KI-verktøyet Klara skal få flere ut i jobb: – Potensial for stor samfunnsøkonomisk gevinst

Kan et KI-basert matchmaking-verktøy bidra til å løse noen av velferdsstatens største utfordringer?

Det mener Modolf Moen, digitalisering- og kommunikasjonssjef i bransjeforeningen Arbeid og Inkludering.

– To av vår tids største samfunnsutfordringer er det store utenforskapet og mangel på arbeidskraft, sier Moen.

I Norge står 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor det ordinære arbeidslivet, viser tall fra Nav. Samtidig har omtrent 6 av 10 bedrifter et udekket kompetansebehov, ifølge NHO.

– Dette er utfordringer kunstig intelligens kan bidra til å løse.

Selvutviklet KI-verktøy

Bransjeforeningen Arbeid og Inkludering består av syv ansatte. Ingen av disse er tradisjonelle IT-ressurser. Likevel er de i ferd med å rulle ut et ambisiøst, selvutviklet KI-verktøy, som svarer opp store behov blant sine medlemsbedrifter.

– Det er egentlig ganske utrolig hva domeneeksperter uten teknologisk bakgrunn kan få til i dag, sier Moen.

Verktøyet det er snakk om heter Klara.ai.

Enkelt fortalt er Klara.ai en KI-plattform for inkluderingsbedrifter og jobbveiledere, altså de som hjelper dem utenfor det ordinære yrkeslivet inn i jobb.

Verktøyet henter data om arbeidsmarkedet og utdanninger fra kilder som Nav, Brønnøysundregistrene, SSB og NHO.

– Først utviklet vi Klara.ai for å hente og filtrere eksterne data, for å gi veilederen raskere oversikt og høyere treffsikkerhet i arbeidsgiverdialogen, sier Christine Schaanning, fagsjef i Arbeid og Inkludering.

– Nå ser vi at Klara.ai også vil gi noe tilbake: en voksende mengde strukturerte data som forteller oss hva som faktisk fungerer i praksis. Dette gir oss en ny forpliktelse. Klara må ikke bare være et KI-verktøy. Den må også bli en forvaltet kunnskapsbase, en infrastruktur for læring, forbedring og faglig utvikling.

Matcher arbeidsgivere og arbeidstakere

I utgangspunktet begynte Klara som en rendyrket KI-assistent, utviklet i ChatGPT sitt miljø. Den fungerte som en klassisk chatbot, som jobbveiledere kunne bruke for å bygge arbeidsflyter, finne relevante stillingsannonser og analysere arbeidsmarkedstrender.

Nå er imidlertid Klara hentet ut som en frittstående applikasjon med flere funksjonaliteter, også for arbeidsgivere.

– I Klara.ai skal arbeidsgiver få mulighet til å legge inn en bestilling på et oppdrag de ønsker å få løst. Så oversetter Klara oppdraget til noen ferdigdefinerte oppgaver som matches mot kandidater i databasen, forklarer Moen.

God gammeldags matchmaking med andre ord. Slik en del datingplattformer fungerer, men også en teknologi man finner i ulike rekrutteringsverktøy, der arbeidsgiver og arbeidstaker kobles algoritmisk.

– Utfordringen er at det egentlig ikke finnes slike verktøy som er tilpasset inkluderingsbedrifter. De representerer kandidater som ofte mangler tradisjonell kompetanse, men som likevel kan bidra i arbeidslivet.

Fritt for personopplysninger

Med Klara.ai ligger denne tilpasningen til grunn, basert på beregninger og samsvar mellom det arbeidsgiver er ute etter og det arbeidstakerne kan og ønsker å jobbe med.

– I tillegg kommer Klara.ai med agenter som søker etter aktuelle stillingsannonser og bedrifter. På den måten kan jobbveilederen logge på om morgenen og finne to-tre jobber som kan være aktuelle for kandidatene.

En annen sentral del av Klara.ai er at det er fritt for personopplysninger.

– Det eneste du registrerer på kandidaten er oppgaver, grad av motivasjon, interesser og erfaringer. Det er ingenting som er rene CV-opplysninger som kan være med på å identifisere kandidaten.

Store samfunnsøkonomiske gevinster

Fortsatt er Klara.ai i bunn og grunn generativ KI. Det betyr at jobbveiledere kan bruke den til å stille spørsmål, få hjelp til å skrive henvendelser og ta vare på dialog med arbeidsgiver.

– Men det er også bygget inn mye maskinlæring. Etter hvert vil Klara samle opp data og lære. Hva er for eksempel den mest effektive måten å komme i kontakt med arbeidsgiver? Hvilke bransjer er det størst sjanse til å få napp hos?

– Målet er å se om det etter hvert finnes noen mønstre og sannheter for hvordan inkludering kan løses best og mest effektivt, sier Moen.

Gevinstene er flere. På den ene siden handler dette om at ressursene innen arbeidsmarkedstiltak er begrenset. Det er lange ventetider hos inkluderingsbedrifter. Å jobbe mer datadrevet innebærer at man får flere utenfor det ordinære yrkeslivet inn i jobb, uten at det krever ekstra ressurser.

–Det gir en samfunnsøkonomisk gevinst, både ved at vi får mer ut av arbeidsmarkedstiltakene, og ved at næringslivet får tilgang på arbeidskraft som kan avlaste. Når flere tar de enkle, men nødvendige oppgavene, kan fagfolk bruke tiden sin på det de er utdannet til, forklarer han.

Mål om 20 prosent økning

For øyeblikket er Klara.ai i en pilotfase. Det tas i bruk som støtteverktøy blant jobbveiledere hos medlemsbedriftene i Arbeid og Inkludering, mens matchmaking-delen skal rulles ut i pilot for arbeidsgivere i 2026.

Nylig ble det kjent at NHO støtter Klara.ai med 3,8 millioner kroner i utviklingsmidler.

- Vi er svært glade for at NHO velger å gå inn og investere i utviklingen av Klara.ai. Det er en anerkjennelse av at innovasjon innen arbeidsinkludering må skje gjennom konkrete, datadrevne løsninger, sier Schaanning.

– Dette samsvarer for øvrig også tett med NHOs strategier for bærekraftig arbeidsliv og smartere ressursbruk – og viser behovet for verktøy som både effektiviserer og kvalitetssikrer inkluderingsarbeidet i praksis.

Hun sier responsen fra veilederne er at de sparer tid og finner bedrifter de ikke har funnet før.

– Nå er ambisjonen å ha et økosystem av aktive bedrifter og arbeidsgivere som legger inn bestillinger på oppdrag.

Målet er at Klara.ai skal føre til en 20 prosent økning i antall formidlinger, som er fagbegrepet for når man går fra tiltak til jobb.

Utviklet med lavkodeverktøy

Klara er utviklet av de ansatte selv i bransjeforeningen Arbeid og Inkludering. Ikke gjennom tradisjonell programmering, men med hjelp fra lavkodeverktøyet Lovable og GPT-5.

– Klara.ai er i all hovedsak utviklet av bransjeforeningen selv. Underveis har vi dermed også bygget opp viktig digitaliseringskompetanse internt, som gjør oss bedre rustet til å gripe nye muligheter i takt med den raske teknologiske utviklingen, sier Moen.

Han peker på at verktøy for lavkode nå er såpass tilgjengelige at ikke alle trenger store utviklingsteam og enorme budsjetter for å lage noe nyttig.

– Det har skjedd enormt mye. Hvis du er god til å formulere et behov, kan du faktisk løse ganske avanserte digitale oppgaver.

– Viktig å vise frem prososial KI

Han trekker frem viktigheten av det tette samarbeidet med jobbveilederne som har testet, gitt tilbakemeldinger og delt behov.

– Det har vært masse synspunkter og stort engasjement blant våre medlemsbedrifter, noe som har vært helt avgjørende. Vi skal ikke sitte og klekke ut en løsning som vi mener medlemmene våre trenger. Dette må utvikles sammen med dem som faktisk skal bruke det.

For Moen er Klara.ai også et slags motstykke til mye av det KI-debatten handler om.

– Det er mye berettiget kritikk og uro rundt KI. Men det er også viktig å vise at det kan være en akselerator hvis det brukes på riktig vis, bygget på et godt faglig og etisk fundament.

– For meg personlig er det veldig inspirerende å kunne jobbe med noe som viser prososial KI. Vi må heller ikke underslå hvor viktig det er å få opp tempoet i deler av samfunnet som arbeidsmarkedstiltak representerer. Ved å jobbe raskere kan vi hjelpe flere.