Snart skal KI-kloner lære opp apotekansatte
Kan kunstig intelligens bidra til innovasjon, selv i gjennomregulerte bransjer? Ja, mener det norske legemiddelselskapet Navamedic, så lenge det gjøres ordentlig.
– Vi skal gjøre ting én gang. Det er mottoet. Ikke de samme tingene mange ganger, sier Kathrine Garmborg Andreassen, administrerende direktør i børsyndlingen Navamedic.
Det norske legemiddelselskapet har gjort det stort i det nordiske markedet de siste årene – både innen reseptbelagte legemidler og reseptfrie produkter. Nå har de satt seg et nytt mål: å bli et milliardselskap.
Men for å fortsette å levere på etterspørselen etter gode medisinske produkter, må Navamedic være både innovative og effektive.
– Her spiller kunstig intelligens en viktig rolle, sier hun.
Lager opplæringsvideoer
Kunstig intelligens er nemlig en gevinstvinner når det kommer til gjentakende og manuelle prosesser. Men hvor går egentlig grensen for hva som kan automatiseres?
I «gamle dager» – før språkmodeller satte fart på KI-revolusjonen – ble oppgaver knyttet til kunnskap og kommunikasjon sett på som noe mennesker måtte gjøre på egen hånd. Uansett hvor tidkrevende eller repeterende de var.
Nå begynner derimot stadig flere å tenke annerledes. Blant dem er Navamedic, som eksperimenterer med KI-kloner i forbindelse med opplæring.
Hva er KI-kloner?
Med hjelp fra kunstig intelligens kan man lage digitale kopier av ekte mennesker – basert på et lite sett med treningsdata. Teknologien gjør det mulig å gjenskape både ansiktsmimikk, stemme og væremåte.
Man trenger bare å spille inn én video – deretter kan KI-klonen ta seg av nye versjoner, bare ved at du skriver inn det som skal sies.
I første omgang er det laget en klone av selskapets opplæringsansvarlig – en særlig dyktig formidler, ifølge Andreassen.
– Hensikten er å bruke klonen til produktopplæring for apotekansatte, helsepersonell, interne selgere, men etterhvert også sluttbrukere, sier hun.
Tilpasset lokale forhold
Selv om Navamedic har sin hovedvirksomhet i Norden, er det store forskjeller mellom landene. For eksempel varierer regelverk, praksis og behov og måten man kommuniserer med apotek i Sverige og Finland betydelig.
– Da holder det ikke med et standard opplæringsløp for hele markedet. Innholdet må tilpasses lokale forhold.
Tradisjonelt har Navamedic reist ut og gjennomført opplæring fysisk, ute i apotekene. Det blir raskt ressurskrevende.
Her kommer KI-kloner inn. Navamedic kan lage én grunnvideo, og tilpasse innholdet til ulike språk og ulik praksis.
– Dette gjør det mulig å kommunisere presist på lokale språk og tilpasse innholdet til regulatoriske og kulturelle forskjeller i hvert marked. KI-klonen gjør det enklere å oppnå enhetlig og korrekt formidling.
Planen er å gjøre opplæringsvideoene tilgjengelig på nettsidene på flere ulike språk.
Kloner sentrale ledere
Navamedic eksperimenterer også med KI-kloner av medarbeidere i sentrale lederstillinger, som Andreassen selv og selskapets CFO.
– Det handler om kommunikasjon mot investorer og andre relevante interessenter i markedet, sier Andreassen.
De fleste internasjonale møter foregår riktignok på engelsk, men det kan ofte være en fordel å ha en kort introduksjon på det lokale språket.
Med en KI-klone slipper ledelsen å spille inn mange ulike videoer, men kanskje viktigst: De kan snakke klart og tydelig lokalt ansatte på et fremmedspråk de selv ikke behersker.
Undersøker KI inn mot forretningsutvikling
Arbeidet med KI-kloner inngår i en større strategisk satsing på kunstig intelligens, der målet er å finne bruksområder som styrker virksomheten uten å gå på kompromiss med kvaliteten.
– Vi jobber i en bransje som er gjennomregulert. Derfor leter vi etter måter å bruke kunstig intelligens som forsterker og støtter, men som ikke nødvendigvis utfordrer. Vi skal ikke løpe for fort, men vi skal ha en plan, sier hun.
Dette gjelder blant annet å undersøke hvordan KI-agenter trent på interne data og medisinsk fagspråk kan brukes til å produsere pakningsvedlegg og produktomtaler.
– Vi har ikke noe slingringsmonn for feil her, så dette må være grundig testet og kvalitetssikret før det tas i bruk. Samtidig ser vi at teknologien kan gjøre kommunikasjonen både tydeligere og mer konsistent. På noen områder er det også enklere å kontrollere sammenlignet med menneskelige feil, som gjerne oppstår tilfeldig og uten mønster.
Neste steg handler om å se hvordan KI kan bidra inn mot forretningsutvikling, for eksempel i markedsanalyser mot nye land.
– Vi ser også at dette er noe som kan brukes i forbindelse med bærekraftsrapportering, der det er behov for å samle data, trekke ut nøkkelpunkter og effektivisere rapportskrivingen, forklarer Andreassen.
Må forankres internt
For å lykkes med satsingen har det vært nødvendig å forankre bruken av kunstig intelligens i hele organisasjonen. Det kan nemlig være vanskelig å dukke opp med KI-kloner av ledelsen, om ikke alle i virksomheten allerede er med på at dette er et satsingsområde.
– Vi har jobbet mye med å forankre dette internt, og gjort det tydelig at dette ikke er teknologi som skal erstatte folk, men gjøre dem bedre. Det handler om å tilgjengeliggjøre, ikke fremmedgjøre, sier hun.
– Vi oppfordrer ansatte til å teste, dele erfaringer og bli trygge på verktøyene. Det er ikke meningen at alle skal lage KI-kloner, men de må ha grunnleggende forståelse for teknologien og hvordan den brukes. Det er spesielt viktig i markeder der vi har små team, som i Finland.
