Forsvaret blir med i Digital Norway: – Handler om å bygge totalberedskap
Å forebygge trusler og bygge beredskap er ikke bare en jobb for Forsvaret – men et felles samfunnsansvar. Derfor går Forsvaret inn i eierfellesskapet i Digital Norway.
Digitale plattformer. Datastrømmer. Desinformasjon og droner. Hybrid krigføring, med nye mål og nye våpen. Er det én ting vi har lært de siste årene, er det at krig ikke er det samme som før.
Cyberangrep kan lamme kritisk infrastruktur på sekunder. Plutselig er kunstig intelligens – og systemene som styrer den – blitt en avgjørende maktfaktor, slik motoren, atombomben og internett har vært det i kriger før.
– Forsvaret skal styrkes betydelig. Denne styrkingen innebærer også en modernisering til et mer datadrevet forsvar. Derfor skal det investeres betydelig i IKT fremover, sier Eirik Kristoffersen, forsvarssjef i Norge.
Det er med dette som bakgrunn at Forsvaret går inn i et strategisk samarbeid med Digital Norway.
– For å lykkes med å bygge morgendagens forsvar må vi videreutvikle oss og tenke innovasjon i alt vi gjør. Samarbeidet med Digital Norway blir viktig for oss, der vi kan lære og dele av hverandres erfaringer og innsikt, legger han til.
Må styrke samarbeid på tvers av sivil og militær sektor
For mens verden blir mer komplisert, blir også forsvarsevnen det. Har vi gode nok IT-systemer til å takle målrettede angrep? Hva skjer om noen forsøker å ta kontroll over plattformene som styrer strøm, transport eller kommunikasjon – kanskje samtidig?
– Krigen i Ukraina viser at det haster med å omstille oss, styrke beredskapen og ruste oss til å møte den nye virkeligheten, sier Bjørn Tore Markussen, direktør for teknologi og IKT i Forsvaret.
Han mener samarbeidet med Digital Norway handler om å samle krefter og styrke samarbeid på tvers av sivil og militær sektor.
– Digital Norway har i flere år vært en integrator i å dra sammen totalforsvarsaktører. Både sivile selskaper underlagt sikkerhetsloven og offentlige organisasjoner, sier Markussen.
– Nå tar vi med oss de øvrige etatene i forsvarssektoren inn i et strategisk samarbeid med mål om å styrke Norges digitale totalberedskap og bygge et sterkere samspill mellom næringslivet, myndighetene og Forsvaret.
Totalberedskapsmeldingen, som regjeringen lanserte 10. januar, handler nettopp om hvordan hele samfunnet må forberede seg på å forebygge og håndtere konflikt og hvor viktig et velfungerende totalforsvar er for å trygge den norske befolkningen.
– Samhandlingen mellom sivile og militære aktører er avgjørende i en tid preget av økende usikkerhet, sier Ingrid Gjerde, sjef for Forsvarsstaben. Hun leder også Sentralt totalforsvarsforum sammen med leder for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Handler om å hjelpe Ukraina til å vinne
Forsvaret står foran en historisk budsjettøkning. Totalt skal det investeres 1 635 milliarder kroner i styrking av forsvarsevnen frem mot 2036. Dette er en reell dobling av budsjettet.
Men bevilgninger er ikke nok i seg selv. Den viktigste oppgaven handler om å sikre at hver eneste krone gir maksimal effekt, sier Markussen.
– Våre prioriteringer handler om tre ting. Det første handler om å hjelpe Ukraina til å vinne. Det andre handler om beredskap, slik at vi er klare hver eneste time i døgnet året rundt, om noe skal skje. Det tredje handler om å modernisere forsvarsstrukturen vår, bygge kapabiliteter og levere på tilliten vi er gitt fra Stortinget i Forsvarsløftet 2024-2036.
– Engasjementet i denne digitale kraftsamlingen av sentrale aktører i totalforsvaret som Digital Norway representerer bygger opp under alle disse prioriteringene.
– Trenger at Digital Norway spiller en koordinerende rolle
Forsvaret er avhengig av å utnytte innovasjon fra det sivile gjennom tett samarbeid og felles kompetanseutvikling. Ifølge Forsvarsløftet – som er regjeringens langtidsplan for investeringer i forsvarssektoren – skal Forsvaret jobbe mer og bedre sammen med industri og næringsliv.
– Vi skal forsvare, innovere, produsere, teste og produksjonssette i lag. Da trenger vi at Digital Norway er en av partnerne våre som bidrar til effektiv koordinering av dette samarbeidet mellom sivil sektor og forsvarssektorens etater, sier Markussen.
Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, forteller at hun er stolt, samtidig som hun kjenner på et dypt ansvar.
– Digital beredskap har i flere år vært en hovedsatsing hos Digital Norway. Nå skal vi virkelig operasjonalisere dette arbeidet, sammen med kanskje det mest kompetente fagmiljøet innen digitalisering her til lands, nemlig Forsvaret, sier Dingsør.
– Vårt samfunnsoppdrag har aldri vært tydeligere enn det er med dette samarbeidet. Hvis man som land skal møte og løse samfunnets stadig mer komplekse utfordringer må man gjøre det i fellesskap, basert på tillit, åpenhet og gjennomføringskraft.
Dingsør deler at Digital Norway bruker mye krefter på bevisstgjøring.
– På samme måte som vi er opptatt av at alle skal ha tilgang til kompetanse for å forstå behov og muligheter med data og teknologi for egen virksomhet, er vi også opptatt av at næringslivet må våkne opp og forstå hvor kompleks verden har blitt, og se sin rolle i totalforsvaret i Norge.
Markussen peker på det samme behovet.
– Med den spisskompetansen vi har rundt dette fellesbordet i Digital Norway, er vi nødt til å finne noen gode mekanismer som speiler den tiden vi er i. For å få det til handler det om gode partnerskap, trygge relasjoner og en forståelse av hvordan vi spiller hverandre gode, sier han.
Dro fra samling med fire nye møtebookinger
Markussen kaller Digital Norway for en smeltedigel hvor man treffer folk og lærer sammen.
For selv om det i blant kan fremstå som at Forsvaret har helt unike problemstillinger, med alle slags graderingsnivåer og sikkerhetsaspekter – viser det seg at mange av utfordringene og løsningene i hverdagen ligner på det man ser i sivil sektor.
Han forteller om et møte med toppledere fra Digital Norways eier- og medlemsfellesskap:
– Jeg dro derfra med fire møtebookinger som jeg vet vil bety mye for Forsvaret – og kanskje andre veien også, sier Markussen.
– Jeg pleier å si at når man søker samarbeid og innovasjon for felles verdi mellom organisasjoner og selskaper så må man ikke sløse bort tiden med koseprat men søke å starte og teste partnerskapet med å slå ned noen teltplugger tidlig, forklarer han.
– Vi starter opp med å samarbeide om de små, enkle ting som spiller begge organisasjoner gode, og som over tid sikrer at det fortsetter og skaper telt som står fast – selv når det blåser som sterkest.
– Handler om nye måter å tenke taktikk på
Likevel er det en del ting som skiller Forsvaret fra sivil sektor og som bidrar til at de sitter på litt andre erfaringer og løsninger.
– Det som er litt spesielt for vår virksomhet er at vi legger planer, bygger kapabiliteter og investerer i folk og materiell for noe vi håper ikke skal skje, sier Markussen. For eksempel så utvikler og drifter vi våre IKT løsninger til å kunne virke i situasjoner hvor mange andre forhold ikke virker.
For næringslivet ser man hvordan utviklingen slår ut i topplinjen og bunnlinjen. Da kommer læringen fort. For Forsvarets del er konkurransearenaen slagfeltet.
– Det vil si at de lærdommene som nå dessverre gjøres i fullskala krig på europeisk grunn, det er læringer vi nå også tar inn i våre planverk og investeringsvalg, sier Markussen.
Han bruker Ukrainakrigen som eksempel, og forteller at det ikke finnes store kommandoplasser med masse telt i Ukraina – rett og slett fordi alt som enten har en termisk eller digital signatur, også kan oppdages, vises og engasjeres.
Samtidig muliggjør moderne teknologi en distribuert ledelsesmodell.
– Vi må ta inn over oss at våre krevende naboer i øst vil, etter dyrkjøpte erfaringer i Ukraina, har et mulig konkurransefortrinn, hvor brutalt enn det høres ut, sier han.
– Det handler om helt nye måter å tenke taktikk på som muliggjøres av moderne dataprosessering og autonomi som gir høy operativ effekt for en «billig penge».
– Teknologi skal behandles som en premissgiver
Dette er i motsetning til hvordan krig historisk har vært utkjempet.
– Det at teknologi og data skal behandles som en premissgiver for økt operativ effekt, er Forsvarsløftet veldig tydelig på, legger Markussen til.
Eksterne teknologiske drivere som skyteknologi, kunstig intelligens, droner, robotisering og avanserte sensorer gir muligheter til å forbedre forsvarsevnen på en måte som tidligere var utenkelig.
Det handler også i høyeste grad om data – blant annet sensoriske data fra plattformer innen Forsvarets fem domener: Space, cyber, luft, land og sjø.
– Lærdommen fra Ukraina er at dataflyten mellom disse domenene er helt sentralt for å kunne øke situasjonsforståelsen av trusselbildet og aktivere de kamplatformer som har størst effekt for å beskytte eller engasjere.
Blant landets første brukere av maskinlæring
Denne måten å jobbe på, innebærer at Forsvaret har gjort store digitale fremskritt – og har på flere områder digitale operative løsninger på plass som er ledende i NATO.
De har for tiden rundt tjue store KI-initiativ løpende, og var sannsynligvis blant de aller første norske brukerne av maskinlæring i sin tid.
– I dag er vi kanskje blant Norges største forbrukere av generativ KI, som vi bruker til å tolke ustrukturerte data, sier Markussen.
Et annet sted de får god nytte av kunstig intelligens, handler om førstegangstjenesten.
– Vi har 27 000 sesjoner i Norge i løpet av et år. Omtrent 9000 kommer til førstegangstjenesten, men omtrent 10 til 15 prosent faller fra. Dette taper vi mye ressurser på. Derfor har vi folk som tar i bruk KI-modeller for å forstå risikobildene og for å se hvordan vi kan få den prosenten ned.
– Vi har testet ut KI-kloner til opplæring og kommunisering på ulike språk. Dette er noe vi ser gode resultater fra, som vi helt sikkert kommer til å sette i produksjon om ikke lenge.
Har fjernet 60 prosent av alle selvpålagte regler
For å få til alt dette, er Forsvaret helt nødt til å være gode på å teste og eksperimentere. De er nødt til å være frie nok til å kunne ta beslutninger som ser annerledes ut enn gårsdagens – uten at dette på noen som helst måte går på bekostning av sikre og trygge prosesser.
– Vi har egne programmer hvor vi jobber for å fjerne regulatoriske bindinger eller selvpålagte regler som hemmer tempo, kvalitet, innovasjon eller produksjon, deler Markussen.
Siden Eirik Kristoffersen ble forsvarssjef i Norge, er så mye som seksti prosent av selvpålagte regler, forvaltet av regelenheten, fjernet.
– Forsvarssjefen sier det godt og tydelig når han uttaler at planen er å forløse mer av innovasjonskraften i privat næringsliv inn mot forsvarssektoren – men at det er åpenbare juridiske og regulatoriske hindringer akkurat nå som gjør dette krevende, supplererer Dingsør.
– Det at han ønsker å løse opp i disse tingene, gjør ham til et forbilde – og jeg håper flere følger etter i å belyse disse utfordringene.
Viktigheten av å være en del av et sterkt lag
Selv har Markussen ti års erfaring som soldat og offiser. De siste tjue årene har han jobbet i det private næringslivet i inn- og utland – men da det åpnet seg en mulighet for å ta på seg en ny rolle i Forsvaret, var han aldri i tvil om hva han skulle gjøre.
– Jeg ville være en del av laget. Vår forsvarssjef pleier å si at han fortsatt identifiserer seg som soldat. Det samme gjelder for meg.
Markussen viser til Platons personlighetstyper i samfunnet. En soldat er en som behøver å kjenne på at man er en del av noe større enn seg selv.
– Det ansvaret der var også viktig for meg. Nødvendigheten av å være med å utgjøre en forskjell.
– Jeg er også utrolig takknemlig for at Forsvaret velger å være en del av laget i Digital Norway. Forsvarets inntreden utvider mulighetsrommet for våre fokusområder og prioriteringer. Det er så viktig og nødvendig – fordi sikkerhet, teknologi og samfunnsutvikling henger stadig tettere sammen, sier Dingsør.
– Skal vi lykkes med å bygge beredskap og et digitalt robust Norge, må vi gjøre det sammen, avslutter hun.