OpenAI lanserer Astra – og ønsker velkommen til «KGI-æraen»

For snart fire år siden skrev vi dette i et av Digital Norways kurs om kunstig intelligens:

«I skrivende stund er KGI langt unna å kunne realiseres i virkeligheten. Ingen vet når eller hvorvidt det vil skje».

KGI (kunstig generell intelligens, eller AGI på engelsk), har i flere tiår eksistert som en slags hypotetisk fremtidsteknologi.

Siden den gang har kurset blitt oppdatert. Men fortsatt har ingen egentlig klart å bli enige om selve definisjonen av KGI – eller hva som skal til for å oppnå det.

Men hvis du spør Open AI, så handler kunstig generell intelligens om det punktet i utviklingen der KI kan utføre alle verdifulle oppgaver like bra – eller bedre – enn oss mennesker.

Da snakker vi ikke bare om arbeid i regneark, manuell plotting og tekstproduksjon, men om de aller fleste oppgaver, uansett hvor sammensatte de er.

Nå har vi kanskje nådd dette vippepunktet? OpenAI-president Greg Brockman sa i hvert fall dette, ifølge Dagens Næringsliv, under en pressekonferanse tidligere denne uken:

– Velkommen til AGI-æraen.

Lanserte GPT-6 Astra

Så hvorfor mener OpenAI-presidenten at vi (les: menneskeheten, som tech-selskapene gjerne opererer med som kjernemålgruppe) nå har nådd KGI/AGI?

Bakgrunnen er lanseringen av GPT-6 Astra, OpenAIs toppmodell. Aftenposten skriver at modellen kan gjøre «alt» på en datamaskin, og jobber fire ganger raskere enn verdensmesteren i Excel.

OpenAI selv trekker særlig fram Astra som sin sterkeste modell for agentisk KI og evnen til å bruke en datamaskin på egen hånd. Det innebærer at modellen kan navigere i nettlesere, nettsider, regneark og andre programmer omtrent på samme måte som et menneske.

I sin egen lanseringsvideo beskriver OpenAI dette «skiftet» ganske tydelig:

Brukerne sitter foran et lerret og forteller datamaskinen hva de vil gjøre – i et tekstprogram, designverktøy og i nettleseren, mens de selv enten går rundt i rommet eller slapper av i en god stol.

Dette i seg selv er ikke noe nytt. Men ifølge OpenAI scorer visstnok Astra betydelig høyere på slike former for datamaskinbruk, sammenlignet med andre KI-verktøy og modeller.

Er det faktisk KGI?

Er det dette som er KGI? Hvem bestemmer det, og hva er det å si for oss? Og er det egentlig så viktig at den kunstige intelligensen skal være generell?

Jakten på KGI har lenge vært en uttalt oppgave for OpenAI. Det inngikk også på et tidspunkt i selskapets avtale med Microsoft, der flere kommersielle vilkår var knyttet til oppnåelse av KGI.

Det er ikke lenger en del av noen avtale, men har likevel fortsatt å være en helt reell prioritet, ikke bare for OpenAI, men også for flere av selskapene som styrer teknologiutviklingen.

Jensen Huang, daglig leder i brikkegiganten NVIDIA, har flere ganger sagt at kunstig generell intelligens nå er en ekte greie.

Under torsdagens pressekonferanse nyanserte Brockman likevel hva det egentlig innebærer å ha «nådd» KGI:

– Alle har sin egen definisjon av AGI. Da vi startet OpenAI, trodde vi nok at det ville komme et krystallklart øyeblikk som alle ville gjenkjenne: «Der er AGI». Slik har det ikke utspilt seg. Det er en langt mer diffus gråsone. Men personlig mener jeg vi er der nå. Det finnes svært gode argumenter for det, og det er ikke urimelig å føle at vi har trådt inn i AGI-æraen, sa Brockman, ifølge Dagens Næringsliv.

Alt i alt er det kanskje ikke så interessant om noe faktisk er kunstig generell intelligens eller ikke, og at det ikke vil eksistere et øyeblikk der vi skrur på eller av en bryter.

De store spørsmålene handler snarere heller om hva modellene faktisk kan gjøre – og hvilke oppgaver vi nå kan overlate til dem?

Som Huang sier:

– Jeg synes alle disse milepælene og betegnelsene har mistet mye av meningen nå. Det som virkelig betyr noe, er om KI faktisk gjør nyttig og produktivt arbeid.

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens

Sikkerhet

Spill

Diverse