Skatteetaten logger av Facebook

Fra 25. september kan du ikke lenger kommunisere med Skatteetaten over Facebook.

100 000 brukere følger Skatteetaten på Facebook. Nå legges siden ned av hensyn til personvern. Mer om dette og ukens tech-nyheter i Bits & Bytes. 

Denne uken ble det kjent at Skatteetaten legger ned sin offisielle Facebook-side. 

Siden, som heter «Skatten min», brukes til å svare på spørsmål og dele informasjon om skatt og har i dag over 100 000 følgere. 

Grunnen til at Skatteetaten trekker seg ut, er hensynet til personvern, forteller Astrid Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten til Kampanje

– Når vi har vurdert folk og bedrifters behov for informasjon og veiledning opp mot de hensynene Skatteetaten må ta til personvern, mener vi det er nødvendig å stenge Facebook-sidene, sier hun. 

Det har stormet lenge rundt Meta

Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, har vært i hardt vær de siste årene. Særlig har det stormet rundt personvernspørsmål. 

I fjor mottok selskapet tidenes største GDPR-bot, på 1,2 milliarder euro fra det irske datatilsynet. Bakgrunnen for boten var manglende grunnlag for overføring av persondata fra Europa til USA. 

Det norske Datatilsynet har heller ikke vært mildere i sin omgang med selskapet til Zuckerberg. 

I det som kan kalles en «David-mot-Goliat»-situasjon, vant Datatilsynet i 2023 frem i en rettssak mot Meta i Oslo tingrett. Der kom det frem at IT-gigantens bruk av norske persondata til adferdsbasert reklame var ulovlig.

For tre år siden valgte Datatilsynet å ikke bruke Facebook i eget kommunikasjonsarbeid. I en påfølgende rapport kom tilsynet med tydelige anbefalinger til norske virksomheter med Facebook-sider om å være bevisste på og varsomme for personvernkonsekvensene. 

Nå sier Mjærum i Skatteetaten at nedleggelsen av «Skatten min» er i tråd med Datatilsynets anbefalinger. 

Men hva betyr dette for andre virksomheter? 

Ikke ulovlig

Det er altså ikke ulovlig for verken private eller offentlige aktører å ha en Facebook-side. Et raskt søk viser for eksempel at Stortinget, NRK, Digitaliseringsdirektoratet og Forbrukerrådet i dag har aktive Facebook-sider. 

I 2022 gjorde Digitaliseringsdirektoratet en grundig vurdering rundt sin tilstedeværelse på sosiale medier, og konkluderte med at de «kan og bør ha en side på Facebook». 

Nå gjenstår det å se om Skatteetatens vedtak vil skape ny debatt rundt personvernutfordringer knyttet til virksomheters tilstedeværelse på sosiale medier. 

Amerikansk medieselskap utviklet programvare for tyvlytting av samtaler

Her kommer et ganske spinnvilt apropos. Ifølge 404 media reports driver den amerikanske mediegiganten Cox Media Group med såkalt «aktiv lytting». Det innebærer programvarer bygget på kunstig intelligens, som via smarttelefoner tyvlytter til samtaler. 

I et dokument skriver Cox Media Group at annonsører kan knytte opptakene med atferdsdata for å drive med målrettet markedsføring. 

I samme dokument nevner de Facebook, Google og Amazon som kunder. Disse selskapene har avkreftet å drive med «aktiv lytting», eller å ha kjennskap til denne programvaren.

Mer om Meta og andre sosiale medier

Kunstig intelligens på arbeidsplassen

Flere KI-nyheter

En god blanding av sikkerhet, skjermtid og et vanskelig datasenter