Proffene bruker ikke lenger tastaturet, men prater i mikrofonen når de bruker KI på jobb. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
Proffene bruker ikke lenger tastaturet, men prater i mikrofonen når de bruker KI på jobb. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

På tide å kaste tastaturet? – På fremtidens kontor er det ingen som «taster»

Med armene i kors og beina på bordet, bytter morgendagens kontorarbeidere ut tastaturet med mikrofonen. Kanskje du bør gjøre det samme? Mer om dette og ukens tech-nyheter i Bits & Bytes.

Av Redaksjonen

Farvel musearm! Si ha det bra til touchmetoden og QWERTY.

Pakk sammen tastaturet og gi det bort til det lokale loppemarkedet, sammen med all den andre utdaterte elektronikken du har liggende. Det er nemlig ingen som taster lenger.

Neida, kanskje ikke akkurat ingen. Men på kontorer over hele verden merkes forskjellen. Flere lar fingrene hvile. I stedet bruker de stemmen og dikterer beskjeder og tekst til en KI-modell.

De sjekker e-post, skriver blogginnlegg og produserer kode med dikteringsapper som Typeless og TalkTastic.

Medgrunnleggeren av LinkedIn mener han er voicepilled. Referansen er naturligvis fra Matrix, der den røde pillen lar deg se verden på en helt annen måte.

En «stemmepille» som svelges av stadig flere, ifølge The Wall Street Journal, som sammenligner kontorene til en typisk moderne startup med et callsenter:

Unge mennesker med gaming-headset sitter på rad og rekke og prater inn i trådløse mikrofoner. Ikke til potensielle kunder, men til KI-assistenter som skriver, koder og jobber på skjermene foran dem.

– Jeg snakker med datamaskinen min hele tiden. Jeg skriver bare med hendene når jeg absolutt må, sier gründeren Edward Kim til den amerikanske avisen.

Er dette fremtidens måte å jobbe på? Burde vi alle lene oss litt mer tilbake, legge armene i kors og åpne munnen når vi skal få noe gjort – i stedet for å trykke, taste og terpe på tastaturet?

Absolutt, sier tilhengerne, men med visse forbehold.

Sorterer tankene dine

Hvis du er én av dem som mener dikteringsapper ikke funker særlig bra, så er det nok en stund siden du har prøvd dem.

For det første har tale-til-tekst-teknologi blitt helt utrolig presis med årene. Såpass nyttig at talegjenkjenning trekkes frem som det mest verdifulle KI-tiltaket norske kommuner kan innføre.

For det andre er det ikke slik at moderne dikteringsapper bare gjengir dine usammenhengende tankestrømmer. De sorterer det du sier til forståelige budskap.

For superbrukerne er dessuten tale-til-tekst-programmer bare toppen av et applikasjonslag: Beskjedene sendes gjerne via Claude Code eller andre agentiske systemer, som igjen omgjør instrukser til handlinger.

Motvekt til perfeksjonisme

The Wall Street Journal skriver at det til og med har blitt vanlig å rusle rundt med mikrofoner festet til klærne.

– De går rundt på kontoret og snakker med datamaskinen sin. De trenger ikke lenger sitte ved et skrivebord for å tenke, sier Tanay Kothari, gründeren av dikteringsappen Wispr.

Dette handler ikke bare om at det er raskere å prate enn å skrive. Ifølge Reid Hoffman, som for et halvt år siden erklærte seg voicepilled, kommer KI-diktering med en helt annen måte å tenke på.

– Stemmen er iterativ av natur. Du snubler litt, formulerer deg på nytt og avbryter deg selv. Du kan tømme hodet helt ustrukturert, skriver han på LinkedIn.

Han mener diktering slår skriving, nettopp fordi man eliminerer mye av tvilen og tregheten som oppstår når fingrene møter taster på et tastatur.

– Tale er en sterk motvekt til perfeksjonisme. Det lærer deg at iterasjon er selve arbeidsflyten. Verdien ligger ikke i å få det riktig én gang, men i å gjøre det bedre, gang på gang.

«Å skrive godt er å tenke klart»

Hoffman mener imidlertid det finnes unntak der tastaturet kan komme til nytte. Hvis du jobber med veldig komplekse dokumenter eller regneark, for eksempel, er nok fortsatt musen og tastaturet hensiktsmessige verktøy.

Ikke minst kan det være nyttig å organisere tankene sine før man forplikter dem til ord i et dokument.

Tross alt har skriving mer med tenking enn med tasting å gjøre. «Å skrive godt er å tenke klart. Det er derfor det er så vanskelig», som den amerikanske historikeren David McCullough visstnok en gang sa.

Men de færreste kontorarbeidere har vondt av å utfordre tankemønstrene sine iblant.

Dessuten er tale raskere, mer naturlig og mer fleksibelt enn å skrive når det gjelder mange hverdagslige gjøremål, er Hoffmans budskap.

Gjør cellekontoret et comeback?

Tanken om å løsrive seg fra tastaturet gir unektelig en følelse av frihet.

Ideen om et åpent kontorlandskap derimot, der alle sitter og snakker med hver sin KI-assistent dagen lang, vekker en helt annen følelse.

Så om fremtidens KI-arbeidsflyt er stemmebasert, er det kanskje på tide at det gode gamle cellekontoret gjør et comeback?

Hoffman inviterer i hvert fall til å tenke nytt rundt moderne kontorløsninger:

– Etter hvert som tale blir den viktigste måten å jobbe på, kan vi komme til å utforme kontorer med en forventning om at mye av tiden vår går med til å snakke med arbeidsstasjonene våre, heller enn å skrive på dem, melder gründeren, før han avslutter:

– Å bli voicepilled er å få et innblikk i denne fremtiden.

Uansett hvilken pille du har endt opp med å svelge den siste uken, har det skjedd en masse interessante ting innen tech, KI, sikkerhet og mer. Vi har oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens

Sikkerhet og personvern

Litt om datasentre:

Diverse