Slik kom Fønix i gang med kunstig intelligens 

– Kunstig intelligens kommer ikke til å «gå over». Man kan velge å benytte seg av mulighetene som oppstår, men man kan ikke velge bort konsekvensene av teknologien, sier Toril Gogstad, administrerende direktør i Fønix.

Fønix er en bedrift som driver med arbeidslivsinkludering, altså å hjelpe mennesker som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Virksomheten har 150 ansatte og er basert i Sandefjord, men tar oppdrag over hele landet.

Det siste året har Fønix jobbet strukturert med å ruste seg for kunstig intelligens. En helt sentral del av dette arbeidet har vært å bygge kunnskap og kompetanse blant ansatte.

Da snakker hun ikke bare om overflatekunnskap om hva kunstig intelligens kan brukes til, men grunnleggende innsikt i alt fra etiske problemstillinger til hvordan data brukes til å trene opp KI-systemer.

– Uten kompetanse, styres vi av fornektelse, likegyldighet eller frykt. Da kan vi også ende opp med å overdrive risiko, i stedet for å håndtere den, forklarer hun.

Tech-frokost: KI-kompetanse med Equinor og DNB

Ansattes kompetanse på kunstig intelligens (KI) vil på mange områder bli avgjørende for å lykkes fremover. Dette stiller store krav til virksomheten generelt og ledere spesielt.

Denne morgenen skal vi få høre hvordan to av de virkelig store selskapene i Norge, DNB og Equinor, jobber med å styrke KI-kompetansen blant de ansatte.

Les mer og meld deg på her:

Les også

Felles bokprosjekt

Arbeidet startet med at hele styret og lederteamet sammen leste Inga Strümkes bok «Maskiner som tenker». Dette er en lettlest, men grundig innføring i hva kunstig intelligens faktisk er, og hvorfor det er nødvendig å ha et kritisk forhold til det.

– Å lese boken sammen ga oss et felles grunnlag for gode diskusjoner i styret, sier Gogstad.

Med det som utgangspunkt, var det enklere å ta konkrete grep, som å gjøre KI til en del av bedriftens strategi, utarbeide retningslinjer for kunstig intelligens – og legge planer for opplæring.

Fønix har blant annet deltatt på foredraget KI-ABC i regi av Digital Norway og et kurs om informasjonssikkerhet av NTNU Technology Transfer.

– Vi begynte også med å kartlegge egne arbeidsprosesser og se etter helt konkrete måter ansatte kunne dra nytte av ChatGPT, eller andre lignende verktøy, legger hun til.

Les også

Les ogsåHva må du vite om kunstig intelligens i 2023? Vi spurte en KI-forsker

Hva er egentlig data?

I dag har virksomheten etablert en felles kompetanseplattform, hvor de kan diskutere problemstillinger, snakke om bruksområder og hjelpe hverandre med å utvikle og ta i bruk løsninger.

– Mange av diskusjonene handler om informasjonssikkerhet og håndtering av persondata, forklarer hun, og trekker frem et eksempel:

Suksesshistorier som deles i medier eller på nettsider, deles alltid med samtykke. Samtidig er det viktig å huske på at disse historiene blir til data som kan brukes til å trene KI-systemer.

– Vi må ha et kritisk forhold til hva det betyr å få merkelapper som «jobbsøker» eller «utenfor arbeidslivet» knyttet til navnet sitt på internett i den kunstige intelligensens tidsalder. Det er et ansvar vi har, sier direktøren.

Er brukeren i takknemlighetsgjeld fordi de har fått jobb? Er maktbalansen for skjev til at samtykke blir etisk forsvarlig?

– Dette er også KI-kompetanse. Derfor har vi endret vår bruk av samtykke, legger hun til.

Simulerer jobbintervjuer

Fønix har allerede så smått begynt å høste av KI-gevinstene fra frøene de har sådd.

Før i tiden var det for eksempel vanlig å bruke tolk når man jobbet med fremmedspråklige arbeidssøkere og kursdeltakere. I dag er dette erstattet av KI-drevne oversettelsesprogrammer.

De bruker dessuten kunstig intelligens til å lage undervisningsopplegg for spesifikke bedrifter og tilpasse innholdet til enkelte elevers nivå.

– ChatGPT brukes til å lage opplegg for undervisning og til å forenkle språket, spesielt for de som ikke er så sterke i norsk, sier hun – og understreker at dette alltid må vurderes kritisk, sier Gogstad.

Vel så interessant er det at verktøyet brukes til å trene på jobbsøking. Brukere kan simulere jobbintervjuer, får hjelp til å sette ord på egen kompetanse og formulere CV-er, for å nevne noe.

– Det er veldig spennende, legger hun til.

Fra ullent til trygt

Gogstad understreker at det har vært viktig å bygge holdninger og bygge grunnleggende kompetanse fra et tidlig stadium, både hos ansatte og i styret.

– Dette bidrar til å flytte kunstig intelligens fra noe som er litt ullent og uangripelig, til å være trygt og håndterlig. På den måten kan vi støtte opp under kreativitet, nysgjerrighet og evne til å se muligheter – som er helt avgjørende for å kunne lykkes med teknologien.

– Teknologi og tekniske løsninger er ikke vårt felt. Men når vi forstår hvordan vi påvirkes av teknologien, så blir vi bedre fagpersoner – og kan som et biprodukt av det levere bedre tjenester til våre kunder og brukere, avslutter hun.