, forklarer Morten Dæhlen, professor og senterleder ved dScience ved UiO.
– Det grønne skiftet vil pushe teknologi til å bli bedre og ikke minst grønnere.
Han har lang fartstid med å forske på digitalisering, samfunn og særlig hvordan teknologi kan møte globale utfordringer knyttet til klima. Nylig ledet han også en internasjonal rapport om twin transition.
Byggenæringen står for to femtedeler av globale klimautslipp
De siste tiårene har den digitale transformasjonen av samfunnet fundamentalt endret måten vi lever og jobber på. Denne omstillingen er på ingen måte over. Digitale teknologier som kunstig intelligens og avansert utnyttelse av data vil snu hverdagen vår opp ned også i tiårene som kommer.
Samtidig står vi midt i en annen, men vel så dramatisk, omstilling: Det grønne skiftet.
Blant annet i byggenæringen, som faktisk står for to femtedeler av alle klimagassutslipp på verdensbasis, er det tydelig at det ene ikke kan skje uten det andre.
For å lykkes med å kutte utslippene, er en helt avhengig av bedre utnyttelse av ressurser, inkludert det som på mange måter er den mest verdifulle ressursen av dem alle – data.
Former ulike deler av samfunnet – men henger sammen
Å nå globale klimamål, senke utslipp, redusere forbruk og bevare naturressurser krever store grep som påvirker alt fra hva vi spiser, hvordan vi forflytter oss til hvordan bedrifter tjener penger.
– På hver sin måte har den grønne og den digitale omstillingen forgreininger i alle deler av samfunnet. Men det betyr ikke at de er separate skifter. De henger sammen, sier Dæhlen.
Han peker altså på at det er gjensidigheten i den doble omstillingen, som ligger til grunn for begrepet:
– Twin transition handler om dynamikken mellom den digitale og den grønne omstillingen, hvordan disse skiftene påvirker hverandre og mulighetene for hvordan de kan kombineres, sier han.
Som smarte byer. Eller elektriske kjøretøy, proppfulle av sensorer. Du har 3D-printing av betong og maskinlæringsmodeller som brukes til å forutsi energiforbruk og optimalisere fornybar energiproduksjon.
Dette er bare noen eksempler på bærekraftig teknologi og grønn, digital innovasjon.
Vil ikke oversette det som «tvillingtransformasjon»
De engelskspråklige kaller det altså twin transition. Men å oversette begrepet til tvillingtransformasjon blir likevel feil, ifølge Dæhlen:
– Det kan misforstås. For de er på ingen måte like og speiler ikke hverandre. Ordet kommer av at det er en dobbel omstilling. De pågår samtidig og påvirker hverandre.
– For eksempel har vi kommet mye lenger i det digitale skiftet enn i det grønne. Omstillingene må behandles ulikt og gir ulike gevinster, legger han til.
Et annet viktig aspekt ved twin transition er at digital teknologi i seg selv må bli grønnere. Datasentrene og energiforbruket som ligger bak verdens digitale infrastruktur står for omtrent 10 prosent av all energikonsum i verden.
Å sørge for at internett, skytjenester og lagring av data blir mer bærekraftig, er en helt sentral del av den doble omstillingen.
EU er toneangivende
Det er i stor grad EU som står bak begrepet twin transition. De har vært toneangivende med lover, reguleringer og rammeverk innen både bærekraft og digital teknologi.
For næringslivet har dette særlig fått utslag i nye krav om rapporteringer og standarder knyttet til bærekraft, og regelverk for bruk av digitale systemer, data og personopplysninger som GDPR.
– For å nå kravene fra EU, må virksomheter bli bedre på å måle, dokumentere og ta avgjørelser basert på data, mener Dæhlen.
Derfor har mange virksomheter i dag strategier for både digitalisering og bærekraft.
– Det å se disse i sammenheng, og ikke som to ulike strategier, er viktig for å lykkes, legger han til.
Twin transition i byggenæringen
Blant næringene som i aller størst grad må forholde seg til den doble omstillingen er byggenæringen.
Sektoren står for omtrent 40 prosent av globale klimagassutslipp. Det tallet er annerledes i både Norge og Europa, men det er fortsatt tydelig at næringen står overfor en rekke utfordringer:
– Materialer som stål og betong er enorme kilder til CO2-utslipp. I tillegg genererer bygging mye emballasje, avfall og ubrukt materiale, sier Reidar Gjersvik, forskningsdirektør i SINTEF.
Det sier seg selv at fysiske bestanddeler som byggmasse – og måten det bygges på – ikke bare kan digitaliseres.
Men ved hjelp av digitale verktøy kan man effektivisere og optimalisere for mer bærekraftig ressursbruk. Dataanalyse, kunstig intelligens og automatiserte styringssystemer kan optimalisere materialvalg, forutsi avfallsstrømmer og foreslå tiltak for bedre logistikk av alt av arbeidstimer til bruk av anleggsmaskiner.
– Vi må bygge med mindre ressurser, og bygg må driftes på en mer miljøvennlig måte. Å finne løsninger på dette er byggenæringen veldig opptatt av, forklarer Gjersvik.
Kunstig intelligens og digitale tvillinger
Gjersvik nevner det Fredrikstad-baserte oppstartsselskapet Spacio, som et godt eksempel på innovasjon i byggenæringen som opererer i den doble omstillingen.
Spacio bruker kunstig intelligens for å simulere designutfordringer i planleggingsfasen av et bygg.
– Programvaren tester ut ulike romløsninger basert på tilgjengelige materialer og spesifikasjoner, slik at man for eksempel slipper å bruke unødvendig tid og ressurser på å undersøke om prosjekteringen er i tråd med kravene, forklarer han.
Et annet eksempel er hvordan Statsbygg lagde en digital tvilling av Operahuset i Oslo for å hente ut oppdatert informasjon og vurdere materialene uten å bevege seg fysisk i bygget.
Bedre samhandling på tvers
Mange av disse løsningene handler altså om samhandling og samarbeid mellom aktører.
Verdikjeden i byggenæringen er kompleks og fragmentert. Den involverer et stort antall parter – byggherre, arkitekter, ingeniører, entreprenører, eiere og brukere – hver med sine krav å forholde seg til.
– Vi må legge til rette for at aktører må spille sammen på en helt annen måte. Byggherre, rådgivere og arkitekter, entreprenører, eiere og brukere må prosjektere, bygge og forvalte i samarbeid. Det er også digitalisering, sier han.
En stor del av dette arbeidet ligger i innsamling, strukturering og deling av data, utvikling av felles standarder og digitale plattformer som muliggjør effektiv utveksling av data på tvers av sektoren.
Gjersvik trekker frem hvordan Bergen kommune i samarbeid med blant annet GK og Mazemap har hatt et prosjekt for å samle inn og lagre byggdata i en datasjø – altså et lagringssystem som tillater lagring av store mengder rådata – som kan utnyttes på tvers av sektorer.
– Store aktører som Statsbygg, Oslo kommune eller Sykehusbygg kunne gjerne gå sammen om å dele data på samme måte. Dette er data som kan brukes til å lage kraftige modeller som kan gi oss innsikter om byggebransjen vi ikke er i nærheten av å ha i dag, sier Gjersvik.
Må tenke nytt
Det er selvfølgelig ikke bare i byggebransjen den doble omstillingen er relevant. Transport, jordbruk og energi er sektorer som er avhengige av å digitaliseres for å kutte i klimautslipp.
– Dette er sektorer hvor det skjer mye. Smarte strømnett, elektriske biler og optimalisering av landbruket bruker data og digitale verktøy for å finne frem til grønne løsninger, sier Gjersvik.
Men det er ikke slik at vi når globale klimamål kun ved å effektivisere.
– Den doble omstillingen reiser en hel rekke grunnleggende spørsmål om hvordan verden fungerer. Husk på at det ikke en gang er 30 år til vi faktisk skal være et tilnærmet nullutslippssamfunn. Det har vi forpliktet oss til, sier Dæhlen.
– Da holder ikke å bare bruke mindre ressurser. På mange områder er vi nødt til å tenke helt nytt. Det gjelder hvordan vi bygger, hvordan vi lever og hvordan vi jobber.
Nettopp derfor er innovasjon, forskning og kompetanse en sentral del av den doble omstillingen.
Ny satsning fra regjeringen
At digital og grønn omstilling ofte nevnes i samme ordelag, ble sist demonstrert i forrige uke, da regjeringen la frem en ny storsatsning på bærekraftig og digital innovasjon.
I forrige uke foreslo regjeringen å sette av 20 millioner kroner til medfinansiering og oppfølging av Nemonoor, som jobber med innovasjon og kompetanse knyttet til anvendt kunstig intelligens og Oceanpolis, som retter seg inn mot hav og kyst.
– Med dette setter Regjeringen kraft på den digitale og grønne omstillingen og bidrar til at flere små og mellomstore bedrifter får økt kompetanse og mulighet for teknologioverføring, sa digitaliseringsministeren Karianne Tung i en uttalelse.
– Det finnes ingen quick fix for det grønne skiftet. Men én ting er klart: Det er ikke mulig uten en langsiktig og ambisiøs satsning på digitalisering på tvers av alle sektorer, avslutter Dæhlen.
