Slik kom Fønix i gang med kunstig intelligens
Les om hvordan bedriften Fønix har jobbet strukturert med å bygge kunnskap og kompetanse om kunstig intelligens internt i virksomheten.
– Kunstig intelligens kommer ikke til å «gå over». Man kan velge å benytte seg av mulighetene som oppstår, men man kan ikke velge bort konsekvensene av teknologien, sier Toril Gogstad, administrerende direktør i Fønix.
Fønix er en bedrift som driver med arbeidslivsinkludering, altså å hjelpe mennesker som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Virksomheten har 150 ansatte og er basert i Sandefjord, men tar oppdrag over hele landet.
Det siste året har Fønix jobbet strukturert med å ruste seg for kunstig intelligens. En helt sentral del av dette arbeidet har vært å bygge kunnskap og kompetanse blant ansatte.
Da snakker hun ikke bare om overflatekunnskap om hva kunstig intelligens kan brukes til, men grunnleggende innsikt i alt fra etiske problemstillinger til hvordan data brukes til å trene opp KI-systemer.
– Uten kompetanse, styres vi av fornektelse, likegyldighet eller frykt. Da kan vi også ende opp med å overdrive risiko, i stedet for å håndtere den, forklarer hun.
Tech-frokost: KI-kompetanse med Equinor og DNB
Ansattes kompetanse på kunstig intelligens (KI) vil på mange områder bli avgjørende for å lykkes fremover. Dette stiller store krav til virksomheten generelt og ledere spesielt.
Denne morgenen skal vi få høre hvordan to av de virkelig store selskapene i Norge, DNB og Equinor, jobber med å styrke KI-kompetansen blant de ansatte.
Les mer og meld deg på her:
Felles bokprosjekt
Arbeidet startet med at hele styret og lederteamet sammen leste Inga Strümkes bok «Maskiner som tenker». Dette er en lettlest, men grundig innføring i hva kunstig intelligens faktisk er, og hvorfor det er nødvendig å ha et kritisk forhold til det.
– Å lese boken sammen ga oss et felles grunnlag for gode diskusjoner i styret, sier Gogstad.
Med det som utgangspunkt, var det enklere å ta konkrete grep, som å gjøre KI til en del av bedriftens strategi, utarbeide retningslinjer for kunstig intelligens – og legge planer for opplæring.
Fønix har blant annet deltatt på foredraget KI-ABC i regi av Digital Norway og et kurs om informasjonssikkerhet av NTNU Technology Transfer.
– Vi begynte også med å kartlegge egne arbeidsprosesser og se etter helt konkrete måter ansatte kunne dra nytte av ChatGPT, eller andre lignende verktøy, legger hun til.
Hva er egentlig data?
I dag har virksomheten etablert en felles kompetanseplattform, hvor de kan diskutere problemstillinger, snakke om bruksområder og hjelpe hverandre med å utvikle og ta i bruk løsninger.
– Mange av diskusjonene handler om informasjonssikkerhet og håndtering av persondata, forklarer hun, og trekker frem et eksempel:
Suksesshistorier som deles i medier eller på nettsider, deles alltid med samtykke. Samtidig er det viktig å huske på at disse historiene blir til data som kan brukes til å trene KI-systemer.
– Vi må ha et kritisk forhold til hva det betyr å få merkelapper som «jobbsøker» eller «utenfor arbeidslivet» knyttet til navnet sitt på internett i den kunstige intelligensens tidsalder. Det er et ansvar vi har, sier direktøren.
Er brukeren i takknemlighetsgjeld fordi de har fått jobb? Er maktbalansen for skjev til at samtykke blir etisk forsvarlig?
– Dette er også KI-kompetanse. Derfor har vi endret vår bruk av samtykke, legger hun til.
Simulerer jobbintervjuer
Fønix har allerede så smått begynt å høste av KI-gevinstene fra frøene de har sådd.
Før i tiden var det for eksempel vanlig å bruke tolk når man jobbet med fremmedspråklige arbeidssøkere og kursdeltakere. I dag er dette erstattet av KI-drevne oversettelsesprogrammer.
De bruker dessuten kunstig intelligens til å lage undervisningsopplegg for spesifikke bedrifter og tilpasse innholdet til enkelte elevers nivå.
– ChatGPT brukes til å lage opplegg for undervisning og til å forenkle språket, spesielt for de som ikke er så sterke i norsk, sier hun – og understreker at dette alltid må vurderes kritisk, sier Gogstad.
Vel så interessant er det at verktøyet brukes til å trene på jobbsøking. Brukere kan simulere jobbintervjuer, får hjelp til å sette ord på egen kompetanse og formulere CV-er, for å nevne noe.
– Det er veldig spennende, legger hun til.
Fra ullent til trygt
Gogstad understreker at det har vært viktig å bygge holdninger og bygge grunnleggende kompetanse fra et tidlig stadium, både hos ansatte og i styret.
– Dette bidrar til å flytte kunstig intelligens fra noe som er litt ullent og uangripelig, til å være trygt og håndterlig. På den måten kan vi støtte opp under kreativitet, nysgjerrighet og evne til å se muligheter – som er helt avgjørende for å kunne lykkes med teknologien.
– Teknologi og tekniske løsninger er ikke vårt felt. Men når vi forstår hvordan vi påvirkes av teknologien, så blir vi bedre fagpersoner – og kan som et biprodukt av det levere bedre tjenester til våre kunder og brukere, avslutter hun.
