Apple føyer seg for EUs krav – men er EU en tech-kjempe?
EU beviser nok en gang at de styrer verdens teknologiske veivalg. Men i den geopolitiske maktkampen om chipmarkedet, forblir Europa en liten brikke i spillet. Les mer om dette og andre saker i ukens Bits & Bytes.
EU tar nye skalper i kampen mot teknologigigantene, ifølge Tek.no. Senest med at alle de nye iPhone 15-modellene standardiseres med universalporten USB Type-C.
Unionen har i lang tid forsøkt å endre måten selskaper som Apple, Google og Meta opererer på. For et par uker siden skrev vi om hvordan EUs nye lover legger strenge føringer for personvern og markedsføring – og før det igjen fikk Google Analytics gjennomgå for brudd på personvernforordningen GDPR.
Dette er i stor grad en politisk kamp EU fører alene; amerikanske myndigheter er langt mindre aggressive i sitt reguleringsarbeid. Nå ser imidlertid europeerne ut til å gradvis tvinge gjennom endring via møysommelig lovgivningsarbeid.
Apple har gått tom for smutthull og juridiske triks
EU har siden 2009 forsøkt å tvinge alle mobilprodusenter til å standardisere ladeportene sine til én USB-standard, og Apple har strittet i mot i alle år siden. Frem til nå har de vært den eneste mobilprodusenten som ikke har tatt USB-C i bruk; iPhone 14-modellene hadde stadig Apples egen Lightning-port.
Tvangen har tatt form av at EU rett og slett vil nekte Apple å selge iPhone i EU- og EØS-land, dersom de ikke føyer seg etter forordningen fra 2009.
Dette har de for øvrig gjort i mange år (helt siden 2013, da ordningen gikk fra frivillig til et påbud), men forskjellen er at Apple nå har gått tom for smutthull å benytte seg av.
Samtidig har EU også ført en kamp for forbrukernes rett til å reparere produktene sine, noe Apple har vært et grelt eksempel på aktiv motarbeidelse av med sine mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner opp gjennom. «Right to repair»-bevegelsen, ofte ledet an av Louis Rossman, har dessuten vist gang på gang at når Apple hevder de legger til rette for reparasjon, så gjør de det på den minst mulig forbrukervennlige måten.
EU krever nå også at alle telefoner skal ha utskiftbare batterier fra 2025, og dette kommenterte da også Apple på iPhone 15-lanseringen. Der sa de rett ut at bakdekselet, som må av for å få tilgang til batteriet, nå er enklere å ta av.
Det er svært nye takter fra et selskap som før har laget telefoner du må ha flytende nitrogen eller varmepistol for å ta fra hverandre uten totalødeleggelse i prosessen.
Flere seiere, lover, «acts» og ønsker fra europeisk hold til tross: I teknologimarkedet taper Europa stadig terreng til USA og Asia. Det er den store kampen om databrikker et bevis på.
EU ønsker også europeisk chip-uavhengighet
I dag er det omtrent kun Kina og USA som produserer de avanserte prosessorene og databrikkene som benyttes i alle dingsene vi omgir oss med. Nå peker flere medier, deriblant Wall Street Journal, på kampen mellom de to supermaktene som en slags teknologisk kald krig verden bør passe seg for.
USA forsøker å sanksjonere, Huawei finner smutthull – mens India sakte men sikkert vokser frem som et tredje alternativ.
Det er i svært liten grad noen europeiske produsenter som har eierskap til noe i denne industrien – og det ønsker EU å endre.
Hvordan? Gjennom The European Chips Act. Og nei, det er ikke en lov som regulerer europeisk potetgull!
Ifølge The Next Web er dette imidlertid nær sagt en umulighet. I dag er EUs markedsandel i mikrochip-markedet rundt 10 prosent. Skal vi tro Chris Miller, forfatter bak boken Chip War, har EU «ingen sjanse» til å oppnå europeisk selvforsyning av databrikker:
– Selvstendighet er håpløst når det kommer til databrikker. Det kommer ikke til å skje – og jeg tror heller ikke noen i Europa jobber seriøst for å få dette på plass.
I dag har EU et mål om å øke markedsandelen fra 10 til 20 prosent innen 2030, noe Miller sier er mulig, men veldig vanskelig.
Under finner du mange andre saker fra teknologisfæren i uka som har gått.
Kabel- og mobilkrøll på mange fronter:
- Du bør forvente mye kabelkrøll når Apple bytter til USB-C (Cnet)
- Oppgraderer superporten: Thunderbolt 5 blir enda mektigere (Tek)
- Frankrike stopper iPhone 12-salg på grunn av stråling (BBC)
Alle vil ha en bit av chip-markedet, men ikke alle lykkes:
- USA kan komme med enda strengere sanksjoner (Digitimes)
- Huaweis Kirin 9000s er ikke et gjennombrudd, bare et lite hull (Digitimes)
- Huawei sender en beskjed med sin nyeste smarttelefon (Japan Times)
- Dette betyr Kinas nye smarttelefon for Wall Street (CNN)
- ARM skaffer 53 milliarder kroner til ny satsing (The New York Times)
Det skjer meget mye på KI-fronten:
- Chatteroboter skulle organisere et teknologiselskap. Slik gikk det (Business Insider)
- Venner lar ikke andre venner benytte KI til å chatte (The Register)
- Coca Cola har laget en KI-generert drikk (Interesting Engineering)
- Sjefene i teknologiindustrien går inn for regulering av KI (AP News)
- Google lanserer fond på 215 millioner kroner til trygg KI-utvikling (Decrypt)
- Justisministeren om KI-genererte nakenbilder: – Veldig alvorlig (VG)
Personvern og «skitne» cyberangrep:
- FTC: – Elon Musk setter personvernet på Twitter i fare (Engadget)
- Redd Barna angrepet av ransomware – 7 TB stjålet (The Register)
TikTok har et sannhetsproblem:
- Slik ble TikTok et arnested for misinformasjon (Newsweek)
- Meta måler sin neste KI-modell etter GPT-4 (The Verge)
Spillmotoren Unity er i hardt vær:
- Unity introduserer ny avgift for å installere spill (Game Developer)
- Dette blir Unitys død (Game Developer)
- Godot Engine slipper folkefinansiert spillmotor (Game Developer)
- Brukerne gjør opprør mot Unitys nye avgift (Devclass)
Nå får vi kunstig intelligens på satellitter, og luft på Mars:
- Ubotica og IVM lager enkel måte å installere KI på satelitter (The Next Web)
- NASAs Rover lager luft mennesker kan puste på Mars (Extreme Tech)
- Starlink trodde på 20 millioner brukere innen 2022 – fikk bare 1 million (Ars Technica)
Vil du lære noe nytt?
Tjenester
Digitale kurs
Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.
