– Skal skape tyngdepunktet for kunstig intelligens i Norge

Nytt forskningssenter for kunstig intelligens samler de største aktørene innen både næringsliv og akademia – og baner vei for innovasjonstakten i landet. DigitalNorway har en sentral rolle i dette arbeidet.

I en rekordstor tildelingsrunde har Forskningsrådet delt ut 2,1 milliarder kroner til 22 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Et av dem er Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI), som samler en rekke solide aktører innen kunstig intelligens og stordata – blant disse DigitalNorway.

– Det er svært spennende at så mange sterke partnere nå kan jobbe sammen om å sette en nasjonal AI-satsing på kartet, sier Annita Fjuk i DigitalNorway.

– Det er allerede flere som prøver på dette, men når man nå har fått midler til å gjøre det over åtte år, med aktører fra både næringsliv og akademia, har man et mye sterkere utgangspunkt for å oppnå reell verdiskaping fra kunstig intelligens.

Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI)

  • I tillegg til NTNU og SINTEF, består konsortiet av Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Norsk regnesentral, Telenor ASA, DNB ASA, Schibsted ASA, DNV GL AS, Cognite AS, Trønderenergi AS, Kongsberg Digital AS, Retriever Norge AS, Norsk rikskringkasting AS, Sparebanken 1 SMN og DigitalNorway.
  • Senteret lokaliseres til Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Trondheim og ledes i samarbeid med SINTEF Digital. Senteret vil jobbe tett sammen med den industri-støttede Norwegian Open AI Lab ved NTNU og noen av de sterkeste forskningsgruppene og nettverkene ved universiteter i Europa, USA og Kina.

– KI kan brukes til nær hva som helst

– Det skal ikke drives forskning for forskningens skyld. Her vil man ta opp reelle problemstillinger i arbeids- og næringslivet, som deretter vil være en driver for forskningen. Dermed vil man igjen skape en verdi for næringslivspartnere, samt andre utenfor konsortiet, sier Fjuk.

Formålet med senteret er å «utvikle banebrytende teorier, metoder og teknologier for effektiv og ansvarlig utnyttelse av data-drevet kunstig intelligens i innovative, industrielle løsninger.»

– Først måtte vi ta stilling til om vi ville ha et smalt fokus, eller gå bredt ut. Vi valgte det siste, og tar med CRAI sikte på å skape tyngdepunktet for kunstig intelligens i Norge, sier professor Jon Atle Gulla ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU, som leder det nye senteret.

SENTERLEDER: Professor Jon Atle Gulla ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Foto: NTNU

– Kunstig intelligens er en veldig spesiell teknologi på den måten: Den er generisk, og du kan bruke den til nær hva som helst.

Gulla mener det hadde vært «lettere å skrive en god søknad om støtte» om de hadde snevret seg inn på smalere nisjer, for eksempel personalisering av nyheter i mediesektoren eller digitale tvillinger av oljeplattformer.

– Men vi ser gang på gang at dersom du klarer å skape et godt produkt i én bransje, er det gjerne direkte anvendbart også i andre bransjer. Derfor er vi overbevist om at vi har valgt rett strategi ved å lage et konsortium som spenner på tvers av mange bransjer. Bare du klarer å formulere hva du vil oppnå, kan du med kunstig intelligens skape automatiserte beslutningsprosesser på nær sagt alle felt.

>> Få en gratis innføring i kunstig intelligens på 20 minutter

Kan øke innovasjonstakten

­– Etableringen av CRAI er helt i tråd med de nasjonale strategiske føringer som ble utarbeidet i Digital21-strategien, sier Trond Moengen i DigitalNorway, som ledet arbeidet med strategien. Denne gir klare anbefalinger til regjeringen om hva Norge må gjøre for å ta opp konkurransen med store aktører i land som USA og Kina – og det ble pekt på nettopp behovet for et nasjonale forskningssenter på kunstig intelligens.

– I tillegg til at senteret vil bidra til at generisk KI-kompetanse kan deles på tvers av bransjer og sektorer og dermed øke innovasjonstakten her til lands, håper vi at etableringen av senteret også kan bidra til økt tilgang til og deling av data, sier Moengen og følger opp:

– Det har lenge vært sagt at «data er gull», men det er egentlig organiseringen av data som er gull. I praksis har det vært vanskelig å få tak i nok og riktig data, ettersom så mange har sittet med kortene tett til brystet. Med CRAI er håpet at vi kan skape mekanismer som sikrer anvendbare data i stor skala og oppnå en bedre delingskultur på tvers av forskningsmiljøene og næringslivet, sier Moengen.

Også Gulla er svært fornøyd med den tette koblingen til næringslivet.

– Da kan vi se hvor fokuset deres er, og ikke minst få tilgang på viktig data. Når vi nå har et konsortium, kan vi få tilgang til massive datasett som kan hjelpe oss videre i forskningen – noe som igjen kan hjelpe næringslivet til å bygge nye verktøy og forretningsmodeller.

HÅPER PÅ ØKT DELING AV DATA: Trond Moengen i DigitalNorway. Foto: Johnny Vaet Nordskog

Må øke «forklarbarheten» ved KI

Ifølge professor Gulla er ett av målene til CRAI å bidra til å gjøre arbeidet med kunstig intelligens og innsamling av data transparent for sluttbrukerne.

– Det er fortsatt mange KI-løsninger i dag der du bare får et svar ut, men hvor det mangler en legitimering av hvordan man kom fram til dette svaret – fordi du ikke forstår og får innblikk i grunnlaget for avgjørelsen. For at kunstig intelligens skal kunne tas i bruk bredt i samfunnet, må den derfor ha en stor grad av forklarbarhet, sier Gulla.

Ved å gjøre prosessen mer transparent, blir det også lettere å forstå – og akseptere – grunnlaget for avgjørelsen som blir tatt.

– Dette er noe vi såvidt har sett starten på, men vil bli svært viktig i årene fremover. Det henger også tett sammen med personvernet, sier Gulla og fortsetter.

– Jeg merker det jo selv, når vi holder på med denne teknologien: Resultatene blir bare bedre jo mer data du har. Og da kommer du fort inn i en sånn modus der du tenker «hvordan kan jeg få tak i mer data»? Og plutselig trår du over en grense. Vi må derfor være veldig bevisste på dette under hele prosessen med innsamling av data, og sørge for at vi har de riktige fagfolkene som kan ta de riktige avgjørelsene underveis.

>> LES OGSÅ: Nå blir terskelen enda lavere for nordmenn som vil lære om kunstig intelligens

Bred kompetanseøking

Et annet hinder for kunstig intelligens, ifølge Gulla, er at det fortsatt er en svært kompetansekrevende teknologi:

– Når du først har denne kompetansen, kan du bruke den i mange forskjellige bransjer – men det er ikke gitt at disse bransjene innehar denne kompetansen nå.

Professoren forteller at det i akademiske kretser allerede har bygget seg opp solid kompetanse på feltet. Også enkelte store bedrifter som DNB og Telenor er gode bidragsytere til AI-labben ved NTNU, og har bred erfaring i å jobbe med stipendiater.

Hold deg oppdatert!

Følg DigitalNorway på FacebookTwitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!

– Men nå er vi nødt til å bygge opp et KI-økosystem. Dette er litt av grunnen til at vi ville ha med DigitalNorway også, slik at vi lettere kan bygge opp en arena der deltakerne kan utveksle kunnskap og erfaringer, sier Gulla.

Ifølge Fjuk har også DigitalNorway en klar rolle i å formidle innsikt fra arbeidet i CRAI til en bredere del av norsk næringsliv.

– Vi vet jo at SMBer gjerne ikke har samme kompetansen og ressurser som de større aktørene. Vår jobb blir å dele denne kunnskapen med dem på en lettforståelig måte, så de også kan være med på laget og skape verdi for seg selv – men også jobbe opp mot de store aktørene, sier Fjuk.

Hun får støtte av Gulla:

– Det hadde vært utrolig artig om vi hadde klart å få teknologien ut til bredere masser. Her er det veldig mye som er ugjort. Det er mange nerder som styrer og steller og gjør veldig mye bra på feltet, men det har ikke vært gjort nok for de som skal anvende teknologien i egen forretningsutvikling, og for å øke deres bestillerkompetanse og evne til datadrevet innovasjon. Da trenger de ikke alltid å forstå hvordan teknologien fungerer – det viktigste er at de forstår potensialet i den.

OPTIMISTISK: Annita Fjuk i DigitalNorway. Foto: Johnny Vaet Nordskog

Nye tjenester og ny næring

Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway, er svært glad for den tette koblingen til CRAI – og ønsket om å tilrettelegge for økt verdiskaping i samspillet mellom forskningen og næringslivets behov:

– DigitalNorway fikk en marsjordre i den nasjonale KI-strategien som handlet om «å tilrettelegge for at SMB-er i større grad skal kunne ta i bruk de mulighetene som ligger i KI.» For at vi skal kunne høste gevinster fra data, er det en rekke utfordringer som må adresseres – enten de er tekniske, organisatoriske, kulturelle, kommersielle eller juridiske. Den enkelte bedrift kan ikke løse dette på egen hånd, sier Dingsør.

Hun trekker frem det pågående arbeidet med en Datafabrikk, som skal gjøre dette arbeidet lettere for landets SMB-er.

– Koblingen mellom CRAI og vårt pågående arbeid med en Datafabrikk vil gi SMBer og oppstartsselskaper rask og enkel tilgang på anvendbar data – samt nødvendig kompetanse til å utnytte dette i utviklingen av nye tjenester og ny næring. Dette vil gi økte synergier både for forskningen og næringslivet, avslutter hun.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.