Hvem utvikler den «nye atombomben» først – kommunistene eller «cyberpunkerne»?

Atombomben. Månelandingen. Og nå kunstig intelligens. Fortellingen om det store teknologikappløpet er velkjent: Demokratiene må vinne, ellers havner den mektigste teknologien hos autokratiene.

Men for Liu Shengyu, utvikler i det kinesiske KI-selskapet DeepSeek, går ikke den viktigste skillelinjen mellom demokrati og diktatur, men mellom åpen og lukket KI.

Det skriver han i et blogginnlegg som har gått viralt og blitt omtalt i medier som Klassekampen, Cybernews og Business Insider.

Det meste av innlegget handler riktignok om sorgen over å se KI-en han selv er med på å utvikle, bli bedre enn ham i jobben han elsker – et hjertesukk som har fått stor gjenklang blant unge kinesere.

Deretter løfter 24-åringen blikket. Han mener at den største faren ikke er hvilket land som «vinner» KI-kappløpet, men at noen få selskaper blir sittende med den mektigste teknologien alene. Her er det åpne og fritt tilgjengelige modeller som må til for å unngå en dystopisk fremtid, skriver Liu.

DeepSeek har fått mye oppmerksomhet de siste årene for å lansere KI-modeller med «åpne vekter», slik at hvem som helst kan justere på og ta i bruk teknologien etter eget behov.

Det får oss til å spørre: Er det de lukkede amerikanske tek-gigantene som er «the baddies» (som det heter i den klassiske sketsjen)?

Kommunisme eller cyberpunk?

I innlegget tegner Liu opp to mulige fremtidsscenarier.

– Med utviklingen av KI kan fremtidens samfunn bevege seg mot to ytterpunkter: kommunisme og Cyberpunk 2077, skriver han.

Hvilket av dem vi havner i, avhenger av hvem som får tilgang til den kraftigste KI-en.

I kommunismen, slik Liu bruker begrepet, kommer KI alle til gode. Der blir produktivkreftene «i stor grad frigjort, og folks levestandard øker merkbart». Her snakker han altså ikke nødvendigvis om partistat og planøkonomi, men om en fremtid der gevinstene fordeles bredt (mer vil han forøvrig ikke si om den saken, av frykt for at det «ikke slipper gjennom sensuren»).

Det motsatte ytterpunktet har han hentet fra dataspillet «Cyberpunk 2077», som foregår i metropolen Night City og skildrer et samfunn med ekstremt avansert teknologi, men svært lav livskvalitet for de aller fleste.

I Lius versjon kontrollerer noen få tek-selskaper det meste av ressursene:

– Bare svært få mennesker kan bruke den mest avanserte KI-en og all slags teknologi og oppnå noe som ligner en «mekanisk himmelfart», mens de fleste bare får bruke svært svak KI, skriver han.

Når tilgang til den beste KI-en blir selve forutsetningen for å lykkes, får det konsekvenser for hvem som kan klatre i samfunnet:

– Det blir stadig vanskeligere å krysse klasseskiller. Du må ha den sterkeste KI-en før du kan klatre, og dermed vokser det frem en ond sirkel, skriver Liu.

Dette forklarer også hvorfor han er så opptatt av åpne modeller. Gjøres den mest avanserte KI-en billig og tilgjengelig for alle, dras verden mot det første scenarioet. Blir den derimot liggende hos noen få, havner vi i det andre – og i hans øyne langt mer dystopiske – scenarioet.

– Derfor tror jeg fortsatt at den mest avanserte intelligensen bør gjøres tilgjengelig for alle, på en åpen og billig måte, skriver han.

Hvilken fremtid skaper Anthropic?

Liu setter særlig det amerikanske KI-selskapet Anthropic under lupen.

Anthropic, selskapet bak KI-assistenten Claude, har profilert seg på KI-sikkerhet og som en tydelig stemme for at demokratiene må ligge foran Kina.

Som Klassekampen påpeker, kom Lius bloggpost også bare dager etter at Anthropic-sjef Dario Amodei publiserte essayet «We must pace the frontier», der han argumenterte for at liberale demokratier må dominere KI-utviklingen.

– Gjett om fremtiden blir kommunisme eller 2077 hvis Anthropic for alltid sitter på verdens mest avanserte KI, spør Liu retorisk i bloggposten sin.

Kineseren stoler verken på Anthropic eller OpenAI når det gjelder å gjøre den mest avanserte KI-en tilgjengelig for alle, noe som også er grunnen til at han har valgt å bli i DeepSeek.

Ved å utvikle kraftig, rask og allment tilgjengelig KI og gjøre den til åpen kildekode, håper han at de «kanskje kan dra verden litt tilbake fra 2077-ytterpunktet».

– Jeg vil spesielt ikke at Anthropic skal få kontroll over den mest avanserte KI-en eller AGI. Litt overdrevet sagt er det ikke mindre alvorlig enn om Hitler fikk atombomben før de allierte, skriver han.

Der Liu frykter at for mye makt samles hos ett selskap, har flere tidligere og nåværende Anthropic-ansatte på sin side kommet med sjokkuttalelser om hvor farlig teknologien i seg selv kan bli:

Staten på sidelinjen

Denne uka kom et slags svar på uroen, da president Trump inviterte 20 tek-ledere til lunsj i Det hvite hus.

Skulle myndighetene stramme inn utviklingen? Alt det både Liu og Anthropic-forskerne peker på, er tross alt viktige argumenter for litt god, gammeldags regulering.

Etter møtet annonserte Donald Trump at han og tek-lederne hadde kommet til enighet.

Han avviste imidlertid kravene om nye offentlige sikkerhetsreguleringer for kunstig intelligens, rapporterte NBC News, men påpekte at det var enighet i rommet om at selskapene bør ha en «enorm grad av selvregulering».

Så spørs det om det betrygger kritikerne.

Anklager selskapene for løgn

Parallelt med det som i realiteten er et slags «KI-kappløp» mellom amerikanske og kinesiske selskaper, mener en sentral europeisk aktør at vi kanskje må ta en runde på hvordan vi faktisk lar de store selskapene diktere måten vi prater om KI på.

Ifølge Uljan Sharka, grunnlegger av selskapet Domyn, som bygger åpne KI-modeller på oppdrag av EU, handler mange av disse advarselene om «eksistensielle trusler» først og fremst om å blåse opp egen markedsverdi.

– Dette er en stor løgn som får hele debatten til å havne på feil spor, sier Sharka til Axios, i en sak gjengitt av Tek.no.

Ifølge Finansavisen sikter Anthropic mot en snarlig børsnotering innenfor de neste to månedene, med en antatt verdsettelse på mellom 1800 og 2000 milliarder dollar – noe som vil gjøre det til årets klart mest verdifulle notering.

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens:

Nye agentiske produkter fra OpenAI:

KI-risiko og regulering

Sikkerhet:

Geopolitikk:

Om unge og «uvaner» på nett:

Diverse