Nord-Norge ikke grønne nok: – Vil få en bratt kurve med tøffere lovkrav

Ragnhild Dalheim Eriksen er bærekraftsansvarlig i Sparebank 1 Nord-Norge. Hun mener det går for sakte med den grønne omstillingen i nord, og at flere virksomheter må få øynene opp for å tenke på risiko i tilknytning til klima og bærekraft. Foto: Marius Fiskum

Det haster med å ta innover seg det grønne skiftet i nord. Det sier Ragnhild Dalheim Eriksen, bærekraftsansvarlig i SpareBank 1 Nord-Norge.  

Uansett hva fremtiden måtte bringe av nasjonale og globale utfordringer, er én ting sikkert: Det grønne skiftet kommer ikke – det er allerede godt i gang. 

Med tallfestede klimamål for 2030 og 2050, har begrepet bærekraft blitt mer konkret og målbart enn noensinne.  

Dermed er det nødvendig å ha kunnskap om hva det vil si å ta bærekraftige valg – både for å møte løpende klimautfordringer og for å omfavne mulighetene som knytter seg til den grønne omstillingen.  

Stiller krav 

Ragnhild Dalheim Eriksen er leder for bærekraft i SpareBank 1 Nord-Norge, som så dagens lys i 1836 – da som Tromsø Sparebank. 

Hun påpeker at arbeid med risiko har vært en sentral del av bankens virksomhet siden starten. 

– Vi har drevet med dette i snart 200 år. Det nye er at klimarisiko stiller helt nye krav til bankens kunder, med store endringer for næringslivet fram mot 2030 og 2050. Det stiller også krav til oss som bank: Vi trenger kunnskap om hvorvidt det vi skal finansiere følger bærekraftstandardene. 

Fakta: Derfor er det viktig å tenke bærekraftrisiko

Hva risikerer du hvis du ikke tar bærekraftsutfordringer på alvor? Hva kan være konsekvensene for virksomheten, på kort og lang sikt? 

Klimaendringene og det grønne skiftet har både direkte og indirekte påvirkning på alle slags virksomheter.

  • Det kan være snakk om å rammes direkte av endringer i klima og miljø – som for eksempel tilgangen på fisk.
  • Eller en risikerer å få dårligere vilkår for lån og finansiering ved ikke å ha bærekraftrapporteringen på stell.
  • Enda flere variabler en kan påvirkes av er for eksempel CO2-prising, klimapolitikk, omdømme, kundepreferanser og ny teknologi. 

Hva er det du risikerer spesifikt i din virksomhet og din bransje? Det er noe alle bør ta på alvor, råder Ragnhild Dalheim Eriksen. 

Med stadig flere og strengere lovkrav og direktiver, både nasjonalt og internasjonalt, er det ikke lenger mulig å velge om man skal være med på den grønne omstillingen. I denne prosessen er bank- og finansnæringen en viktig pådriver, sier Dalheim Eriksen. 

– Bankene spiller en utrolig viktig rolle, både fordi vi er tett på kundene og kan stille spørsmål som gjør at de kommer i gang, og fordi vi skaper insentiver for å bli med på omstillingen. Vi vet mye om hvilke krav som vil komme, og slik kan vi hjelpe bedrifter med å senke klimarisikoen. 

Nord-Norge henger bakpå

Til tross for at stadig flere tvinges til å forholde seg til det grønne skiftet, går det fortsatt for sakte i landsdelen, ifølge bærekraftsjefen. Blant annet sier 41 prosent av respondentene fra nordnorsk næringsliv at klimarisiko ikke har betydning for deres strategiske arbeid.  

– Analyser viser at Nord-Norge har kommet kort når det gjelder omstilling, og at en stor del av næringslivet i nord ikke har tatt innover seg klimarisiko i sitt strategiske arbeid. Disse vil få en bratt kurve når tøffere lovkrav tvinger fram endring.  

Blant bransjene som allerede må etterleve strenge krav, finner vi bygg og anlegg og havbruksnæringen, sier Ragnhild Dalheim Eriksen. 

– Det knytter seg en rekke krav til offentlige anbudsrunder, fra utslipp til gjenbruksgrad. Havbruksnæringen pleide å være en miljøversting, men er blant bransjene som har jobbet mest med å rapportere på flere parametre innen bærekraft, blant annet elektrifisering og sertifisering, sier Dalheim Eriksen.

Hun mener likevel det er rom for forbedring i begge bransjene.

– I tillegg er næringseiendom veldig interessant og attraktivt for finansbransjen, med store verdier involvert – ikke minst de største byggene. Men de har hatt en utfordring med å sette seg inn i europeiske krav til bærekraft. Hvis de vil ha tilgang til bedre lån, haster det med å gjøre det.  

Fakta: Disse nye kravene møter bransjene

Havbruk

– Innen havbruk har en allerede jobbet godt med dette i flere år og de rapporterer allerede på mange bærekraftsparameter, sier Dalheim Eriksen. 

– I fremtiden vil det stilles enda strengere krav til miljøsertifisering, elektrifisering, bruk av bærekraftig fiskefôr og å minske utslipp i forbindelse med transport – rett og slett et større fokus på hele verdikjeden til bransjen. 

Bygg og anlegg

– Når det gjelder bygg og anlegg er det økt fokus på resirkuleringsgraden, elektriske kjøretøy og ny teknologi. Det er også et stort fokus på arbeidstakerrettigheter gjennom innføring av Åpenhetsloven, som også treffer denne bransjen.

– Dette vil de måtte ha kontroll på for å vinne offentlige anbud, og for å være aktuelle for både offentlig og private innkjøpsprosesser.

Pisk og gulrot 

Til syvende og sist er det en kombinasjon av pisk og gulrot som vil kunne sette fart i det grønne skiftet nordpå, mener Ragnhild Dalheim Eriksen. 

– Det er viktig å forstå at risikovurdering er nødt til å innebære klimarisiko. Vi låner ikke ut penger hvis ikke god risikostyring er på plass. Samtidig ligger det store forretningsmuligheter i den grønne omstillingen og investeringene mange bedrifter skal gjøre i årene framover. 

– Det er essensielt at vi som bank og rådgivere stiller strenge krav, også for vår egen fremtidige eksistens. En ting er jo at ingen vil bli kjent som «den brune banken», men enda viktigere er det at en slik forretningsmodell aldri vil kunne vare i 200 år til, sier Dalheim Eriksen.

Lær mer om bærekraft – besøk vår temaside:

Tema

Bærekraft

Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.