«Verdens første språkmodell som ikke stjeler data» er norsk – men kan den erstatte Claude?

«Verdens første språkmodell som ikke stjeler data»:

Det sier digitaliseringsminister Karianne Tung om Borealis 2.0 – en ny norsk språkmodell fra Nasjonalbiblioteket.

For første gang er det nemlig lansert en språkmodell som er trent på opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske kilder.

I stedet for å skrape nettet for data og lene seg på ulovlige databaser, har Nasjonalbiblioteket inngått en avtale med norske aviser og medier.

Denne tilgangen skal gjøre Borealis 2.0 ekstra godt egnet for bruk i norsk arbeidsliv.

– Med Nasjonalbibliotekets språkmodeller får sykehusene våre, politiet og norske bedrifter et nytt og viktig verktøy for å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens på norsk, der alle kjenner til hva de er trent på, sier Tung i en pressemelding.

Kjenner norsk virkelighet

Dette er ikke første gang det lanseres en norsk språkmodell, men det er første gang en modell trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale fra norske aviser i både grunntreningen og fintreningen.

Ifølge Nasjonalbiblioteket betyr dette at modellen yter bedre i oppgaver som krever god kjennskap til norske referanser og samfunnsforhold.

– Den kjenner norsk virkelighet. I sammendraget av fagartikkelen holdt den seg til norske forhold uten å dra inn amerikanske eksempler, og den visste hva NAV og Arbeidstilsynet er uten forklaring, skriver teknologen og pedagogen Bjørn J. Bellaris om modellen på sin blogg.

Han trekker dessuten frem at Borealis 2.0 kan brukes lokalt på egen maskin. Det gjør at man slipper å bekymre seg for hvor i verden dataene lagres.

– For helsesektor, offentlig forvaltning og alle som jobber med sensitive data, er det ikke en detalj, det er hele poenget, skriver han videre.

Kan konkurrere med de store modellene

Også Simula har gjort en større analyse av Nasjonalbibliotekets nye modell. Michael Riegler, sjefforsker ved instituttet, skriver på Linkedin at «den oppdaterte versjonen av Borealis kan konkurrere ganske bra med noen av de store modellene».

Ifølge Morgenbladet konkluderer forskningsinstituttet likevel med at den største risikoen ved modellen er usikkerheten rundt når den tar feil, for eksempel i krevende medisinske situasjoner.

De mener derfor at modellen først og fremst bør brukes under menneskelig oppsyn.

Ikke nødvendigvis et alternativ

Så hva betyr dette i praksis – kan alle her til lands skrote Claude, ChatGPT og Copilot – og heller samvittighetsfullt bruke norske Borealis, som attpåtil er helt gratis tilgjengelig?

Kanskje ikke helt. Selv om oppdraget fra regjeringen om å utvikle en norsk språkmodell på mange måter handlet om suverenitet, og om å bli mindre avhengige av de store, amerikanske teknologiselskapene, så kan ikke Borealis konkurrere med tradisjonelle KI-verktøy på alle områder.

– Vi lanserer ikke en app som svarer til ChatGPT. Modellene er mye mindre enn de amerikanske, sier nasjonalbibliotekar Åse Wetås til Morgenbladet.

For eksempel kommer ikke chatboten med et tradisjonelt chatgrensesnitt – men virksomheter kan selv bygge egne tjenester på toppen av modellen.

Helt frie fra Big Tech tech er vi heller ikke. Modellen er bygd på toppen av Googles åpne, lokale modellfamilie, Gemma.

«Ikke smartest, men norskest»

Nå gjenstår det å se hva norske virksomheter faktisk gjør med Borealis. Modellene gjøres fritt tilgjengelige for offentlig sektor, forskningsmiljøer og næringsliv.

Ambisjonen er at dette skal gi oss bedre og mer relevante tjenester, stimulere til økt norsk KI-verdiskaping og bidra til at norske KI-løsninger forankres i etiske prinsipper.

Ifølge Morgenbladet konkluderer Bellaris slik:

– Borealis er ikke smartest, men den er norskest. Bruk den der språket og personvernet betyr mer enn resonneringen, og bruk de store der tenkingen betyr mest.

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens

Sikkerhet

Politikk

Spill