Ministeren vil ha flere teknologer – men færre søker IT-studier

Tallene fra Samordna opptak er her, og for å ta de gode nyhetene først: Her er det mye positivt å lese med tanke på fremtidens behov for gode menneskemøter.

Flest søkere til helseutdanninger! Rekordtall for lærerutdanninger! Flere vil jobbe i barnehage og som vernepleiere!

Det er bra med varme hender og flere helsearbeidere. Men hva med hendene som skal håndtere fremtidens tastaturer?

Ifølge Khrono er det en nedgang i søkere til IKT-studier. Det til tross for at utdanningsministeren innstendig har oppfordret flere til å gå for en karriere innen teknologi.

– Vi trenger flere som velger teknologifag, og særlig jenter, skrev Sigrun Aasland på Linkedin, i forkant av søkefristen for høyere utdanning.

Trodde det skulle være lett å komme seg ut i jobb

Nedgangen har bremset sammenlignet med i fjor. Da viste tallene 22 prosent færre førstevalgssøkere til IT-studier, mens det i år er snakk om rundt 2,5 prosent.

Likevel er utviklingen verdt å merke seg. Flere unge ser ut til å velge utdanninger som forbindes med trygghet og tydelig samfunnsbehov.

Men burde ikke IT være en trygg havn? Var det ikke slik at Norge kommer til å mangle 40 000 IT-hoder innen 2030?

Det er i hvert fall lite som tyder på at det kastes utviklerjobber etter nyutdannede om dagen.

Siden 2021 har ledige IKT-stillinger stupt med 40 prosent. Det er rekordstor ledighet blant dem som nylig har fullført mastergrad, og teknologer er blant dem som sliter mest med å få seg jobb.

Også studentene merker usikkerheten.

– Jeg trodde det skulle være lett å komme ut i jobb. Det hører man hele veien på studiet, men så stemmer det ikke, sier informatikkstudenten Simen Husby Norrud til Universitas.

Han peker på kunstig intelligens som en viktig årsak.

– Flere arbeidsplasser skriver ikke kode selv lenger. Alle bruker KI til alt, sier han.

– Trygt studievalg

Geir Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU, peker også på effektene av kunstig intelligens på framtidige jobbmuligheter som en av årsakene bak nedgangen blant IT-søkere.

Men han mener ikke at teknologien gjør behovet for IT-kompetanse mindre – snarere tvert i mot:

– Vi tror, i likhet med sektorens statsråd, at det å satse på IKT-utdanninger fortsatt er et trygt studievalg med gode jobbutsikter, sier han ifølge Khrono.

Kommer til å mangle digital kompetanse

Flere store arbeidslivsundersøkelser bygger opp under prorektorens poeng.

NHO peker på at arbeidslivet «skriker» etter digital kompetanse. Kompetansebehovsutvalget slår fast at Norge kommer til å mangle digital kompetanse i årene som kommer.

Det er likevel lett å sympatisere med at unge som skal søke studier tenker seg om både én og to ganger når de ser at kunstig intelligens tar over tech-oppgaver som inntil nylig ble løst av mennesker.

Særlig når man leser artikler om topputviklere som får sparken og blir sykkelbud.

– IT-kompetanse er ikke statisk

Det skal sies at KI ikke bare påvirker IT-arbeidere, men berører de aller fleste yrkesgrupper med kontoret som arbeidsplass:

Jurister, økonomer, HR-arbeidere, mediefolk og ingeniører må alle forholde seg til at oppgaver endrer seg. Det betyr ikke at vi ikke trenger dem, men at de kanskje må tilpasse seg arbeidslivet på andre måter.

Akkurat her hadde kanskje tech-profil Torgeir Waterhouse et godt poeng, da Kode24 spurte han om han ville anbefale unge mennesker å søke IT-studier:

– Det er superviktig at folk gjør det. Og akkurat som i mange andre yrker og fagområder, så er det samtidig viktig å forstå at det ikke nødvendigvis er en statisk faglig avgrensning i hele yrkeslivet. Det er ofte den kompetansen i samspill med annen kompetanse som gir verdi – ikke den kompetansen isolert.

Det har skjedd mye annet innen tech, kunstig intelligens og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Kunstig intelligens

Sikkerhet og svindel

Arbeidsliv og studentliv

Sosiale medier og skjerm

Suverenitet

Diverse