Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften
Coops vertikale dyrking av salat skal kutte klimautslipp og sørge for kortreiste grønnsaker uten plantevernmidler. – Ser ingen som er like ambisiøse.
Det er kanskje ikke Babylons hengende hager. Men i en fabrikk utenfor Gardermoen jobbes det på spreng med et litt mer moderne under.
– Målet er å øke selvforsyningen av salat, sier Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS, når han forteller om Coops satsing på vertikal dyrking.
Vertikal dyrking handler kort og godt om å dyrke grønnsaker i høyden. Dette gjør man innendørs i et kontrollert klima.
– Med vertikal dyrkning fjerner vi risiko for tørke, oversvømmelse og andre klimarelaterte hendelser som vi har opplevd de senere årene, og som vi vet vil skje hyppigere i tiden som kommer, forteller han.
De siste årene har giganter som Ikea og Google satset store penger på vertikal dyrking i USA. Likevel er det nesten ingen som har lykkes med det i industriell skala.
Det skal Coop gjøre noe med.
– Vi ser foreløpig ingen andre i verden som gjør dette så ambisiøst som oss, sier Waage.
Stikkord er robotikk, automatisering, datadreven drift – og banebrytende teknologi utviklet av en norsk startup.
Mange gevinster – men dyrt og vanskelig
Gevinstene ved vertikal dyrking er velkjente. Det tar mindre plass. Man kan kutte i transportkostnader. Vannforbruket reduseres kraftig. Land med mindre egnede dyrkeklima kan bli selvforsynte. Behovet for plantevernmidler bortfaller – og avlingene blir større.
– Samtidig har vi klimaendringer som ødelegger åpent dyrkede avlinger. Med vertikal dyrking kan vi møte de utfordringene, sier han.
Problemet er at kunstig dyrking av frukt og grønt har blitt sett på som dyrt og vanskelig å skalere.
Det er grunnen til at Coop i 2023 inngikk et samarbeid med det norske teknologiselskapet Avisomo. Sammen dannet de selskapet Himmelgrønt. Der er målet å helautomatisere dyrking av salatblader.
Roboter og sensorer
Slik fungerer prosessen:
Salaten dyrkes i traller fordelt på fem lag i et klimarom, hvor temperatur, lys og vanntilførsel er nøye tilpasset for optimal vekst. Alt overvåkes og styres av et system utviklet av Avisomo.
Sensorer samler data om plantenes behov, og autonome roboter flytter trallene rundt i rommet, ut fra hvilket lysforhold de skal ha.
Når salaten er klar til høsting, frakter en robot trallene til høsteområdet. Salaten veies, pakkes i poser og esker, og legges på paller, klare for transport.
De tomme brettene blir så vasket, fylt med nye frø, og sendt tilbake til trallene. Deretter kjøres dem til et spirerom, og når spiringen er ferdig, returneres trallene til dyrkerommet for ny vekstsyklus.
Snart klart for produksjon
I utgangspunktet er dette en ubemannet prosess.
– All flytting og løfting skjer med roboter. Det er ingen menneskelig håndtering før vi står med paller klare til transport. Vi mener at høy automasjonsgrad er måten vi kan skalere og skape lønnsomhet av vertikal dyrking.
Waage understreker likevel at det må være menneskelig
tilsyn, som sørger for at alt går som det skal.
Nå er planen å etablere konseptfabrikken rett over veien for Coops logistikksenter på Gardemoen for å gjøre reisen fra produksjon til butikk minimal.
– Fabrikken bygges nå og maskiner konstrueres i inn- og utland. Forhåpentligvis kan vi begynne med produksjon i løpet av andre halvår, sier han.
Standardiserer dyrkingen med digitale resepter
Den digitale innovasjonen er ikke bare forbeholdt robotikk. Sammen med Avisomo utvikles også digitale resepter til salatbladene.
Resepten styres ut fra hvilket frø som brukes og forteller hva som er riktig temperatur, antall timer under lyset, hvor mange timer det skal være «natt», hvor mye CO2 som er best for planten, når planten skal strekke seg og når de skal høstes – med mer.
– På denne måten kan Himmelgrønt optimalisere og standardisere produksjonen av salat. De kan sørge for å høste frisk salat med best smak, mest næringsinnhold og ikke minst skape det samme resultatet hver gang, sier Waage.
Fabrikken er for tiden under konstruksjon. Under ser du bilder av LED-lysene og automatiske systemer:
– Gjør det lettere å velge sunt
Tradisjonelt benyttes plantevernmidler for å beskytte salaten gjennom sin vekstperiode. Det unngår man med vertikal dyrking, fordi salaten dyrkes i et beskyttet miljø. Når det dyrkes i beskyttet miljø trenger man heller ikke å vaske og tørke salaten før den pakkes.
– Alt dette bidrar til økt holdbarhet på produktet, samtidig som at de unngår svinnet som er forbundet med tradisjonell dyrking. Det totale volumet av svinn går ned, og mer salat kan spises.
– Resultatet er norskdyrket, spiseklar og kortreist salat, rett i posen. Vi tror dette også gjør det lettere for nordmenn å velge sunt, sier han.
Likeverdige parter
Waage forteller at han er genuint stolt over samarbeidet mellom Coop og Avisomo.
– Avisomo er et lite selskap, men er likevel langt fremme i internasjonal målestokk når det kommer til teknologi for vertikal dyrking. Med dette prosjektet får de også et massivt tilskudd av industriell forståelse og kompetanse.
– Det er et veldig godt samarbeid. Jeg tror jeg snakker like mye med dem som med familien min, legger han til med et smil.
For på samme måte som Himmelgrønt skal produsere kortreist norsk salat – utvikles den ved hjelp av kortreist norsk teknologi.
– Coop er store og Avisomo er små, men vi er likeverdige parter. Vi kan industriproduksjon, mens Avisomo kan vertikal dyrking. Vi lager ikke noe helt nytt fra bunnen av, men bygger på ryggen av noe eksisterende. Det tror jeg er en viktig faktor for å lykkes, sier han.
– Fordelene er for store til å la hindringer stå i veien
Nå har Waage stor tro på at teknologien bak vertikal dyrking er moden for å gi nye muligheter for norsk matproduksjon.
– Det skjer stadig teknologiske sprang i ulike bransjer, som gjør at ny teknologi får fotfeste. Bilbransjen sørget for å gjøre LED-lys billigere, for eksempel. Selv om teknologien fortsatt er ung, er fordelene for store til å la hindringene stå i veien for å realisere potensialet.