– KI er en stor del av ingeniørers hverdag
De driver med objektgjenkjenning, smarte chatboter og KI-generert geometri. Nå ruster landets rådgivende ingeniører seg for fremtiden – sammen med Digital Norway.
Se for deg at året er 1920. Jobbmarkedet er trått, men du har endelig fått napp i jernbanebransjen som «track walker». Din jobb er å spasere opp og ned langs jernbanen. Du skal speide etter viltdyr, lete etter avvik og fikse småproblemer.
Dette var kjent som et tøft, monotont og dårlig betalt yrke. Heldigvis finnes det ikke særlig mange «track walkers» lenger.
– Nå håndteres i stor grad slike arbeidsoppgaver av digital teknologi.
Det sier Thomas Fløien Angeltveit. Han er avdelingsleder for digital transformasjon i Norconsult og leder ekspertgruppa for kunstig intelligens (KI) i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Foreningen består av over 14.000 rådgivere, fordelt på 120 ulike medlemsbedrifter i en rekke ulike sektorer. Til sammen organiserer foreningen 85 prosent av bransjen.
En rådgivende ingeniør kan jobbe med mye forskjellig. Mange har likevel til felles at mye av deres arbeidshverdag skjer før spadetakene. De leverer blant annet modeller og tegninger, vurderer grunnforhold, regner på energiforbruk, velger konstruksjonsmateriell – også videre.
KI har fått fotfeste i tunge industrisektorer
Digital teknologi og god utnyttelse av data har spredd seg til en rekke bransjer og «fysiske» arbeidsområder, inkludert bygg, samferdsel og prosessindustri.
I dag jobbes det blant annet med KI-drevet viltovervåking langs veier og jernbaner støttet av datasyn og maskinlæringsalgoritmer. Sensorikk og automatiske systemer kan gi tilstandsrapporter og inspisere skinner, bruer eller tunneler – helt eller delvis uten menneskelig assistanse.
Dette gjør at man ofte kan oppdage problemer, før et menneske må ut i felt og fikse det manuelt. Teknologien brukes til å automatisere oppgaver, få mer ut av færre ressurser og til å løse oppgaver raskere.
– Når man tenker på kunstig intelligens og digital innovasjon, går tankene fort til gründermiljøer, tech-bransjen og oppstartsselskaper. Men mye av dette nybrottsarbeidet ute i industrien gjøres ofte av oss rådgivende ingeniører, sier Angeltveit.
Jobber på tvers for å finne løsninger
Ekspertgruppen Angeltveit leder, vektlegger samarbeid om god bruk av kunstig intelligens på tvers av rådgiverbransjen, og finner frem til fellesløsninger og beste praksis.
Eksempelet med KI-drevet viltovervåking? Det er én av mange løsninger rådgiverne i gruppen jobber med.
– I stedet for å gjette hvor elgen beveger seg, har vi kameraer som automatisk detekterer antall dyr og hvor de går. Dataen bruker vi som beslutningsgrunnlag når vi leverer planer for viltoverganger, sier Angeltveit.
Andre tilfeller er KI for skredvarsling, detektering av føreforhold (om det er slaps eller is i veien, glatte spor eller løs snø), sporing av gjenbruksmaterialer, samt delvis KI-genererte plantegninger, for å nevne noe.
Du skjønner tegninga. Kompetansen er høy. Eksempler på anvendelsesområder er mange. Men RIF hviler på ingen måte på laurbærene for dét.
Nytt samarbeid skal tilby kompetanse til bredden
Nå inngår de et samarbeid om et kompetanseprogram med Digital Norway. Her skal flere medlemmer få tilgang til kurs og opplæringsinnhold om KI, data og innovasjon. Erfaringer fra bransjen vil også deles med flere i form av eksempler og artikler.
– Den teknologiske utviklingen går i et rivende tempo. Det er ikke sikkert måten vi jobber på i dag, er riktig i morgen. Vår oppgave er å sørge for at våre medlemmer er i forkant av denne utviklingen og har oppdatert tilgang på kompetanse, sier Liv Kari Skurdal Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Det er et poeng Angeltveit stiller seg bak:
– Vi har et ansvar for å hente verdi fra teknologi og bruke det til å løse samfunnsproblemer. Dette gjelder alt fra store oppdrag, til mindre, lokale prosjekter.
– I alle tilfeller spiller kompetanse om digital teknologi en viktig rolle, legger han til.
Helge Dahl-Jørgensen, leder for industri og bærekraft i Digital Norway, understreker at det skjer mye spennende i ingeniørbransjen. Han mener at deling av caser og erfaringer herfra kan gi verdifull lærdom også for andre bransjer og områder.
– Kunstig intelligens gir eksperter superkrefter, og jeg gleder meg til å se alle de gode casene fra RIF som vi kan dele med flere. Til tross for at man jobber i ulike bransjer og roller, viser det seg ofte at løsningene og anvendelse av KI har mer til felles enn man kanskje skulle tro, sier han.
Simulerer værforhold, energibruk og mer
De siste årene har generativ kunstig intelligens og språkmodeller fått særlig mye oppmerksomhet. Det er også noe rådgivende ingeniører jobber med å utnytte, blant annet gjennom en rekke ulike KI-chatboter som løfter modenheten hos medlemsbedriftene.
– I gruppa er vi opptatt å skille og kategorisere mellom ulike former og anvendelsesområder for kunstig intelligens. Selv om mange snakker om språkmodeller akkurat nå, er teknologien mye mer sammensatt, sier Angeltveit.
– Derfor har vi brukt mye tid på å skape et felles språk og begrepsapparat, legger han til, og forklarer at de jobber innenfor fire kategorier:
- Analytisk KI: Her er det gjerne snakk om automatiserte og datadrevne systemer.
- Generativ KI: Språkmodellteknologi, generering av bilder og mer.
- Generativ design: Automatisering av arbeid med plantegninger og for eksempel utnyttelse av areal.
- Digitale tvillinger og sensordata: Virtuelle modeller som gir sanntidsinnsikt og overvåker eller simulerer faktiske systemer og prosesser.
Angeltveit trekker frem generativ design som en fremtidig nøkkel til ingeniørvirket.
– La oss si at vi jobber med hvordan en tomt kan utnyttes. Da bruker vi KI-verktøy som tester og simulerer tusenvis av ulike variasjoner av solforhold, vindforhold, energibruk, materialer – også videre.
For å fullt ut utnytte slike verktøy er det viktig med spiss KI-kompetanse, mener han.
– Når vi er gode på vårt fag og har domenekompetansen, vet vi når vi kan stole på dataene og resultatene.
– Må tørre å utfordre forretningsmodeller
På bestillersiden av rådgivende ingeniørtjenester finner man ofte store selskaper og byggherrer som Statsbygg.
De forholder seg til store og komplekse leverandørkjeder. For å lykkes med å dra nytte av digitaliseringen i bransjen, er man avhengig av innovasjon i alle ledd, mener Cathrine Mørch, digitaliseringsdirektør i Statsbygg.
– Kunstig intelligens har et enormt potensiale for hvordan fremtidens bygg utvikles og driftes. Vi kan og må jobbe raskere, bedre, sikrere og grønnere. Da er kompetanse og erfaring med KI-teknologier helt nødvendig, og derfor er det så inspirerende å se hvordan norske ingeniører jobber med dette i praksis, sier hun og legger til:
– Vi står midt i en brytningstid, der alle må ta del i transformasjonen – fra håndverkere til regulerende myndigheter. Alle må trekke i samme retning og vi må tørre å utforske nye forretningsmodeller og arbeidsmåter. Det gjelder både oss som bestillere og rådgivere som leverandører. Derfor er jeg svært glad for å se at konkurrerende selskap, med høy kompetanse, deler erfaringer og samhandler, det gjør at alle vinner og at man sammen lykkes raskere.
Fremtidens rådgiver
Tenk deg nå at året er 2035. Hvordan ser morgendagens rådgivere ut? Det er vanskelig å si, men én ting er sikkert: for å kunne dra nytte av fremtidens teknologiske muligheter, er det noe man må forberede seg på allerede i dag.
– Vi ser jo at teknologien kommer til å påvirke roller, bryte ned noen siloer og påvirker tjenester. Dette vil nok skyte ytterligere fart, begynner Angeltveit.
– De store programleverandørene utvikler mer KI-støttende hyllevareløsninger. Det gjør at vi kan bruke tiden vår på verdiskapende oppgaver i stedet for tunge, manuelle arbeidsprosesser.
Ser man inn i spåkula, kan man forestille seg en fremtid med digitale rådgivere – modeller fylt med domenekunnskap, beste praksis og interne bedriftsdata som kan utføre flere av dagens oppgaver til rådgivende ingeniører.
Likevel tror ikke Angeltveit at han blir arbeidsledig med det første.
– Nøkkelen som rådgiver blir å bruke digitale verktøy på en smart måte. Digitale og menneskelige rådgivere kan jobbe sammen for å ta gode beslutninger. Jeg tror ikke rådgiveren forsvinner – tvert imot blir menneskelige egenskaper og fagkunnskap enda viktigere for å styre teknologien, avslutter han.
