Slik vil Norad gjøre verden til et bedre sted – med verdens beste teknologi
Som nytt medlem i Digital Norway ønsker Norad å lære av de beste, enten det er i Norge eller i utlandet. Dette er kunnskap de igjen vil ta ut i verden – eller hjem igjen til Norge.
– Norads mandat er, kort fortalt, å skape utvikling i utviklingsland. Vi skal bidra til å redusere fattigdom og legge til rette for at de kan nå FNs bærekraftsmål, forteller Bård Vegar Solhjell, direktør i Direktoratet for utviklingssamarbeid – bedre kjent som Norad.
En stadig viktigere nøkkel for å oppnå dette, er ny teknologi – og kunnskap om hvordan denne best kan utnyttes.
– Det gjelder både på bakken i landene der vi opererer, men også internt i vår organisasjon, sier Solhjell.
Når Norad nå går inn som nytt medlem i Digital Norway, er det med et ønske om å lære av andre – men også for å kunne bidra med ny innsikt og kunnskap i et internasjonalt lys.
Handler ikke om hvem man er – men hvor man står
– Vi har cirka 300 ansatte som forvalter rundt 30 milliarder kroner. For at disse pengene skal komme til best mulig anvendelse, er vi avhengige av mest mulig erfaringer og kunnskap. Og det er ikke gitt at denne kun skal komme fra andre aktører i offentlig sektor, sier Solhjell.
Vel så gjerne kan det være at en privat bedrift sitter med store og komplekse oppgaver Norad kunne hatt mye å lære av, påpeker han:
– Kanskje kunne de lært noe av oss? Jeg er mindre opptatt av sektor enn at man står på samme sted i en prosess, der man har noe å hente fra andre for å komme videre. Jeg har inntrykk av Digital Norway som et sted som er laget med læring og deling som formål, med folk som møtes og støtter hverandre på tvers av bransjer og sektorer. Og det har jeg veldig sans for.
Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, sier at hun «rett og slett er skikkelig stolt» av å få Norad inn som nytt medlem:
– Det er så sunt for oss i Norge å få hjelp til å se at land vi glemmer å sammenligne oss med tar syvmilssteg på teknologifronten. De perspektivene er jeg sikker på Norad vil hjelpe oss med å løfte både til privat og offentlig sektor i Norge, sier Dingsør.
– I tillegg er jeg personlig veldig imponert over jobben Norad gjør, og alle de utrolig flinke folkene som jobber der! Jeg gleder meg skikkelig til å bli enda bedre kjent, og legge til rette for erfaringsoverføring på kryss og tvers både fra og til Norad.
Henter impulser fra utlandet
– Vi har alltid vært veldig opptatt av nettverk, kompetanse og læring. Jeg vet ikke hvor mange tusen kopper kaffe som har vært drukket over ulike erfaringsutvekslinger gjennom årene, sier Randi Aalgaard, Digitaliseringsdirektør i Norad.
Også hun ser frem til å kunne diskutere ulike problemstillinger og løsninger med både store og små gjennom nettverket til Digital Norway – på tvers av sektorer:
– Det betyr ikke at vi alle skal gjøre alt likt, men det åpner for at vi kan få nye ideer vi kan bygge videre på. Det er nyttig å bli utfordret utenfor de rammene vi ofte ender med å tenke innenfor. Innovative løsninger og nye partnerskap oppstår gjerne i kjølvannet av nettopp det, sier Aalgaard.
Samtidig gir Norads arbeid unik innsikt i digitaliseringens rolle i utviklingsland. Denne kunnskapen er svært verdifull – ikke bare for andre utviklingsland, men potensielt også for andre aktører her hjemme i Norge. Ved å synliggjøre og dele disse erfaringene og lærdommene, kan Norad slik bidra til en større forståelse av digitaliseringens potensial og utfordringer i en global ramme.
– Jeg håper at vi kan ta med oss litt av dette utenlandsperspektivet inn i Digital Norway, og da ikke bare fra den vestlige verden. Vi er jo mye ute i Det globale sør, og dette kan jo gi en fin mulighet for å utfordre det offentlige Norge ved å vise at det også er andre som får til ting, sier Aalgaard.
– Det er mange spennende ting som skjer, og det er mange måter å løse ulike og like problemer på. Så jeg tenker at dette er en fin ting å ha med inn i dette nettverket, med tanke på deling og læring.
De beste løsningene er ikke alltid norske
I motsetning til aktører som Innovasjon Norge, har ikke Norad som mål å fremme norske løsninger ut i verden.
– Vi har som formål å skape mest mulig utvikling for hver krone. Det vi gjør skal gi effekt på bakken i utviklingsland, ved å skape vekst og sysselsetting der – ikke i Norge, sier Solhjell.
Gjennom arbeidet i Alliansen for digitale fellesgoder (se faktaboks nederst i saken) har Norad evnet å koble seg på svært gode teknologimiljøer på tvers av kloden.
– Vi har funnet aktører som er veldig gode på å lage offentlig og åpen infrastruktur, som den vi har mye av i Norge – enten det er snakk om digital ID, betalingsløsninger, tjenester for utbetaling og så videre. Dette er supereffektive måter å skape, utvikle og bygge samfunn på – og da aller helst basert på åpne løsninger, sier Solhjell.
– Selv om vi er langt framme i Norden på mange måter, også innenfor teknologi, er det ikke sånn at det ikke skjer spennende ting på denne fronten andre steder i verden, sier han – og trekker fram en nylig reise han hadde til India.
– Det er som å være i flere århundrer samtidig. Det er det landet i verden som har flest ekstreme fattige, men så har du også noen av de meste avanserte teknologimiljøene jeg har vært borti. Da jeg var i Bangalore, imponerte det meg mer enn det jeg har opplevd i San Francisco. De har et kolossalt innovativt og søkende teknologimiljø, som også er mer internasjonalt orientert.
For Norad er dette miljøet også ekstra relevant, ettersom India selv har gjort den reisen mange andre utviklingsland må gjøre.
– De har gått fra å ha hundrevis av millioner mennesker uten en egen identitet, til at de nå har en digital identitet rullet ut for alle – med massevis av tjenester oppå det. Dette gir jo en mulighet for andre utviklingsland til å ta snarveier i sin egen utvikling. Og det er mye mer imponerende og nyttig at India selv kommer og forteller om dette, enn at Norge og USA skal gjøre det, sier Solhjell.
– Også vi i Norge har mye å lære fra land som Ukraina, India, Kina og andre land i Asia. De har mange teknologiske løsninger og ting på et nivå som det er relevant for mange i Norge å lære av å se på.
Dette resonnerer godt hos Liv Dingsør i Digital Norway:
– Vi utfordrer alltid våre eiere og medlemmer til å tenke nytt sammen. Noe av det jeg ser frem til å diskutere med Norad er om det kan være spennende mekanismer å utforske som kan tilrettelegge for at også norske teknologi- og forskningsmiljøer som bør ha gode løsninger for globale markeder kan henge mer på og med Norad ut i verden – og skape vekst lokalt. Det gjøres litt i dag – men kanskje det kan skapes flere vinn-vinn-partnerskap?
Å finne de beste, krever de beste
I arbeidet med å identifisere og implementere de meste effektive digitale løsningene verden rundt, kombineres forskning, lokal innsikt, pilotprosjekter og tett samarbeid med både internasjonale og lokale eksperter.
Denne kompleksiteten krever igjen et høyt nivå av intern kunnskap i Norad. For hvordan skal du klare å finne de beste løsningene internasjonalt, i et marked i konstant bevegelse og utvikling, om du selv ikke er helt fremme i skoene?
– Norad er en ekstrem kunnskapsorganisasjon. Vi er rett og slett avhengig av å ha det fremste kompetansemiljøet og de mest erfarne ekspertene for å sette penger i arbeid på en god måte. I økende grad tror jeg dette også gjelder innenfor teknologi, sier Solhjell.
Han trekker fram et mye internt brukt slagord i Norad, «fakta har makta»:
– Det er en måte å vise, både i det vi gjør på bistand men også internt, at vi systematisk skal bruke kunnskap om hva som virker og ikke virker, slik at vi bruker penger på det vi skal. Men jeg synes også vi skal anvende dette på teknologi, altså at vi prøver å ha en kunnskapsbasert tilnærming til å ta i bruk digitale verktøy og investere i de mulighetene det kan gi å bruke det i organisasjonen vår, sier Solhjell – før han legger lista høyt:
– På de områdene vi jobber med nå, har vi et enormt potensial for å ta i bruk teknologi på nye måter. Så mitt siktemål er å bli en ledende statlig teknologiorganisasjon, rett og slett fordi det er nyttig for oss. Der man før kjøpte teknologi som hyllevare, er det i dag veldig lett å se at det må være en del av nøkkelkompetansen i organisasjonen.
Også digitaliseringsdirektøren stiller seg helhjertet bak dette:
– Dette er jo noe av det viktigste vi gjør fremover. Det er nettopp organisasjons- og kompetanseutvikling som gjør oss i stand til å ta i bruk teknologien for å få til de tingene vi trenger, og nå målene våre. I all denne kompetanseøkingen må vi også tenke nytt, ellers tror jeg rett og slett ikke at vi vil lykkes, sier Aalgaard.
– Det er en fin måte å leve som en lærer: Hvis vi lager ting eller skal få til ting i egen organisasjon, må vi også prøve å fylle disse prinsippene over til de digitale fellesgodene – slik at vi kan være med å bidra der.
Store fordeler med kunstig intelligens
I motsetning til det mange forbinder med offentlig sektor, er ikke arbeidsflyten i Norad preget av mange rutinemessige, standardiserte og regelstyrte ordninger.
– Vi er egentlig stikk motsatte av det. Og det er egentlig ikke så veldig mange vi må forholde oss til, sier Solhjell.
– Men til gjengjeld er vi borti enorme mengder tekst, med veldig mye tolkning og vurderinger. I teorien er det nesten ingen grenser for hvor mye informasjon du kan finne om de tingene og prosjektene vi jobber med, på et utall språk.
For Norad var det dermed ikke så mye å hente i det Solhjell beskriver som «den første digitaliseringsbølgen», som mest handlet om å lage gode digitale løsninger for rutinemessige operasjoner.
– Men det som nå finner sted i den neste bølgen, med kunstig intelligens, tror jeg er superrelevant for oss, sier Solhjell.
Han trekker fram hvordan komplekse tekster kan bli oppsummert eller oversatt ved hjelp av KI, eller informasjon som kan innhentes i forbindelse med de mange søknadsprosessene Norad er involvert i.
– Dette er bruksområder for KI som kan frigjøre tid, som da heller kan bli brukt bedre i kvalitetsdimensjonen av prosessene våre. Jeg er ikke i tvil om at gjort riktig, så kan vi høste betydelige produktivitetsgevinster gjennom bruk av KI, sier Solhjell.
Norad har nå en gruppe som jobber med å undersøke mulighetene ved bruk av KI.
– Vi tester mye rundt om på huset, for eksempel med ChatGPT. Og så har jeg jo veldig lyst til å ta i bruk Copilot ordentlig nå som den rulles ut. Det at du trygt kan bruke kunstig intelligens på intern data, og slik få hjelp med alt fra oppsummeringer til referater, er noe jeg ser for meg at vi kan dra stor nytte av, sier Solhjell.
God timing for ny plattform
For Norad er timingen på alt som nå skjer rundt kunstig intelligens i tillegg svært god:
– I mange år har vi hatt felles IKT-plattform med UD. Men når de nå migrerer over på en felles plattform med departementene, skal vi ha vår egen – noe som gir en mye kortere vei til nye utviklingsmuligheter med færre avhengigheter. Dette gir oss langt større rom for å skape løsninger som passer best for akkurat vår virksomhet, og kan bruke disse til å øke kvalitet og effektivisering – blant annet ved bruk av nettopp kunstig intelligens, sier Solhjell.
I denne fasen er det ifølge Norad-direktøren også veldig fint å komme tettere på Digital Norways nettverk, for slik å utveksle erfaringer med andre som er langt framme i bruken av KI.
– Akkurat her tror jeg ikke det nødvendigvis er teknologien i seg selv som er vanskeligst, men hvordan du og dine ansatte faktisk utnytter den i egen virksomhet, sier Solhjell og legger til:
– Så i den grad dette intervjuet skulle være en kontaktannonse, så retter den seg mot andre som også er litt i tidligfase og har har komplekse, tekstbaserte virksomheter. De er det interessant for oss å være i dialog med!
Frem til den nye dataplattformen er på plass og kjører i skyen rundt påske til neste år, vil Norad bruke tiden på å samle sammen og strukturere informasjonen de sitter på, og lage en datastrategi.
– Slik sikrer vi et godt grunnlag for å bygge videre på all informasjonen vi sitter på, med oversikt over data vi har og data vi trenger. Det gjør det mye lettere å prøve og feile på jakt etter gode løsninger, sier Aalgaard.
For digitaliseringsdirektøren er det altså mye å glede seg til i det kommende året:
– Jeg tenker at det skjer så mye spennende i Norad nå, at det er litt sånn «the place to be». Det er nye oppgaver, ny teknologi og nye muligheter – med en ny plattform i bunn. Nå har vi virkelig muligheten til å blomstre, med ansatte som får være med på både en digital utvikling OG redde verden. Det kan liksom ikke bli bedre, tenker jeg.
Fakta: Digitale fellesgoder
Digitale fellesgoder er åpne digitale løsninger som bidrar til bærekraftig utvikling og ikke gjør skade. Ved å bygge åpenhet inn i designet av digitale løsninger styrkes lands digitale selvråderett slik at de har regien på sin digitale utvikling, uten bindinger til leverandører eller andre land. Denne modellen for digitalisering skalerer effektivt, reduserer fragmentering og gjør bistanden og lands egeninvesteringer mer kostnadseffektive.
Alliansen for digitale fellesgoder ble opprettet i 2019 på anbefaling fra FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid. De fire grunnleggerne var Norge, UNICEF, Sierra Leone og den indiske tenketanken iSPIRT. Senere har UNDP og Tyskland kommet til som medstiftere. Alliansen er i sterk vekst og har per desember 2023 til sammen 40 medlemmer som består av land, FN-organisasjoner, filantropiske stiftelser og ideelle organisasjoner.
Digital offentlig infrastruktur har vokst frem som et sentralt begrep i det internasjonale samarbeidet. Norge har gått sammen med en rekke andre land om en internasjonal kampanje for digital offentlig infrastruktur («50-in-5»-kampanjen). Digitaliseringsdirektoratet implementerer Altinn 3.0 som et digitalt fellesgode og gjør løsningen tilgjengelig for andre land som ønsker å lære av Norge.
Det internasjonale samarbeidet om digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur representerer en unik samarbeidsmodell, der land kommer sammen på tvers av inntektskategorier og geopolitiske skillelinjer. De beste løsningene utvikles ofte i Norges partnerland i det globale Sør, og samarbeidet gir Norad og Norge tilgang til løsninger og erfaringer som utvikler norsk offentlig forvaltning.
