Bærekraftig fiskeri og havbruk: Fem spørsmål bransjen må stille seg
– Vi som driver av havet må gjøre det på en bærekraftig måte. Gjør vi ikke det kan vi ikke holde på, sier Sjømat Norge. Slik peiler du inn rett kurs for din virksomhet.
– Havet blir pekt på som en pilar Norge skal lene seg enda mer på for å finansiere fremtidens velferd. Vi som lever av havet må gjøre det på en bærekraftig måte. Gjør vi ikke det, kan vi ikke holde på. Da er det ikke noe grunnlag for de som kommer etter oss, sier Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.
I møte med et begrep som bærekraft er det fort gjort å føle seg litt fortapt. De fleste bedrifter og virksomheter forstår at det er viktig å drive bærekraftig, men ikke alle har like god kontroll på hvilke tilpasninger de bør gjøre.
– Bærekraft er egentlig bærende for hvordan man driver en virksomhet – det er svært sentralt i det daglige virket. Det setter premissene for hvilke valg du tar i bedriften din. Er ikke de valgene bærekraftige, møter du fort på regelverk, krav og forvaltning som setter en stopper for driften, sier Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.
Fiskeri- og havbruksnæringen var tidlig ute med å ta i bruk FNs bærekraftsmål. Som Norges største sjømatorganisasjon, med over 800 medlemsbedrifter innenfor alt fra fiskeindustri og havbruk til fôrproduksjon og fiskehelse, jobber Sjømat Norge for å gjøre næringen i stand til komme nye krav og rammeverk i møte.
Er du i stuss på hvordan dere kan jobbe mer målrettet med bærekraft? Her er fem spørsmål dere kan stille dere internt for å komme ordentlig i gang – eller forbedre det dere allerede gjør.
1. Hvilke miljømål er relevante for oss?
Alle FNs bærekraftsmål er viktige – la det ikke være noen tvil om det. Likevel vil det være nyttig å velge noen konkrete mål for deres virksomhet. Ved å snevre inn målsetningene og velge noen fokusområder, øker forutsetningene for at dere lykkes med bærekraftsarbeidet.
Ta en kjapp titt på FNs 17 bærekraftsmål. Hvilke har deres virksomhet påvirkning på og hvor kan dere gjøre endringer? Glem ikke å tenke hele verdikjeden deres – fra fôr og råvareutvinning til fisken står på middagsbordet til forbrukeren.
I deres visjon for hvordan næringen skal nå FNs bærekraftsmål, har Sjømat Norge plukket ut åtte mål de ønsker å fokusere på: fire for miljømessig bærekraft og fire for sosial og økonomisk bærekraft (se faktaboks).
Haram forteller at mål 14, som går på å bevare og bruke marine ressurser på en bærekraftig måte, naturligvis er bærende for næringen. Samtidig poengterer han hvorfor det er hensiktsmessig å ha en mer helhetlig tilnærming.
– Det største klimaavtrykket i næringen er knyttet til fôr og import av råstoffer. Dette jobber vi kontinuerlig med å redusere, og mål 13 må derfor være med i regnestykket. Også mål 12 er viktig for at vi jobber med å redusere svinn i produksjon- og forsyningskjeden, sier han.
– Vi må heller ikke glemme livet på land. Måten vi høster fra havet vil blant annet bidra til å øke matvaresikkerheten og for å dekke behovet for sjømat.
Viktige bærekraftsmål for fiskeri og havbruk
Sjømat Norge identifiserer åtte av FNs bærekraftsmål som spesielt viktige for fiskeri- og havbruksnæringen:
Miljømessig bærekraft
- 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
- 13. Stoppe klimaendringene
- 14. Liv under vann
- 15. Liv på land
Sosial og økonomisk bærekraft
- 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring
- 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle
- 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst, sysselsetting og anstendig arbeid
- 9. Innovasjon og infrastruktur
2. Hvordan kan vi bidra til sosial og økonomisk vekst?
Her kan det være nyttig med en liten påminnelse: Bærekraft handler ikke bare om miljø- og klimapåvirkning. Vel så viktig er det å ha en positiv effekt på samfunnet tilknyttet verdikjedene.
– FN peker på behovet for sjømat og vi kan spille en viktig rolle i arbeidet med å utrydde sult og forbedre ernæringen. Bare se på lille Norge: En gjennomsnittlig 8. klassing mer smågodt enn fisk i løpet av en uke. Det sier jo sitt, mener Haram.
Det er også viktig å stadig forbedre arbeidsvilkårene og forutsetningene innad i næringen.
– Sjømatnæringen har blitt kritisert for at det er for mye arbeidslivskriminalitet. Her jobber vi målrettet blant annet ved å støtte til A-krimsenterene og drive erfaringsutveksling for å forhindre fremveksten av arbeidslivskriminalitet. Det er kjempeviktig for næringen som helhet. Vi må ha etisk gode ansettelsesvilkår og bli sett på sett på som spennende, anstendig og attraktiv.
3. Hva har «Green Deal» å si for oss?
– Noe det bare komme til å bli stilt strengere krav til fremover er knyttet til EUs «Green Deal», påpeker Haram.
Han sikter her til EUs grønne vekststrategi – en tiltakspakke for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050, som gjelder på tvers av alle sektorer i økonomien. Her kommer den mye omtalte «taksonomien» inn i bildet.
Kort forklart er det et klassifiseringssystem med kriterier for å definere bærekraftig aktivitet hos bedrifter. Systemet knyttes opp mot seks helt konkrete miljømål, men legg merke til at disse ikke er alternativer til eller står i motsetning til FNs bærekraftsmål. Snarere er taksonomien et rammeverk for å måle og klassifisere hvilken påvirkning deres virksomhet har på klima og miljø.
Å forstå hvordan dere setter opp og fører miljøregnskap vil være uløselig knyttet til den daglige driften. Det avgjør nemlig om dere kan ta i bruk viktige sertifiseringer og miljø- og bærekraftsmerking, for eksempel ASC- eller MSC-merking på sjømaten (se faktaboks).
Dette handler i stor grad om å vite hvordan dere dokumenterer og synliggjør bærekraftsarbeidet for myndigheter, samarbeidspartnere og forbrukere.
– En ting er å vite hvordan dere setter opp miljøregnskapet, men vel så viktig er det å vise det frem. Konkretiser det dere gjør og fortell de som kjøper produktene deres hvordan dere driver bærekraftig, forklarer Haram.
Noen viktige sertifiseringer og standarder for bærekraft
- ASC (Aquaculture Stewardship Council): Uavhengig miljømerke for fisk og sjømat fra oppdrett. Garanterer at produktene komme fra ansvarlig havbruk.
- MSC (Marine Stewardship Council): Uavhengig miljømerke for fisk og sjømatprodukter. Garanterer at produktet kommer fra bærekraftig fiske.
- GLOBALG.A.P Aquaculture: Internasjonal standard for produksjon av oppdrettsfisk, særlig rettet mot mattrygghet, miljøbeskyttelse, arbeidsmiljø og dyrevelferd.
- ISO 14001 og 14064: Utgis av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen. Går på henholdsvis miljøledelse og rutiner for klimagassregnskap.
- Miljøfyrtårn: Bygger på ISO 14001, tilpasset spesielt med tanke på små og mellomstore bedrifter.
- EMAS: EU-basert ordning for miljøstyring og -revisjon som går hakket lenger enn ISO 14001.
- GRI (Global Reporting Initiative): Standard for rapportering om økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Kom ganske nylig med en egen rapporteringsstandard.
4. Hva kan vi ta i bruk av ny teknologi?
Ny teknologi og nye arbeidsmetoder vil jevnt over være mer bærekraftig enn eldre. Det skyldes naturligvis teknologisk utvikling og forskning, men vel så viktig er det at moderne løsninger lages for nåtiden – og fremtiden – med et bevisst forhold til at det er nødt til å være mer bærekraftig.
Et godt bærekraftsgrep er derfor å ta en fot i bakken på hvorvidt moderne teknologi eller arbeidsformer kan effektivisere driften og bidra til at klimaregnskapet går i grønt.
Om bord et fiskefartøy kan for eksempel automatisering sikre at fangstestimeringen blir langt mer nøyaktig enn det er mulig å gjøre manuelt. Elektrifisering av fartøy vil redusere klimagassutslipp, mens innsamling og strukturering av data (fra alle ledd i virksomheten) vil gjøre dere i stand til å for eksempel identifisere og kutte ned på ineffektivitet og svinn, og å ta valg som sparer på både bunnlinjen og miljøet.
Ifølge Haram jobber Sjømat Norge kontinuerlig opp mot myndigheter og leverandører om krav og standarder til ny teknologi og metoder.
– FNs bærekraftsmål nummer 9 er svært viktig for oss. Det går på å fremme ny og smart teknologi, blant annet for å effektivisere transport, sier han.
5. Hvordan kan vi øke kunnskapen om krav, lovverk og retningslinjer?
Selv for de aller beste kan det være krevende å holde styr på alt det man skal holde styr på. Haram vedkjenner at lovverket for fiskeri- og havbruksnæringen er omfattende.
– Det er ganske mange regelverk vi må ha kontroll på. Men jevnt over er forvaltningen for næringen veldig god. Vi har et tett samarbeid mellom forvaltningen og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene hvor det tenkes bærekraftig, blant annet om hvordan vi utnytter fangstkvoter på best mulig måte, sier han.
Harams klare råd er derfor å oppsøke og gjennomføre kursing gjennom interesseorganisasjoner eller det offentlige. Det vil gjøre det enklere å forstå hvordan dere kan jobbe med bærekraftsmålene, føre miljøregnskap og ta i bruk ny teknologi.
– Vi gjør veldig mye riktig her i landet. Bare se på hvordan vi forvalter kvotene våre. På 60-tallet forsvant silden, men vi løste det på en måte som gjorde at den kom tilbake igjen. Det samme gjelder torskebestanden i Barentshavet. Næringen, forskningsmiljøene og politikerne må fortsette å samspille godt og sikre at vi jobber bærekraftig, sier Haram, og legger til:
– Det er viktig at vi ikke lener oss tilbake og tenker at vi er gode nok. Vi må se etter nye måter å forbedre oss på, fordi vi kan alltids bli bedre.
Sjekkliste for bærekraft i havnæringen
Her er stikkord dere kan ta i bruk for å komme i gang og/eller forbedre bærekraftsarbeidet:
- Reflekter over hvilken klimarisiko bransjen og din virksomhet er spesielt eksponert for.
- Vurder hvordan dere kan ha en positiv effekt på samfunnet tilknyttet verdikjedene, gjennom f.eks. bedre arbeidsvilkår.
- Miljøsertifiser. Bruk relevante etablerte bransjestandarder.
- Elektrifiser det dere kan! I fremtiden blir det et økt behov for elektrifisering og dere vil måtte oppgi hvor stor del av virksomheten som går på fornybar energi.
- Legg planer for hvordan virksomheten skal redusere utslippene – og start rapporteringen.
- Ha fokus på bærekraftig fôrproduksjon og rapporter om resultatene.
- Finn ut hvordan dere kan ta i bruk ny, bærekraftig teknologi.
Lær mer om bærekraft – besøk vår temaside:
Tema
Bærekraft
Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.
