Alternativene til ChatGPT – en produktguide
Gemini, ChatGPT, Copilot og Claude. Er det egentlig noen forskjell? Her er en gjennomgang av de mest populære KI-chatbotene – og hvordan de skiller seg fra hverandre.
Chatboter bygget på språkmodeller og kunstig intelligens har tatt verden med storm de siste årene. ChatGPT var den første, og er fortsatt den mest populære.
Men ChatGPT er på ingen måte den eneste KI-chatboten der ute.
– Google har Gemini, Microsoft har Copilot. Stadig flere snakker om Claude – og selv Elon Musk har lansert et alternativ: Den ufiltrerte og «politisk ukorrekte» Grok, sier Dragana Trifunovic i Digital Norway.
Er det egentlig noen forskjell? Trenger man å teste Gemini, dersom man allerede er fortrolig med ChatGPT?
– Det korte svaret er at de aller største KI-chatbotene i stor grad fungerer på samme måte. De er bygget på store språkmodeller. Du skriver til dem og får et svar generert av kunstig intelligens tilbake, legger hun til.
– Endrer seg fra uke til uke
Likevel skiller de seg fra hverandre på noen områder. For eksempel er det mange som regner Claude som en mer «kreativ» chatbot. Jobber du i et Google-system, kan du dra nytte av at Gemini kan integreres i Gmail og Google Doc.
Det finnes også tekniske ulikheter. Gemini har et kontekstvindu på over én million tokens – sammenlignet med GPT-4 sine 128 000 tokens.
🤔
- Et kontekstvindu handler om hvor mye tekst en språkmodell kan prosessere om gangen.
- En token betyr gjerne en dataenhet, som i denne sammenhengen betyr et ord eller et tegn.
NB: Det er ikke automatisk slik at jo større kontekstvinduet er, desto bedre er språkmodellen. Det er mange flere parametere som påvirker ytelsen.
Alt dette endrer seg veldig fort. I april mente mange at Gemini ledet kappløpet hva gjelder kodeoppgaver. Så kom en ny oppdatering av Claude, som gjorde at flere pekte denne ut som utviklerens beste venn.
– Landskapet endrer seg fra uke til uke. Derfor er det en fordel å holde seg oppdatert på utviklingen, sier Trifunovic.
– Alle KI-chatboter hallusinerer
I denne artikkelen har Digital Norway kjørt uformelle tester og sammenligninger av de mest populære chatbotene.
Det alle har til felles, er at samtlige på et eller annet tidspunkt har kommet med unøyaktigheter, feil og misforståelser.
– Ingen KI-chatboter er helt til å stole på. Derfor må man alltid dobbeltsjekke informasjonen de gir og aldri gjengi KI-generert innhold ukritisk, sier hun.
Når det er sagt, kan god bruk av verktøy basert på språkmodeller gjøre livet veldig mye enklere, spare deg for tid – og assistere deg i arbeidshverdagen.
Her er en enkel guide til noen av de mest populære KI-chatbotene:
ChatGPT
- En «allrounder»
ChatGPT snudde internett på hodet da tjenesten ble lansert mot slutten av 2022. I dag er den fortsatt den desidert mest populære språkmodell-chatboten på markedet.
Det er ikke så rart, for ChatGPT kan det meste: Fra å analysere data, generere bilder – til å hente informasjon fra internett. Tjenesten er sjeldent nede. Den er rask og har høy kapasitet.
Du får mye med på kjøpet av gratisversjonen, men et betalt abonnement på ChatGPT er noe helt annet. (Les mer om forskjellen i dette intervjuet med Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng).
De fleste eksperter er enige om at ChatGPT er bransjeledende på de fleste områder.
Men nettopp det at den er laget for å gjøre «alt» – både kompliserte programmeringsoppgaver og handlelister for småbarnsforeldre – gjør at ChatGPT ikke alltid presterer like godt når det kommer til spesifikke oppgaver. Da gjør den snarere jobben «godt nok».
Og hvis du har stusset over at språket iblant kan oppleves litt vel robotisk, formelt eller merkelig, så er du heller ikke alene.
Alt i alt fungerer ChatGPT som en god assistent i hverdagen. Men hvis du stanger i veggen, særlig med tanke på kreativitet, kan det være en idé å veksle mellom et annet alternativ iblant.
Gemini
- For deg som jobber i Google-systemer
Google sin KI-chatbot het lenge Bard, men deler nå navnet med Google sin språkmodell, nemlig Gemini.
Det siste året har Gemini fått en rekke oppdateringer – og kan i dag sidestilles med ChatGPT på de fleste områder.
Den største forskjellen på disse to ligger i gratisversjonene og tilgangen til web-søk. Her er det mange begrensninger hos ChatGPT, sammenlignet med Gemini.
Gemini oppgir ikke kilder, men du kan velge å dobbeltsjekke svaret. Da vil modellen lenke til kilder med lignende innhold, men uten å bekrefte hvorvidt disse kildene ble brukt i forbindelse med tekstgenereringen.
Betalt versjon av Gemini kalles for Advanced. Med dette abonnementet integreres chatboten i Google-verktøy som Gmail, Docs og Drive.
Ifølge Aftenposten er dessuten Gemini Advanced særdeles dyktig i norsk språk – mye bedre enn ChatGPT. Det skal sies at artikkelen per dags dato er et halvt år gammel, og mye har skjedd med begge tjenestene siden den gang.
Claude
- En «annerledes» – men kraftig KI-chatbot
Claude kan oppfattes som et uavhengig KI-alternativ til de store tech-gigantene. Selskapet bak, Anthropic, ble startet opp av avhoppere fra OpenAI i 2023.
Sannheten er at både Amazon og Google har investert milliarder av summer i Anthropic.
Umiddelbart føles likevel Claude ut som en annerledes KI-chatbot. Den er mer estetisk utformet med andre designvalg enn sine motparter. Selv trekker de den frem som mer kreativ. Andre bruker beskrivelser som mer menneskelig.
Chatboten baserer seg på en familie av ulike språkmodeller av ulik størrelse. De største er dyrere, tregere, mer generelle – men sitter på mer treningsdata. De mindre er raskere og mer spisset.
Da Claudes mellomstore språkmodell Sonett fikk en oppdatering før sommeren, mente de selv å kunne bevise at den utkonkurrerte GPT-4 på en rekke områder, som koding, matte og «resonnering».
Alt dette gjør angivelig at Claude egner seg godt for større og mer komplekse oppgaver.
Aftenposten testet blant annet hvordan modellen skrev tre utgaver av et dataspill på fem minutter, uten å gjøre feil. Ikke minst bør det nevnes at Claude er undersøkt og godkjent av britiske tilsynsmyndigheter.
Chatboten kommer likevel med noen nedsider. Selv for betalte brukere er det sterke begrensninger på hvor mange meldinger du kan skrive i løpet av et døgn. Den har også ofte problemer med kapasitet.
Dessuten kan det være litt vanskelig å forstå hvordan man skal utnytte seg av de ulike størrelsene på språkmodellene.
Copilot
- For deg som jobber i Microsoft-systemer
Copilot er Microsoft sitt samlebegrep for sine språkmodellprodukter. Du kan få en Copilot i Word, i PowerPoint og i Teams, under paraplyen Copilot for Microsoft 365. Men på toppen av dette finner du altså Copilot som en KI-chatbot i nettleseren eller i app.
Copilot er bygget på akkurat samme språkmodell som ChatGPT. Men hvis du prøver å skrive det samme spørsmålet til de to forskjellige chatbotene, vil du merke at svaret du får tilbake vil ha en litt annen «tone».
Det skjer nemlig en hel del under panseret hos Microsoft, som gjør Copilot til et annet type produkt enn ChatGPT.
Det første du kan legge merke til er at Copilot alltid refererer til kilder, slik at du kan faktasjekke informasjonen chatboten kommer med.
Copilot er en hurtig chatbot, og gratisversjonen minner veldig om Gemini. Begge har en spesifikk måte å formulere seg på, som det ikke nødvendigvis er så enkelt å justere.
For eksempel er det vanskelig å få en respons fra gratisversjonen av Copilot som ikke er en punktliste.
Noe av det som gjør Copilot bra, er at Microsoft har gode mekanismer for sikkerhet og personvern, men dette får du først tilgang til med en betalt versjon.
Har du tilgang til Copilot i ditt Office-univers, er det derimot snakk om en helt annen, og svært kraftig digital assistent – som blant annet kan kobles til dine bedriftsdata. Det kan du lese mer om her:
Perplexity
- Journalistenes foretrukne verktøy
Perplexity markedsføres ikke som en KI-chatbot, men som en søkemotor. Den fungerer likevel på samme måte som alle de ovennevnte eksemplene, men er bedre på å sammenstille og presentere informasjon fra internett.
Derfor er det ikke så rart at Perplexity gjerne er journalisters foretrukne KI-chatbot.
Verktøyet er også godt egnet til å oppsummere lange artikler og dokumenter, eller lar deg «søke» i dokumenter ved hjelp av klartekst og spørsmål i stedet for stikkord.
Det skal likevel nevnes at Perplexity fortsatt kan hallusinere og gjøre feil. Det er også en fare knyttet til å kalle det et «mer» pålitelig verktøy. Da er fallhøyden større, om det først gjøres feil.
