Digital21 ut på signingsferd
Digital21 fortsetter roadshowet som skal samle nasjonen om sitt digitale veivalg. -Viljen til digitalisering er stor, men bråket starter ofte når for eksempel et skattekontor legges ned som konsekvens, sier Sveinung Rotevatn.
Det var stinn brakke da næringsliv og beslutningstagere var samlet hos NHO for presentasjon av Digital21-strategien, det digitale veikartet regjeringen har fått tegnet opp for hvordan norsk næringsliv skal bli ledende innen områder som er viktige for nasjonen.
Avdelingsdirektør Rune Foshaug i NHO innledet med viktigheten av digitalisering for å lukke den velkjente statistiske ”haikjeften” i norsk økonomi – sammenfallet av eldrebølgen, lavere skatteinngang og reduserte oljeinntekter.
-Vi må produsere varer og tjenester mer effektivt og med bedre kvalitet, og utvikle nye forretningsmodeller og næringer basert på teknologier som AI, stordata, sensorer. Foreløpig har vi vært gode på å effektivisere arbeidsprosesser, og mindre bra på å introdusere nye forretningsmodeller, sa Foshaug.
Veikart med 64 rasteplasser
Konserndirektør Morten Dalsmo ved SINTEF Digital og Trond Moengen i DigitalNorway, henholdsvis leder og sekretariatsleder for Digital21, redegjorde for de 64 konkrete tiltakene (se faktaboks i bunn av saken) rapporten ønsker iverksatt på tvers av hele næringslivet.
-Digitalisering griper inn overalt og på tvers. Vi ser at aktører fra ulike bransjer ønsker å lære av hverandre. Det var ikke en sannhet for bare ti år siden. Dette er et veikart for hvordan vi skal få revet ned de siloene, sier Dalsmo.
-Det er organiseringen av data som er den nye oljen, ikke data i seg selv. Vi trenger én felles dataportal for å gjøre offentlige datasett tilgjengelige i en åpen arkitektur. Vi må bygge riktig infrastruktur og forstå hva for eksempel 5G betyr i grisgrendte strøk, for en mær.
Digitale landsslag
-Vi har en for svak utnyttelse av vår samlede kompetanse på digitalisering, fulgte Trond Moengen opp.
-Ingen enkeltnæring kan ta ansvaret for å bygge den kunnskapsbasen alene. Derfor trenger vi en generisk kunnskapsbase som skal bygges på nye landslag innen AI, stordataanalyse, IoT og autonome systemer – der de beste miljøene drar i samme retning og skaper en arbeidsdeling og strategi på disse områdene.
Moengen mener fokus nå må vris på utviklingen av kompetansen næringslivet trenger:
-Universitetene er ikke i nærheten av å møte det skrikende behovet næringslivet og hele samfunnet har etter IKT-kompetanse. Vi må vri fokuset fra historiestudenter til det det er behov for akkurat nå.
Politisk signingsferd
Kan Digital21 legges til grunn som et tverrpolitisk veikart? Høyres, Venstres og Arbeiderpartiets mest digitale representanter var invitert for å snakke om strategiens videre ferd i norsk offentlighet. Og selv om rapporten i seg selv ikke ble viet detaljert oppmerksomhet, var alle opptatt av nettopp utviklingen av kompetansen rapporten er bygget rundt.
Torstein Tvedt Solberg (AP) var slik han pleier opptatt av at det ikke gjøres nok innen utdanning av IKT-kompetanse, og knyttet det til forrige ukes forslag til statsbudsjett:
-Det har vært mye rapporter og gode intensjoner, men vi har ikke sett de nødvendige grepene i statsbudsjettet. Det mangler en satsing på nye studieplasser og det ligger heller ingen nye grep for forskning, og det offentlige rammeverket. Det er en fare for at Norge ikke klarer å gjøre det nødvendige taktskiftet, og sakker akterut internasjonalt, sa Solberg.
Sveinung Rotevatn (V) demonstrerte hvilepuls i forhold til statsbudsjettet, som av noen næringslivskommentatorer kaller ”tidenes digitaliseringsbudsjett”.
-Det har skjedd mye bra, og det har vært stor raushet på de siste års budsjetter også på IKT-utdanningsbiten. Ikke minst har det skjedd mye på den digitale vasken av regelverket, og et stort trøkk der ute i etatene på effektivisering, sa Venstre-mannen.
-Viljen til å digitalisere er stor og tverrpolitisk. Men bråket starter nok ofte når et skattekontor som en konsekvens må legges ned. Da er ikke viljen så stor plutselig.
Sinke eller propell
Tom-Christer Nilsen (H) påpekte at det er en høy risiko forbundet med å være først ute.
-Men det er en enda større risiko å være sist ute. Vi må tørre å skape nye arbeidsplasser ved å flytte på ting og folk. Vi synes V-stilen var fæl selv om vi hoppet lenger. Og at skøyting på langrennsski var ille selv om det gikk fortere. Vi må gjøre en skikkelig strategisk vurdering, sier Nilsen.
De mer enn 60 ekspertene og 600 menneskene fra norsk næringsliv som har vært involvert i utarbeidelsen av Digital21 vil kanskje mene at rapporten nettopp er den skikkelige strategiske vurderingen Nilsen etterlyser. Dette arbeidet har foreslått å få 10 millioner kroner over statsbudsjettet for å videreføres. Rapporten poengterer at det offentlige har en sentral plass i digitaliseringen av næringslivet, både som innkjøper og regulator. DigitalNorways daglige leder Tor Olav Mørseth, som ledet seansen, utfordret politikerne på hvordan det offentlige best mulig legger til rette for hurtigere innovasjonstakt.
-Vi må gjøre et nødvendig taktskifte for å gripe de digitale mulighetene som ligger der for føttene våre. Vår viktigste jobb er å legge til rette med sandkasser og fleksibilitet, og at de får god og viktig kompetanse, sa Torstein Tvedt Solberg.
-Vi må først og fremst vareta grunnleggende rammevilkår, konkurranse, enkle regler, tilgang til arbeidskraft og tjenester. Dette er også det viktigste for teknologibedrifter. Så er vi med å diskutere all glasuren på toppen, sa Sveinung Rotevatn, mulig med henvisning til Digital21.
Tom-Christer Nilsen mener det offentlige og næringslivet i større grad må dele risiko.
-Vi trenger en holdningsendring i det offentlige som gjør at de driver innovasjon gjennom innkjøpene sine. Alle er enige i ytterligere satsning på kompetanse. Vi må bruke muligheten i at vi er små og kan samhandle enkelt på tvers. Vi har masse ordninger der ute. Bruk dem!
DIGITAL21
Regjeringen tok i industrimeldingen våren 2017 initiativ til etableringen av Digital21. Digital21 presenterer i denne strategien til sammen 64 tiltak som skal bidra til å løfte norsk næringslivs
evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen.
DigitalNorway har vært sekretariat for Digital21. Trond Moengen har vært sekretariatsleder.
Anbefalingene bygger blant annet på arbeidet i seks ekspertgrupper, i tillegg til en bred dialog med mange interessenter. 600 personer fra ulike virksomheter har deltatt i møtene, som har vært avholdt på elleve steder rundt i hele landet.
Tiltakene er rettet mot fem hovedoppgaver:
1. Etablere en relevant kunnskaps- og teknologibase og utvikle ny næringsvirksomhet.
2. Sikre tilstrekkelig kompetanse med riktig innretning
3.Gjøre dataressurser tilgjengelig og utvikle en næringsrettet infrastruktur
4. Sørge for cybersikkerhet – som et nødvendig premiss
5. Utvikle et offentlig rammeverk som stimulerer innovasjon og digitalisering
Digital21 foreslår en strategisk satsing på fire sentrale teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Tiltakene er
gjennomgripende og omfatter blant annet:
• Etablere sterke forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND) – landslag – for å
styrke disse fire områdene
• Styrke forskning og utdanning innen IKT, og styrke IKT-moduler innen annen utdanning
Virkemiddelapparatet må tilpasses næringslivets behov, ikke motsatt. Forskning, utvikling og innovasjon også må skje på tvers av tradisjonelle siloer. Digital21 anbefaler i tillegg å etablere one-stop-shops for hjelp fra virkemiddelapparatet og løsninger som er mer tilpasset tempoet i digitaliseringen.
Digital21 anbefaler tre hovedgrep i offentlig forvaltning:
• Regimet for innovative anskaffelser må styrkes og faktisk tas i bruk
• Det er behov for en digital regelvask og forenkling
• Offentlige data skal som hovedregel være tilgjengelige for næringsutvikling
