Nytt sikkerhetskurs skal bygge «cyberrobuste» ungdommer

Da to elever fra en IT- og medieproduksjonslinje var på yrkesfaglig utplassering hos DNV, fikk de teste ut et internt sikkerhetskurs som var under utvikling.

– Da læreren deres fulgte dem opp senere, kunne de fortelle om et kurs som var «sykt mye bedre» enn det de hadde lært på skolen, sier Hege Blien, prosjektleder i Group IT and Digital i DNV.

Læreren, som underviser i IT, lurte derfor på om skolen kunne få bruke en kopi av kurset. Dette kunne ikke DNV tilby, siden kurset var tilrettelagt for intern bruk for ansatte i DNV, og dessuten ikke var tilpasset ungdom.

– Da hadde jeg allerede en gryende tanke. Hvorfor kunne ikke DNV være sitt samfunnsansvar bevisst, og faktisk hjelpe ungdom til å få en trygg hverdag på nett?

Spol fram til i dag, og denne tanken er blitt til DNVs nye kurs i cybersikkerhet for ungdomsskoletrinnet. Nå gjøres kurset gratis tilgjengelig for elever over hele landet gjennom Digital Norways åpne kompetanseplattform.

– Vet hvor skoen trykker

«Cybersikkerhet for skoleelever» er forankret i kompetansemål i blant annet norsk og samfunnsfag, og elevene kan logge seg trygt inn gjennom skolesystemet Feide.

– At vi får lagt det på «innsiden» av Feide, gjør at læreren kan dele en lenke med elevene – og så er de i gang, sier Blien.

Ifølge Blien er kurset blitt mulig gjennom en «kjempedugnad» på tvers av alle forretningsområdene i DNV. Spesielt har DNVs unge cybertrainees satt sitt preg på innholdet, forteller hun.

– De sitter så tett på ungdom i riktig alder at de vet mye bedre enn meg hvor skoen trykker. I tillegg har de hatt mange fantastiske og kreative innspill til eksempler, og hvordan vi kan lage kurset for å faktisk nå inn til elevene.

Kurset er lagt opp slik at selv lærere uten teknisk bakgrunn kan føle seg trygge i klasserommet.

– Vi har laget oppgavene med fasit, og en lærerveiledning, sånn at dette skal være mulig å gjennomføre for alle lærere – også de som synes teknologi er skummelt og ikke kan så mye om cybersikkerhet selv.

– Hadde ikke hørt om tofaktor

Den «gryende tanken» om at et slikt kurs trengs, fant Blien opprinnelig hjemme under sitt eget tak.

– Jeg jobber jo med IT, og ser med stor interesse hvordan barna mine vokser opp med teknologi, forteller hun – og røper samtidig at det heller ikke har vært uten bekymringer:

– De trykker «accept, accept, accept» til alt som dukker opp. Da har IT-hjertet mitt blødd, samtidig som jeg har tenkt at «dette burde de jo lære på skolen».

For selv om alle ungdommer bruker teknologi flittig, så Blien at nesten ingen rundt henne hadde en trygg tilnærming til bruken.

– Det er krevende å lære bort noe man ikke selv har fått opplæring i. Dagens unge vokser opp i en digital verden, mens mange av oss voksne har måttet tilegne oss denne kunnskapen senere i livet. Nettopp derfor er det viktig at både elever, lærere og foreldre får tilgang til gode verktøy og ressurser som kan gi barn og unge det grunnlaget de trenger for å ha en trygg og sikker hverdag på nett, sier Blien.

På et tidspunkt snakket hun med barna sine om tofaktorautentisering, og lurte på om dette var noe de hadde lært noe om på skolen.

– De svarte nei. De visste hva det var, bare fordi de hadde meg som mamma. Men da vennene deres kom på besøk og fikk de samme spørsmålene, så de bare på meg. De hadde ikke hørt om begrepet en gang.

Bygge «cyberrobuste» ungdommer

Blien peker på hvordan vi gjerne snakker om å gjøre skolebarn «robuste» i møte med alt som venter dem i samfunnet:

– Men da handler det gjerne om psyke. Nå må vi gjøre det samme med cybersikkerhet, og gjøre dem «cyberrobuste». De må lære hva de skal gjøre hvis uhellet er ute.

Dette fundamentet blir spesielt viktig når vi ikke lenger kan ha like god oversikt over alt de holder på med:

– Vårt mål er ikke å få ungdommen bort fra nett, men heller å få dem til å være der på en trygg måte.

Utgangspunktet er altså at flest mulig ungdommer skal kunne få en tryggere hverdag på nett. Men Maria Bartnes, som leder forskningsprogrammet på cybersikkerhet i DNV, understreker også at mer står på spill.

– En ting er å beskytte barn og unge på nett. Det er viktig nok i seg selv. Men vi vet jo at angriperne bruker alle veier inn for å nå en bedrift, og at unge også kan være en vei inn til de voksnes arbeidsgiver. Det kan være gjennom sosial manipulering, eller ved at de bruker foreldrenes laptop eller mobiltelefon, sier hun.

– De unge er dessuten framtidas arbeidstakere, så her kan de bygge grunnleggende kompetanse som arbeidslivet vil ha stor nytte av senere. Det å kunne bidra med opplæringsprogram i cybersikkerhet for ungdom er helt i tråd med DNVs verdier, og vi ser dette som en del av vårt samfunnsansvar, sier Bartnes.

Også Hege Blien stiller seg helhjertet bak verdien av å «begynne tidlig» med viktig sikkerhetskunnskap:

– Sammen bygger vi nå Norges førstelinje mot cyberangrep.

Praktisk kunnskap uten formaninger

For Blien har det vært viktig å ta ungdom på alvor når det snakkes om cybersikkerhet, og gå et skritt videre enn det som ofte oppleves som formaninger og mas:

– Vi sier til barna at de skal ha gode passord og unngå å bli hacket. Men de aner jo ikke hva et bra passord er, og de aner ikke hvordan de skal unngå å bli hacket, sier Blien.

– Derfor har vi prøvd å faktisk forklare og gi dem noen verktøy. Hva bør de se etter, helt konkret, med noen få setninger som er enkle for dem å huske.

– Begynte å endre passord midt i timen

Under utviklingen ble kurset testet i vanlige skoleklasser.

Knut Magnus Helle er lærer på 8. trinn på Midtstuen skole i Oslo, og kunne som en av de første i landet ta DNVs cyberkurs inn i ordinær undervisning.

Han kjørte opplegget med to klasser, og forteller at han ikke engang trengte å vente til timen var over for å se om kurset hadde noe effekt.

– Noen hadde beholdt standardpassordet sitt, som typisk er 1234567 og så videre. Allerede underveis i timen gikk de inn og begynte å endre passordene sine, sier Helle.

Han beskriver hvordan elevene raskt fattet interesse for å lære mer om trygge passord, og hvor enkelt det kan være å hacke ting og få tilgang på kontoene deres.

– Det er ikke noe tvil om at dette er læring de tar til seg og anvender. Vi snakket om Snapchat og andre tjenester de bruker, og at det kanskje er lurt å ha forskjellige passord. Noen endret der også, sier han.

Fyller et tomrom i skolen

For Helle fyller kurset et tomrom han kjenner godt fra innsiden av skolen.

– Digitale ferdigheter er noe av det overordnede vi jobber med, og da er det vesentlig at vi har gode opplegg. Vi har gode opplegg for hvordan man bruker verktøy som Excel og GeoGebra i matten. Men når det kommer til datasikkerhet, er det veldig lite som ligger ute, sier han.

– Det er mye på nett om hva du skal gjøre, men veldig lite som er modulbasert slik som dette, der vi faktisk får svar med en gang og undersøker sammen.

Selv om det er lagt opp til at elevene kan jobbe på egen hånd, mener han at det har en naturlig plass i klasserommet.

– Det er viktig med noen samlingspunkter, slik at man kan stoppe opp og snakke om det vi har lært. Hva er et trygt passord? Og hva kan skje hvis du ikke har det?

– Uten slike pauser kan elevene bare bla seg videre og bli «ferdige», uten egentlig å ha lært så mye, sier Helle.

En annen fordel mener han er at elevene kan jobbe i sitt eget tempo.

– Det er forklaringsvideoer, noen oppgaver der de må dra bokser til og fra hverandre og finne ut hva som passer, og andre steder må de lese litt og svare.

Lavterskel og engasjerende

Det å øke bevisstheten om IT-sikkerhet blant ungdommer, er det viktigste, mener læreren.

– Vi sier hele tiden at det er viktig med gode passord. Men dette kurset viser hvor enkelt det er å få til i praksis, og elevene ser hva som faktisk kan skje hvis passordet blir stjålet.

– Noen har en post-it-lapp på pulten med alle passordene sine. Hva skjer hvis den kommer på avveie?

I en travel hverdag med begrenset tid, er det også en stor fordel at kurset er enkelt å gjennomføre som lærer.

– Med modullæring er det lett å bare sette eleven i gang og gi en kort intro på hva man skal jobbe med. Så kan eleven jobbe på sitt eget nivå.

Erfaringen er enn så lenge veldig god, forteller ungdomsskolelæreren:

– Det virket som alle jobbet i timen, og det kan vi vel ikke si at de alltid gjør. Noen brukte litt lengre tid og så videoene én til to ganger, mens andre jobbet seg raskere gjennom, sier Helle.

– Men både jentene og guttene ble engasjerte, uavhengig av hvilket ferdighetsnivå de hadde fra før.

Kjenner du noen som jobber i utdanningssektoren, kan du tipse dem om kurset – eller kanskje du selv ønsker å ta en titt på det?