Slik vil de «fikse» klimaverstingen bygg og anlegg – men var det lovlig?

Ideen om ombruk av materialer var bra for business, lønnsomt for byggebransjen – og løser et viktig klimaproblem. Spørsmålet var om Material Mapper hadde lov å bruke dataene som lå til grunn for tjenesten sin. Som del av et pilotprosjekt i Datafabrikken fikk de hjelp.

Hvor tror du overskuddsmaterialer og brukte materialer fra byggebransjen i stor grad ender opp? Svaret er såklart: Søppeldynga. 

– Byggebransjen står i dag for rundt 15 prosent av Norges klimagassutslipp, med utslipp gjennom blant annet produksjon og transport av byggevarer. Bransjen er også den største enkeltkilden til avfall i Norge, sier Sondre Støyva, CFO i Material Mapper. 

Material Mapper er en norsk startup og teknologibedrift som vil være en del av løsningen på dette, gjennom å tilby en databasert plattform for ombruk av byggematerialer. 

Plattformen vil samle data om hva slags materialer som finnes i bygg som skal rives – samt om overskuddsmaterialer fra byggeprosjekter – som dermed vil bli tilgjengelige for ombruk. 

– Vi tilgjengeliggjør svært mye informasjon som det rett og slett ikke har vært tilgang på før. Det gjør det mulig å sette ombruk av bygningsmaterialer i system, og gjør det enkelt for bransjeaktørene å ta i bruk disse materialene, sier Støyva. 

Dette er vinn-vinn for alle parter, med økt lønnsomhet for aktørene i bransjen – og potensielt en stor og umiddelbar klimagevinst. Forutsetningen er at det skjer i stor nok skala. Da må det hele være datadrevet. 

Material Mapper hadde bare et problem for å realisere dette: Hvilke data har de egentlig tilgang på – og hva har de lov å gjøre med dem?

Ubrukte materialer blir kastet

I EUs «Green Deal» er det en målsetting at 70 prosent av avfall fra bygg som rives skal gjenbrukes. Det er denne utfordringen Material Mapper skal bidra til å løse.

– Vi er jo med på å bygge en helt ny industri, som det er et klart behov for – samtidig som ingen egentlig har tatt tak i utfordringene. Alle skjønner at gjenbruk er bra, og noen har forsøkt. Men det har ikke vært i stor nok skala til at det har en reell innvirkning. For å få skalert denne industrien, trenger man et godt datagrunnlag, som kan danne grunnmuren man kan bygge videre på, sier Sondre Støyva. 

Problemet med de fleste nybyggprosjekter, er blant annet at det ikke finnes noen enkle måter for å basere innkjøp på historiske data. Og dersom de får manko på materialer underveis, kan hele prosjektet bli utsatt flere måneder – og entreprenørene kan tape store summer.

Sondre Støyva, CFO i Material Mapper.

– Derfor kjøper de alltid inn en god buffer med materialer, noe som også fører til mye svinn. Overskuddsmaterialer i nybygg er det enkleste å gjenbruke – det er materialer som er ferdig dokumentert og kvalitetssikret. Likevel blir det ikke ombrukt, i hvert fall ikke i stor skala.

I stedet ender det opp på deponier, der bygningsmaterialer i dag utgjør hele 40 prosent av totalen på verdensbasis.

Den andre sentrale kilden til materialer er fra bygg som skal rives eller bygges om. Her finnes det også data. Disse er gjerne knyttet til søknader om bygge- og rivningstillatelse til kommunene, samt avfallsplanene en her må levere. Tidlig i prosessen var Material Mapper derfor i kontakt med Oslo kommune, for å se om det var mulig å hente ut noe informasjon om avfall og overskuddsmateriale derfra. 

Det viste seg å være vanskelig. Aktørene er pålagt å utarbeide en detaljert avfallsplan før de får tillatelse til å rive, men ikke å sende den inn før de sender en avfallsrapport – etter at bygget er revet og materialene kastet. 

Løsningen for Material Mapper ble å dra ut på jakt etter egne datakilder, og hente maksimal informasjon ut av disse. På veien var det et stort hinder å komme seg forbi – der mange slike prosjekter kjører seg fast: Nemlig jungelen av lover og regler for hvor og hvordan data kan brukes. 

Ble del av pilotprogram hos Datafabrikken

Som liten bedrift kan det være avskrekkende å gå løs på et prosjekt med masse juridiske problemstillinger. 

– Det er én ting å hente ut informasjonen. Noe annet igjen er å systematisere den og gjøre den åpent tilgjengelig for alle på en helt ny plattform – og bygge en kommersiell aktivitet på grunnlag av informasjonen. Ved å gjøre dette vil en legge ut informasjon om enkeltsaker med enkeltpersoner, sier Trond Moengen i DigitalNorway.

Moengen er blant de ansvarlige for Datafabrikken, en felles satsing fra DigitalNorway og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) som skal gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å ta i bruk og utnytte data til ny verdiskapning. 

Blide av Trond Moengen
Trond Moengen i DigitalNorway. Foto: Johnny Vaet Nordskog / DigitalNorway

Tilgang på bruk av kommunale data for denne typen eller andre formål er en problemstilling som flere aktører vil måtte forholde seg til. Derfor ble Material Mapper valgt ut som et av casene i Datafabrikkens pilotprosjekt. 

– En løsning på dette var helt avgjørende for hele Material Mapper sitt konsept. De måtte få avklart at de kunne hente ut og tilgjengeliggjøre informasjon om enkeltsaker i de ulike kommunene på sin plattform. Videre var det avgjørende å få avklart om de kunne bruke dette inn i sin kommersielle virksomhet, sier Moengen. 

Datafabrikken brukte sin juridiske ekspertise og utarbeidet en samlet juridisk betenkning som Material Mapper kunne legge til grunn for å behandle dataene. 

Kortversjonen av den juridiske vurderingen er at «den samlede samfunnsnytten ved å dele informasjonen er større enn en eventuell ulempe for den enkelte søker». En virksomhet kan behandle personopplysninger dersom det er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern, jf. Artikkel 6 nr. 1 bokstav f.

– Dette er en situasjon det er grunn til å anta vil gjelde for mange tilfeller, spesielt for tjenester og løsninger som er knyttet til økt bærekraft og miljø. Derfor er dette en vurdering som også har stor allmenngyldig betydning, sier Moengen. 

Fakta: Dette er Datafabrikken

Datafabrikken er et felles initiativ fra DigitalNorway og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) som nå er under utvikling. Det skal bli et knutepunkt for deling og bruk av data for norske virksomheter – fremfor alt små og mellomstore bedrifter (SMB). 

SMB-er møter ulike barrierer når de skal ta i bruk og utnytte data:

Bedrifter opplever at det er vanskelig å få oversikt over hvilke offentlige og private data som finnes, de trenger veiledning og bistand i prosessen med å få tilgang og lov til å benytte data, mangel på kompetanse, verktøy og/eller infrastruktur for å gjøre dem anvendbare for sitt formål, de har behov for trygghet og forutsigbarhet til datagrunnlaget og tilgang og håndtering av personsensitive data oppfattes som komplisert. Datafabrikken skal utvikle tjenester og løsninger på alle disse barrierene. 

For å utvikle funksjonalitet og løsninger i Datafabrikken, gjennomføres det pilotprosjekter. Løsninger på barrierene som møtes i disse, blir kimen til generiske løsninger som brukes i Datafabrikken.

Les mer på Datafabrikken.Norge.no

Jakter på datakilder

Material Mapper har nå utviklet en plattform som med stadig større treffsikkerhet kan identifisere materialer som kan gjenbrukes i forbindelse med bygge- og rivningsprosjekter. 

– Vi kjører på, vi. Nå bruker vi flere ulike datasett for å komme frem til informasjonen vi sitter på, og er på konstant jakt etter nye datasett som kan gjøre det lettere å gjenbruke materialer, sier Sondre Støyva.

Ved å gå inn i en rekke offentlig tilgjengelige datakilder og sammenstille dataene de klarte å hente ut, startet Material Mapper med historiske data fra rundt 200 byggeprosjekter – enten det var nybygg, ombygginger eller riveprosjekter.

Med det juridiske grunnlaget på plass, kunne de benytte disse dataene for å utvikle plattformen sin, legge ut informasjon om de enkelte byggeprosjektene og gjøre informasjonen søkbar og identifiserbar med geografisk lokasjon og antatt tidspunkt for bygging. 

– På bakgrunn av dette kunne vi lage en estimator, som viser hvilke materialkategorier og mengden av disse man sannsynligvis vil stå igjen med. Dette er overskuddsmateriale som deretter kan brukes av andre, sier Støyva, og fortsetter:

– Nå har vi hentet ut data fra 7000 bygg, og jobber for at estimatoren skal bli mer og mer treffsikker.

De klarer nå, med estimatoren sin, å anslå hvor mye bygningsmaterialer som kan bli igjen fra prosjekter. Dette kan deretter selges eller overføres til andre prosjekter.

Nå står også nye krav om klimagassregnskap på trappene for byggebransjen. Blir det en realitet, tror Støyva det kan bli en «gamechanger». 

– Det er veldig kult, på to måter. For det første kan man da se hvem som er verstingene i bransjen, som slipper ut mest. Og om aktørene tvinges til å betale for utslipp, blir det nok brått litt mer interessant for dem å se på hvordan man kan kutte utslipp. Og den meste effektive måten å oppnå slike kutt på, er å gjenbruke de elementene de har igjen. Da kan man oppnå mellom 89 og 98 prosent spart klimautslipp per element, sier han. 

Datafabrikken vil bli en døråpner for flere

Sondre Støyva forteller at de ikke ville klart å navigere de juridiske problemstillingene i prosjektet uten drahjelp fra Datafabrikken. Nå håper han at det arbeidet som gjøres her, vil komme mange andre SMB-er til gode. 

– Datafabrikken har sett på GDPR og andre forhold, slik at vi vet at det vi gjør faktisk er greit – vi vil jo helst unngå at politiet kommer på døra. Dette er ikke noe vi hadde klart på egenhånd. Vi har fått hjelp fra jurister i Datafabrikken til å utarbeide en juridisk betenkning, som andre også kan få stor nytte av når de skal i gang med sine prosjekter, sier Støyva. 

– Samtidig har vi også fått god hjelp fra Datafabrikken til å knytte kontakter til andre fagmijøer, samt at de har vært en fin sparringspartner underveis, fortsetter han. 

Støyva tror Datafabrikken vil bli en døråpner for mange som lurer på hvordan de i det hele tatt skal komme i gang med et slikt prosjekt. 

– Det er nok mange som stanger hodet litt i veggen når de skal starte med et prosjekt som involverer bruk av data. Vi hadde snakket med ekstremt mange kommuner, selskaper og konsulenter – det positive med dette, er jo at mange etterhvert kjenner til oss, som jo er positivt. Men det er på bakgrunn av alle disse utfordringene og spørsmålene vi kunne se hvor verdifull hjelpen fra Datafabrikken var.

Vil du lære mer om data og bærekraft – og hvordan din bedrift kan skape verdier av dette?

Fra data til verdi

Veiviser

Lær om data og hvordan data gir oss nye innsikter og nye måter å jobbe på.

606 Moduler0% Fullført

Bærekraft & digitalisering

Veiviser

Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.

905 Moduler0% Fullført

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.