Helse Sør-Øst går inn som medlem i Digital Norway: – Vi må tenke nytt og få de ansatte med
Helsevesenet bruker kunstig intelligens for å løse røntgenkø, men henger fortsatt bak andre sektorer i digitale investeringer: – Vi er nødt til å løse de utfordringene som står i veien for innovasjon, sier helsedirektør.
Det er ikke særlig kontroversielt å påstå at helsesektoren er under press. På sykehus og helseforetak over hele landet jobbes det på spreng hver eneste dag for å få bemanningskabaler til å gå opp.
Fremtiden ser heller ikke enkel ut: Det er anslått at vi kommer til å mangle 90 000 helsearbeidere innen 2050 for å møte eldrebølgen.
– Det er ikke slik at sykepleiere og leger kan jobbe så mye raskere. De har de samme timene i døgnet som alle oss andre, sier Rune Simensen, direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst RHF.
Likevel er vi, og med vi menes alle her til lands: Gamle som unge, friske som syke, arbeidende og arbeidsledige, fullstendig avhengig av mer effektive helse- og omsorgstjenester. Det, uten at det går på bekostning av behandlingskvaliteten.
– Da er vi helt nødt til å tenke nytt, og bruke de mulighetene som finnes innen ny teknologi, digitale løsninger og automatisering, forklarer Simensen.
Går inn som medlem i Digital Norway
Med dette som bakteppe går Helse Sør-Øst RHF inn som medlem i Digital Norway.
– Vi må jobbe målrettet for å løse de utfordringene som står i veien for innovasjon og implementering av ny teknologi i helsevesenet. Da er samarbeid og læring på tvers helt avgjørende, sier Svein Tore Valsø, direktør for personal- og kompetanseutvikling.
– Det betyr også at våre egne ansatte må bidra til å se nye muligheter med data og teknologi, legger han til.
Helse Sør-Øst føyer seg inn i rekken av medlemmer og eiere som alle representerer kritiske samfunnsoppgaver i Norge.
Liv Dingsør er daglig leder i Digital Norway. Hun mener medlemskapet til Helse Sør-Øst RHF er en milepæl for organisasjonen:
– Vi representerer mange sektorer i Norge, men for første gang inkluderer dette også helse. Det er inspirerende å se hvordan digitalisering trekkes frem som nøkkelen til å løse store samfunnsutfordringer. Det er en reise vi gleder oss til å være med på.
– Ikke minst er dette en gavepakke til våre andre medlemmer og eiere, som med på kjøpet får tilgang til et enormt ressursmiljø i Helse Sør-Øst, legger hun til.
– Godt i gang, men de fleste gevinstene ligger foran oss
Digitalisering av helsevesenet. Det høres kanskje ut som en litt abstrakt ambisjon, noe som passer fint i en tale eller er strategi, tenker du kanskje? Men i praksis rommer denne formuleringen helt konkrete konsepter:
Kunstig intelligens som korter ned røntgenkø. Videokonsultasjoner, digitale pasientjournaler og automatisert logistikk: Alt dette er teknologi som stadig utvikles og forbedres.
Teknologidirektøren i Helse Sør-Øst er likevel tydelig på at hovedarbeidet som nå er gjort, i stor grad har handlet om digitisering, og ikke digitalisering.
Det betyr at all informasjon som før fantes fysisk i registre og arkiver, nå er digitalt tilgjengelig på nettsider og i app.
– Når det kommer til selve digitaliseringen, det vil si endringer, forbedringer og transformasjonen av prosesser – så ligger de fleste gevinstene foran oss, sier Simensen.
– Men vel så viktig er det at vi kjenner til hvilke flaskehalser vi må ta tak i for å få fart på dette, legger han til.
Vanskelig for næringslivet å forstå strukturene
Et viktig arbeid ligger i samarbeidet mellom det offentlige og private. Simensen mener dagens lovverk rundt offentlige anskaffelser bremser for nødvendig innovasjon:
– Det er ganske rigid, og ikke tilrettelagt for at nye, mindre og spennende aktører kan komme inn og levere. Det er litt som et ekkokammer, hvor det er mest plass til de store og sterke. Så der har vi mye å gå på.
Ifølge en studie ved NTNU viser det seg at bedrifter som prøver seg på produkter rettet mot helsevesenet, ofte ikke vet hvordan det fungerer.
Er det kommunene eller staten som har ansvaret? Hvordan foregår beslutningsprosessene? Funnene viser at roller og ansvar oppleves som uklare, både når det gjelder prosjekt, pilot, kjøp og bruk.
Å gjøre det enklere – også for små og mellomstore virksomheter – å levere innovative løsninger til det offentlige, er noe Digital Norway brenner for, sier Dingsør:
– Et bærekraftig leverandørmarked er viktig for å lykkes med digitalisering i sektoren, for det er her mye av innovasjonskraften ligger, sier hun.
Bruker mindre penger på digital teknologi enn andre sektorer
Det er flere grunner bak at leverandørmarkedet i helsesektoren kan oppleves som ugjennomtrengelig.
En ny rapport peker blant annet på at det brukes mindre penger på digitalisering i helsevesenet enn i andre sektorer.
Av de pengene som brukes, går omtrent halvparten til aktiviteter i egenregi.
– For å løse fremtidens utfordringer, er det viktig å sørge for at ansvaret for utvikling fordeles på flere. Dette inkluderer helsevesenet, akademia – så vel som det private næringslivet. Å samarbeide på tvers er helt avgjørende for å sikre en god balanse mellom daglig operativ drift og innovasjon, sier Simensen.
Kommunikasjon og tillit er avgjørende
Samme rapport viser også til at rammeavtaler og kontrakter mellom helseforetak og leverandører gjerne bygger forventninger om kjøp.
Når kjøpsvolumet forblir lavt, fører det igjen til friksjon og frustrasjon. Dingsør påpeker at en del av løsningene også handler om kommunikasjon og tillit.
– Det kan for eksempel tenkes at holdninger om at «privat fortjeneste i helsenæringen er uønsket» bidrar til å svekke tilliten mellom partene. Dette kan bidra til å forsterke underinvesteringer knyttet til digitalisering, særlig sett i forhold til ambisjonene som er på feltet.
– Dette er spørsmål som ikke bør feies under teppet, men heller løses ved å se på hvordan man skal nå målene man har satt seg. Da forstår man fort at det ikke lar seg gjøre uten det private næringslivet med på laget, legger Dingsør til.
Må ta tak i styringsmodellen
Dingsør mener mye av dette ligger i selve styringsmodellen:
– De uformelle strukturene er vanskelige å knekke for det private næringslivet. Sektoren må rigges med en styringsmodell som også er mulig å forstå fra utsiden hvis man vil ha flere inn.
Dette er heldigvis noe flere er enige i. Nylig besøkte tidligere næringsminister Jon Christian Vestre Digital Norway for å presentere hvordan offentlig administrasjon skal forenkles i løpet av de neste årene.
– En viktig del av dette arbeidet bør gå på å tilrettelegge, fremfor kun å regulere, når det kommer til anskaffelsesprosesser, sier Dingsør.
Digital kompetanse blir bare viktigere
En annen flaskehals handler om gapet mellom utvikling og bruk. Mange initiativer stopper etter pilotstadiet, med manglende insentiver for anvendelse som årsak.
– Sektoren har også begrenset tilgang på ressurser for å implementere og driftssette digitale løsninger. Finansieringsmekanismene bør også reflektere anvendelse, ikke bare utvikling, sier Valsø i Helse Sør-Øst RHF.
Dette henger i stor grad sammen med digital kompetanse. På den ene siden må sykepleiere, leger og operativt helsepersonell lære seg å utnytte seg av tilgjengelig teknologi på samme måte som skalpeller, sprøyter og stetoskop er en del av verktøyene de bruker i det daglige.
På den andre siden må ledere, beslutningstakere og administrativt ansatte lære seg å se hvilke muligheter ny teknologi gir for å tenke nytt, jobbe annerledes og forbedre prosesser.
– Nå ser vi frem til å gjøre våre ansatte kjent med alt det gode læringsinnholdet Digital Norway tilbyr, legger Valsø til.
For det skorter nemlig ikke på læringsvilje. I Helse Sør-Øst RHFs kursportal gjennomføres det over 500 000 kurs i året, fordelt på omtrent 85 000 ansatte. Det utgjør et sted mellom 3,5 og 4 kurs i året per ansatt i snitt.
– Det er et stort volum. Jeg vet ikke om det er noen i Norge som er i nærheten av dette. Nå gleder vi oss til at alle våre medarbeidere også skal få tilgang til kompetansen de trenger for å lykkes i en digital omstilling, avslutter han.
