Delta blir medlem i Digital Norway: – Trenger gode partnerskap

Ved riktig bruk av KI-verktøy kan et gjennomsnittlig Delta-medlem redusere arbeidsmengden sin med 19 prosent. Det kommer frem av en undersøkelse fra Menon Economics.

– Det finnes store muligheter med tilgjengelig teknologi. Men skal vi klare å dra full nytte, er vi avhengige av gode samarbeid og partnerskap, sier Trond Ellefsen, forbundsleder i Delta.

På bakgrunn av dette går Delta inn som medlem i Digital Norway.

– Vi ser på Digital Norway som en strategisk samarbeidspartner som kan bidra til å sørge for at våre medlemmer er attraktive arbeidstakere, også i fremtiden, sier han.

Velferdsstatens førstelinje

Fagforeningen Delta er med sine 100 000 medlemmer det største forbundet i hovedorganisasjonen YS.

De fleste av Deltas medlemmer jobber med offentlig tjenesteyting. En stor hovedvekt er å finne i helse- og omsorgssektoren, men også ansatte i NRK, Vinmonopolet og store samferdselsaktører representeres av Delta.

Noen aktører er private, men de fleste er på en eller annen måte finansiert av det offentlige. Dette gjelder alt fra barnehager og private pleietjenester, ansatte i kommuner, sykehus, redningstjenester og konserthus.

– Vi pleier å si at mange av våre medlemmer står i velferdsstatens førstelinje. Men jo mer samfunnet endrer seg, desto viktigere er at denne førstelinjen får tilgang til verktøyene, opplæringen og rammene de trenger for å holde tritt, sier Ellefsen.

Det at forbundet har medlemmer fra mange forskjellige yrker og områder, kan gjøre det krevende å samordne prioriteringer. Likevel er det én ting som samler alle: Behovet for et felles kompetanseløft.

– Tilgangen til Digital Norways kurs og kompetanseplattform er en nøkkel i satsingen vår på å styrke den digitale kompetansen til tillitsvalgte og medlemmer, slik at de står bedre rustet for endringene i arbeidslivet.

Han legger til:

– Det handler ikke bare om teknologi, men også om å bli mer bevisste rundt alt som har med organisering, nye ansvarsområder og å bli mer datadrevet, for å ta noen eksempler. Arbeidslivet endrer seg raskt, ofte uten at vi merker det før vi står midt i det. Denne utviklingen skal vi gå aktivt i møte.

Viktig med digital selvtillit

Forbundslederen understreker at kompetanse og teknologi er blant Deltas viktigste satsingsområder.

Samtidig er det et poeng at mange av medlemmene har yrker der de ikke nødvendigvis sitter på et kontor foran en PC store deler av dagen. For eksempel helsefagarbeidere, ansatte i hjemmetjenesten og ambulansearbeidere.

Ofte må læring skje på fritiden, eller så må ansatte frikjøpes. «Det å bare ta et nettkurs etter jobb» er heller ikke like realistisk for alle, sier Ellefsen.

– Det å heve den digitale kompetansen på tvers av medlemsmassen er noe vi håper Digital Norway kan hjelpe oss med.

Dette handler også om at mange operative yrker påvirkes mer av den teknologiske utviklingen enn man kanskje skulle tro.

Rapportering, dokumentasjon og administrasjon er oppgaver som blir stadig større del av omsorgsarbeidernes arbeidshverdag. Her kan standardisering, automatisering, forenkling og god bruk av digital teknologi frigjøre tid som kan brukes på kjerneoppgaver.

– Samtidig er det vanskelig å se at ren implementering av hyllevare løser alle problemer. Foreldre med barn i barnehage ønsker ikke å få kalde «alt-går-bra-i-dag»-meldinger, generert av en chatbot. Løsningene må utvikles i samarbeid med de som faktisk jobber med disse oppgavene. Om det så er ansatte i barnehagen, på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten.

For å få til det peker han på at man behøver bred digital selvtillit.

– Vår ambisjon er at våre medlemmer skal ha tryggheten til å kunne løfte hånden å peke på områder teknologi kan hjelpe dem. Da trenger man å komme dit hvor grunnleggende forståelse av teknologi og data kobles på egen fagkunnskap. Denne kombinasjonen gjør det mulig å se nye måter å løse oppgaver på.

– Avgjørende å samarbeide på tvers

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, ønsker Delta varmt velkommen til fellesskapet:

– Delta representerer mange viktige samfunnsområder, og de er forbilledlige flinke til å selv påpeke nødvendigheten av å heve den digitale kompetansen bredt blant sine medlemmer.

Hun peker på at mange av Deltas medlemmer spiller nøkkelroller i å holde velferdsstaten i gang. Dermed må de også være en del av fremtidens løsninger.

– Vi står overfor et samfunn med flere eldre, mer komplekse oppgaver og knappere ressurser. For dem som jobber med offentlig tjenesteyting betyr det at teknologi vil spille en stadig større rolle i arbeidshverdagen.

– Når vi samarbeider på tvers av fagforeninger, offentlige og private aktører, kan vi utvikle løsninger som gjør velferdsstaten mer robust, uten at noen blir stående igjen på perrongen.

Må forberede ansatte på endringer

Når det er snakk om kunstig intelligens og effektivisering i en fagforening, er jobbtrygghet et naturlig tema. Derfor understreker Ellefsen viktigheten av at kunstig intelligens primært er et støtteverktøy.

– Beslutninger skal tas av mennesker. Mange er redde for at KI skal ta jobbene deres. Disse er det vår jobb å trygge. KI kan ta rutinepregede oppgaver slik at folk kan bruke sin tid på mer meningsfulle ting. Samtidig må vi forberede ansatte på en fremtid der oppgavesettet endrer seg, sier Ellefsen.

– Da må vi ha nok kunnskap om teknologien til å sikre at endringene skjer på en trygg måte.

Ikke minst ligger det et ekstra ansvar i at førstelinjen ofte blir de som må introdusere borgere for ny teknologi. På et pleiehjem er det hjelpepleieren som må gjøre brukeren komfortabel med smartsystemer som varslingssystemer og trygghetsalarmer, for å ta et eksempel.

– I en fremtid der enda mer rundt oss digitaliseres, vil dette ansvaret også vokse. Det fordrer at hjelpepleieren selv er trygg først.

Ledelse spiller en viktig rolle

For å lykkes med ny teknologi spiller god ledelse en viktig rolle.

– Arbeidsgivere har et ansvar for å skape motivasjon og eierskap blant de ansatte. Når folk opplever eierskap til digitaliseringsprosjekter, flyttes fokuset fra frykt for endring til at man har muligheten til å forbedre egen arbeidshverdag, sier han.

– Samtidig brukes nok KI mer «under radaren» enn ledelsen i dag er klar over. Mange ansatte finner egne, smarte løsninger som gjør jobben lettere. Men når teknologien brukes uten styring, kan det både skape sikkerhetsproblemer og bidra til A- og B-lag i arbeidslivet, der noen drar ifra. Derfor trenger vi tydelige rammer som sikrer at alle henger med.

Mange lavthengende frukter

Allerede finnes det mange lavthengende frukter innen hverdagsdigitalisering blant Deltas medlemmer, som også Menon Economics har påpekt i sin rapport. Autotranskribering, strukturering av data og automatisering av enkle arbeidsprosesser kan gi stor effekt.

Om man skal tenke større kan også kunstig intelligens brukes til å optimalisere logistikk og ruteplanlegging.

– I hjemmetjenesten går opptil 30 prosent av arbeidstiden med til bilkjøring mellom brukere. Med smartere bruk av sanntidsdata for trafikk og ruteplanlegging kan pleierne bruke mer tid hos pasientene. Slike løsninger brukes allerede i andre bransjer, som bygg og anlegg og avfallshåndtering.

– Poenget er at det er mulig å lære av andre sektorer og bransjer, selv om man jobber med svært ulike ting. Ofte sitter man på like løsninger, selv om problemet i utgangspunktet er svært ulikt. Dette er noe vi gleder oss til å utforske gjennom samarbeidet med Digital Norway.