Hackere tar kontroll over fryserne våre – hva blir det neste?

Er vi vitne til en ny form for kald krig? Den siste ukens store cybersnakkis inkluderer i hvert fall både kjølesystemer og russere.

De fleste har fått med seg hvordan hackere har tatt kontroll over frysere rundt omkring i Europa. Det har ført til at matvarer for millioner av kroner har gått i søpla.

I etterkant har to prorussiske grupper tatt på seg ansvaret for flere av angrepene, skriver Aftenposten:

– Vi, Noname057(16), i samarbeid med Z-Pentest har påført Danfoss og Dixell Web-utstyr et ødeleggende slag. Det var ingen behov for å bruke skadelig programvare, vi utnyttet simpelthen svakheter i de integrerte systemene.

NSM avverget flere lignende angrep

Denne uken ble det også kjent at hackere muligens tok seg inn i kjøleanleggene til norske Havaristen via eksterne 4G-sendere. Der ble temperaturene skrudd så høyt at deler av kjøleanleggene smeltet. Fortsatt er det ukjent hvem som står bak akkurat dette angrepet.

Samtidig bekrefter NSM at de har avverget flere dataangrep mot norske kjøleanlegg.

– Vi har skannet nettet etter anlegg og fant flere titall kjøleanlegg som var eksponert på nettet, forteller Lars Magne Hovtun, som leder Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)s beredskapssenter, til Digi.

På mange måter setter «frysergate» søkelyset mot det mange eksperter har advart mot i årevis: Digitale angrep kan ramme den fysiske verden. Og konsekvensene blir langt mer alvorlige ettersom stadig mer rundt oss styres av og kobles på digitale systemer.

For hva blir det neste? Bør vi begynne å bekymre oss for mer enn å måtte kaste frysevarer?

Forvent flere angrep

– Ja, jeg tror absolutt vi kan vente oss mer. Og det er jo ikke starten, dette har pågått i mange år, sier spesialrådgiver i Forsvarets forskningsinstitutt, Eskil Grendahl Sivertsen, til NRK.

Bakgrunnen for sitatet er både fryser-hackingen, dataangrep mot franske blodbanker og en rekke bombetrusler mot europeiske fly som har ført til nødlandinger og omdirigeringer.

Siversten sier også det er «tenkelig» at Russland kan stå bak. Han forteller at motivet vel så gjerne kan handle om å skape kaos og uro, som å lamme kritiske samfunnsfunksjoner.

Samtidig påpeker han at konsekvensene av et angrep fort kan bli langt større enn det vi foreløpig har sett:

– Det er for så vidt uskyldig nok å ta ut strømmen eller øke temperaturen på noen frysere, men man kan jo se for seg hva som skjer om en tar strømmen i et sykehus eller en bydel, noe som kan påføre samfunnet mye større skader.

KI øker faren

Dette er i tråd med det prorussiske hackere selv sier om egne kapabiliteter.

I videoen der gruppene tar på seg ansvaret for fryser-hackingen, påstår de at rekkevidden strekker seg fra vannforsyningssystemer, energikraftverk og industrianlegg – til matlagre.

– Nok en gang har vi demonstrert den reelle kostnaden av Vestens digitale modenhet. Så hold øye med hva vi gjør på den globale arenaen, sier de, ifølge Aftenposten.

Samtidig advarer det nasjonale britiske cybersikkerhetssenteret (NSCS) mot at kunstig intelligens øker faren for angrep mot kritisk infrastruktur som sykehus, energisystemer og flyplasser – og at sannsynligheten for et vellykket angrep før 2028 er «svært høy».

Det skjer imens NSM hever det norske cybertrusselnivået fra moderat til høyt.

Mye av grunnen handler rett og slett om at KI avdekker sårbarheter og sikkerhetshull i enormt omfang, som har ligget latent i systemene over lang tid. Ifølge Aftenposten advarer nestlederen for IT-sikkerhet i Anthropic, Jason D. Clinton, om en «sårbarhetstsunami» om få måneder.

For bare noen uker siden kunne du også lese i denne spalten om hvordan et KI-oppdaget sikkerhetshull stengte «halve nettet».

Hva skal vi gjøre med alt dette?

– Må stille langt strengere krav

Ifølge sikkerhetsekspert Lars Erik Berg, må angrepsbølgen sees i sammenheng med sikkerhet rundt OT-systemer.

– Du finner veldig enkelt flere tusen slike kjøleskap koblet på nett med sårbarheten. Du kan nesten ikke kalle det hacking engang, du logger deg på, sier han til E24.

OT står for operasjonell teknologi, altså digitale systemer som styrer fysiske prosesser. Og i mange tilfeller er systemene så dårlig sikret at angriperne enkelt kan få tilgang, forteller sikkerhetseksperten.

Berg forklarer at produsenten bak programvaren i de franske fryserangrepene allerede i fjor frarådet å koble eldre modeller til internett, fordi de ikke lenger får sikkerhetsoppdateringer.

– Alle som har operasjonell teknologi koblet til internett, ting du er avhengig av i virksomheten, bør sjekke det, sier han.

OT-sikkerhetstips fra ekspertene

At vi ikke er immune mot cyberangrep som kan påvirke viktige kritiske samfunnsfunksjoner som strøm, vann, transport, helse og industri, skrev vi en lengre læringsartikkel om før sommeren, i samarbeid med DNV og mnemonic.

– Hvis noen utenfra begynner å justere på temperaturmålere på en oljeplattform, eller tukler med hvor mye av ulike kjemikalier som skal tilsettes drikkevannet, så sier det seg selv at dette kan få alvorlige konsekvenser, fortalte Maria Bartnes, leder for DNVs forskningsprogram for cybersikkerhet.

Der kan du lese mer om hvorfor OT-sikkerhet må behandles annerledes enn IT-sikkerhet, samt ekspertenes beste tips til hvordan man kan sikre systemene.

Neste gang kan det nemlig hende det er noe langt mer alvorlig enn frysedisker som rammes…

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Sikkerhet

Kunstig intelligens

Arbeidsliv

Datasentre

Diverse