Skatteetaten går inn i Digital Norway: – Genuin entusiasme for å få det til

Det første du ser når du besøker Skatteetatens hovedkontor på Helsfyr i Oslo, er et innrammet diplom.

Motivet er Theodor Kittelsens berømte maleri av Soria Moria. Teksten er «Digitaliseringsprisen 2024».

Andre ville kanskje hengt prisen hos IT. Her henger den i lobbyen som et lite, men tydelig signal om at digitalisering angår alle i virksomheten. Innsatsen har vært felles – derfor er også prisen det.

– Digitalisering understøtter hele samfunnsoppdraget vårt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Alt henger sammen

Det er ikke en overdrivelse. Skatteetaten har nemlig lenge vært anerkjent som en av de største drivkreftene bak digitaliseringen av det offentlige her til lands.

Fra digitaliseringen av a-meldingen og Mva til det pågående nybrottsarbeidet med digital ID, for å nevne noen eksempler.

Ikke minst forenklingen av skattemeldingen for bedrifter, som Skatteetaten fikk Digitaliseringsprisen for, og som er anslått å spare samfunnet for 800 millioner kroner årlig.

– Det vi har lært er at digitalisering, organisasjonstilpasning, lover, regler og tjenesteutvikling; alt dette henger tett sammen, sier skattedirektøren.

– Da er man også nødt til å bli gode på å lære, dele og samarbeide på tvers.

Går inn i Digital Norway

Det er på bakgrunn av dette at Skatteetaten går inn som en del av eierfellesskapet i Digital Norway.

– Vi har sett at Digital Norway er flinke til å sette agenda. De belyser sentrale problemstillinger som angår oss alle og bidrar til å samle laget og trekke utviklingen i riktig retning, sier Funnemark.

Hun understreker at Digital Norways kompetansetilbud, som nå effektivt skal tilgjengeliggjøres for alle Skatteetatens 7000 ansatte, var avgjørende for samarbeidet.

– Det har vært en genuin entusiasme blant hele ledelsen for å få dette til, sier hun.

Funnemark forteller at Skatteetaten har jobbet systematisk med data og teknologi i mange år og derfor har erfaringer de tror andre vil ha glede av.

– Vi ser at gevinstene av teknologi ikke primært handler om økt effekt i siloer, men økt samhandling på tvers. Både innad i Skatteetaten, men også med aktører utenfor.

– Jeg har veldig troen på at man blir best sammen. Derfor gleder jeg til å fortsette å løse utfordringer på nye måter, i nye konstellasjoner sammen med Digital Norway-fellesskapet, sier hun.

Komplekst samfunnsoppdrag

Bak behovet for økt kompetanse og samarbeid, ligger et sammensatt og komplekst samfunnsoppdrag.

Joda: Skatteetaten skal finansiere velferdsstaten. Skatter og avgifter samles inn, slik at de kan fordeles til gode formål gjennom statsbudsjettet. Årlig er det gjerne snakk om omtrent 2000 milliarder kroner, som går til sykehus, utdanning, folketrygd og sikkerhetstjenester, for å nevne noe.

I tillegg til dette forvalter etaten en rekke samfunnskritiske registre, deriblant folkeregisteret, aksjonærregisteret og registre over inntekter.

Gode digitale systemer og håndtering av data er med andre ord en helt sentral del av Skatteetatens daglige virksomhet.

– Tenk bare på kommunene, som er avhengige av korrekt tilgang til Folkeregisteret og inntektsinformasjon for å kunne gi innbyggerne tjenestene de har krav på – som for eksempel redusert betaling i barnehage.

Det er ikke rart at Skatteetaten sitter på sjelden kompetanse knyttet til personvern og bruk av data når kritiske tjenester skal utvikles.

– Vi har egne juridiske staber i hver divisjon. For eksempel er det egne jurister i divisjonen for informasjonsforvaltning som er spesialister på personvern og DPI (digital plattforminformasjon).

Eget realiseringsteam

Når det kommer til kunstig intelligens, har Skatteetaten vært på den ballen lenge.

For eksempel brukes maskinlæring for å avdekke uregistrert utleie – og KI spiller en stadig større rolle i arbeidet med å forenkle rapportering.

– I tillegg til et innovasjonsteam har vi har også et dedikert realiseringsteam for generativ KI, sier Funnemark.

Der samles jurister, IT-folk og andre med spesialisert domenekompetanse, om å lage en slags motorvei for gevinstrealisering av ideer.

Blant annet testes språkmodeller for å lette arbeidet til saksbehandlere, som til sammen må håndtere flere millioner henvendelser i året.

– Vi sier at hvis vi får en idé til frokost, skal vi ha løsning til lunsj, sier hun.

– Lite endringsskepsis

Å jobbe på denne måten har vært mulig, takket være en tilpasningskultur som har blitt innarbeidet over mange år.

– Ansatte i Skatteetaten er vant med å finne nye måter å jobbe smartere på. De har tilpasset seg nye roller og skatteløsninger mange ganger.

Det har åpnet for smidige organisasjonsformer og produktorienterte tilnærminger hvor brukeren er i sentrum – hvor IT ikke er et lukket miljø, men har forgreininger i hele virksomheten.

– Nettopp derfor er de ansatte i Skatteetaten så nysgjerrige på hvordan KI og digitalisering kan hjelpe oss. Vi ser lite endringsskepsis, fordi mange opplever hvordan ny teknologi støtter dem i å løse viktige oppgaver.

Spiller en rolle i totalberedskapen

Skattetaten forvalter store verdier og mye sensitiv informasjon. Men i en tid med økende geopolitiske spenninger og hvor teknologi utvikles lynraskt, må også etaten hele tiden vurdere hvilke nye trusler som kan oppstå – og hvordan ansvaret deres endres i takt med omverden.

– Vi ser at kriminelle utnytter digitale løsninger, blant annet ved å misbruke ulike registre. Internasjonale aktører hopper gjerne over der gjerdet er lavest. Det er noe vi tar på største alvor, både når det gjelder sikkerhet og beredskap, sier Funnemark.

Å nå ut til små og mellomstore virksomheter er en viktig del av dette arbeidet. Når kriminelle leter etter svakheter i systemet, kan det ofte være nettopp der risikoen ligger.

– Derfor må etaten kontinuerlig øve, teste og stille oss spørsmålet: Hva er vår rolle i et totalberedskapsperspektiv?

Data, analyse og KI som strategiske områder

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, forteller at hun er stolt over å få Skatteetaten med på laget.

– Det Skatteetaten har fått til på digitaliseringsfeltet inspirerer oss alle. Mange av brukertjenestene vi har i det offentlige i dag, er mye takket være standarder som de har satt, sier hun.

– Nå gleder jeg meg til å se hvordan dette lagløftet kan skape ringvirkninger. Ikke bare for Digital Norways eiere og medlemmer – men også som inspirasjon for hvordan det å finne sammen på nye måter kan skape energi og fremdrift for fellesskapet.

– Jeg lar meg også inspirere av hvordan Skatteetaten henter innsikt fra resten av verden, sier Dingsør, og viser til hvordan Funnemark som nestleder i OECDs skattenettverk bidrar til å gi Norge en aktiv stemme i samarbeidet med internasjonale skattemyndigheter.

Dingsør understreker at Skatteetaten opererer innen det som er en av de mest digitaliserte sektorene, og at de har mye å lære bort når det kommer til data og teknologi.

Samtidig trekker hun frem viktigheten av at Skatteetaten fra toppledernivå går foran og lanserer data, analyse og kunstig intelligens i stor skala som strategiske satsingsområder.

– Vi må snakke mer om data, og få er i en bedre posisjon enn Skatteetaten til å vise hvordan innovasjon, tjenesteutvikling og god utnyttelse av data går hånd i hånd.

– Dessuten pleier jeg ofte å tulle litt med at vi i Digital Norway samler på modige, kloke og inspirerende ledere, som ikke er redde for å adressere behov og utfordringer vi må løse bedre med teknologi – og som gjør noe med det. I den samlingen passer Nina Schanke Funnemark særdeles godt inn.