– Norsk næringsliv kunne trengt sitt eget OL på Lillehammer

TOPP OG BREDDE: Tidglige toppidretssjef Jarle Aambø og daglig leder Liv DIngsør i Digital Norway mener det er viktig for bredden å legge til rette for topp-prestasjoner – enten vi snakker idrett eller næringsliv. Alle foto: Johnny Vaet Nordskog / NewsLab

Toppidrett og toppindustri har mye til felles – både når det kommer til prestasjoner og breddefokus. Men hva kan norsk næringsliv lære av idretten, som har gjort oss til «gullnasjonen Norge»? 

I starten av 2016 fikk daværende Kongsberg Gruppen-sjef Walter Qvam idéen om å lansere et «toppindustrisenter» for å digitalisere Norge – tydelig inspirert av Toppidrettssenteret, trenings- og kurssenteret for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som ligger ved Sognsvann i Oslo.

– Jeg ville ikke at Toppidrettssenteret skulle være en «tom kulisse» for noe annet, og var opptatt av at koblingen skulle brukes på en ordentlig måte. Så da forespørselen kom dro jeg ned fra fjellet i full fart for å høre hva dette var for noe, sier Jarle Aambø, tidligere toppidrettssjef for Olympiatoppen og initiativtaker til Olympiatoppens prestasjonsklynge  Prestasjonskonferansen.

Heldigvis hadde tankene noe for seg: Det påfølgende møtet dannet kimen til det som skulle bli Digital Norway – og etterhvert også et nasjonalt senter for digitalisering, nettopp med navnet Toppindustrisenteret.

God tilgang på kompetanse – for alle

Bakteppet for det nye initiativet var at også næringslivet i likhet med idretten hadde – og har – behov for enkel tilgang på toppkompetanse, samt en arena for deling av denne kunnskapen. 

– Dette var jo de samme tankene vi gjorde oss da vi bygget opp det som etterhvert ble Toppidrettssenteret på midten av 80-tallet, sier Aambø.

– Da var jeg trener for alpinlandslaget, og vi valgte å legge basen vår i miljøet der. Så kom skøytelandslaget og etterhvert friidretten, og vi begynte å samarbeide på flere spennende områder. Det ble raskt klart hvilke verdier som ble skapt gjennom å møtes og dele – og hvordan man kunne trigges av andres utvikling, sier Aambø.

Daglig leder Liv Dingsør i Digital Norway peker på hvordan koblingen mellom toppidrett og breddeidrett også har stor overføringsverdi til norsk næringsliv – der over 98 prosent av landets bedrifter er små og mellomstore.

Hold deg oppdatert – meld deg på vårt nyhetsbrev >

– Vi har gode tradisjoner for at den kompetansen som utvikles innenfor norsk toppidrett også tilflyter breddeidretten, gjennom landets mange lokallag og forbund. Det er også kongstanken ved å samle Norges klokeste næringslivshoder på og i tilknytning til Toppindustrisenteret: De verdiene som skapes ved at disse  møtes, samhandler og utveksler erfaringer, er også noe som  kommer hele bredden av norsk næringsliv til gode gjennom formidlings- og delingsoppdraget til Digital Norway, sier Dingsør.

– Det viktigste vi kan gjøre er å legge til rette for en møteplass på tvers av store og små, og mellom privat og offentlig sektor – og sikre at ny innsikt deles med alle på en praktisk måte, sier hun.

Store drar med seg små

Det er nemlig ikke noen motsetninger mellom det å dyrke frem topptalenter og samtidig tenke bredt, sier Aambø.

– Da Toppidrettssenteret ble etablert, var det mange som heller ville ha sterkere fokus på bredde. Og de samme spørsmålene kom nå, da noen spurte meg om «hvorfor skal det hete Toppindustrisenteret om alle skal med»?

– Men jeg tror at det å ha et fysisk miljø hvor folk kan møtes for å bygge hverandre gode er avgjørende både for topper og bredde – enten vi snakker om idrett eller næringsliv. Den sterkeste innovasjonen og utviklingstakten skjer i toppidretten. Noen må rett og slett gå foran for at vi skal få med alle andre, sier Aambø.

Skal potensialet i bredden kunne forløses, må det ifølge Dingsør også legges til rette for at noen av disse etterhvert også kan vinne en gullmedalje:

– Dette er jo noe vi nesten er blitt bortskjemt med i norsk idrett, der vi nå er en solid aktør på verdensarenaen – til stor jubel fra det norske folk, sier Liv Dingsør.

Men de viktigste kampene handler ikke bare om en pallplass på idrettsarenaen:

– Verden står nå midt i flere alvorlige kriser. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, og skape en bærekraftig norsk økonomi inn i fremtiden, må også norsk næringsliv klare å hevde seg i dataøkonomien og digitaliseringskappløpet som nå pågår for fullt i en global skala, sier Dingsør.

Her er det dessverre tegn til at vi henger etter, målt opp mot utlandet, påpeker hun: 

– For å trekke parallellen tilbake til idretten: Kanskje norsk næringsliv trenger sitt eget OL på Lillehammer – så vi faktisk kjenner på tidspress for å bli best i verden også der, spør Dingsør. 

Typisk norsk å være god – eller å spille hverandre gode?

Nettopp OL på Lillehammer var nemlig utslagsgivende også under oppstarten av Toppidrettssenteret, forteller Aambø.

– Faktisk var det sånn at det ikke var politisk korrekt å kalle det et «toppidrettsenter» engang. Aksepten for toppidrett og fokuset på prestasjoner kom først da OL ble lagt til Lillehammer. Da begynte ballen å rulle – også i form av ressurser.

Det var på den tiden at statsminister Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale sa at «det er typisk norsk å være god» som en inspirasjon til norsk næringsliv, men med henvisning til norske idrettsbragder.

 – Det utsagnet var med å trigge at det er noe ved Norge som gjør at vi er gode. Men det er ikke det at vi er norske som gjør at vi er gode, men at vi er en gjeng som virkelig arbeider hardt i fellesskap, sier Aambø.

Og dette er ikke noe vi må slutte med, sier han – tvert imot:

– Vi kan ikke si at det er typisk norsk å være god samtidig som vi surfer videre på oljen – noe vi kanskje kjenner litt på nå. Plutselig må vi «putte på en rakett» og bevege oss mye raskere enn vi tidligere har måttet.  

Prestasjonskonferansen

  • Olympiatoppens Prestasjonskonferanse arrangeres i år for tiende gang, og finner sted både digitalt og fysisk på Ullevaal Stadion i 
  • Konferansen ønsker å utvikle norsk prestasjonskultur gjennom et sterkt samspill mellom prestasjonsmiljøer innen kultur, akademia, det offentlige, næringslivet og toppidretten.
  • Årets konferansetema er: Kultur for å «Lede og trene best i verden» – les mer om programmet her, og meld deg på via denne lenken.

Prestasjoner på tvers av samfunnet

Nettopp dette å prestere best mulig når det først gjelder tilhører altså ikke idretten eksklusivt, noe Aambø daglig ser i sitt arbeid opp mot både næringsliv og kultur.

– Det er en større aksept for at vi driver med nødvendig prestasjonsutvikling i toppidretten. Når vi nå arrangerer Prestasjonskonferansen for tiende gang, er det like naturlig å invitere Sigurd Wongraven fra metalbandet Satyricon som beachvolleyballtrener Kåre Moi for å snakke om arbeidet som ligger bak store prestasjoner.

Kjernen i det å prestere godt, er nemlig å ha fokus på prosessen, sier han:

– Vi tilskuere tenker kanskje bare på prestasjonen som at noen vinner en finale, mens selve prestasjonen like mye ligger tidligere i prosessen – du finner gjerne mange prestasjoner i denne prosessen, sier Aambø.

Og for at noen – enten vi snakker om en idrettsutøver, ballettdanser eller liten bedrift – skal klare å prestere best mulig, må de ha tilgang på et godt oppbygd apparat. 

– Det krever at man har en større forståelse for fundamentet og verdien av å drive prestasjonsutvikling på det nivået. Her har vi kommet langt med Olympiatoppen og Toppidrettssenteret, og ser at Toppindustrisenteret har alle forutsetninger for å oppnå mye av det samme, sier Aambø.

– Hva om vi rett og slett klarte å gjøre norsk bærekraftig og verdibasert prestasjonskultur til et konkurransefortrinn internasjonalt – også i næringslivet?

Samarbeid med «beste konkurrenter»

Toppindustrisenteret har nå åpnet dørene, og har ifølge Liv Dingsør i tillegg til «et knippe fantastiske eiere, strategiske medlemmer og partnere» plass til 20 aktører fra de mest fremoverlente virksomhetene fra privat og offentlig sektor.

– Vi erfarer at både offentlige og private aktører i flere sektorer har behov for oss som brobygger og pådriver. På Toppindustrisenteret har vi en unik mulighet til å knytte sammen aktører som ellers ikke ville funnet hverandre, initiere og dra i gang samarbeid og tilrettelegge for møteplasser som sikrer deling av både kompetanse og data i en praktisk kontekst – på tvers av sektorer, sier Dingsør.

– Det gleder meg at også flere offentlige aktører nå lener seg frem og ønsker å aktivt bidra til næringsutvikling. 

Også Aambø erfarer at man i slike åpne og tillitsfulle arenaer også tør å dele mer. Han peker på hvordan idrettsutøvere i dag gjerne trener sammen med «sine verste konkurrenter»:

– De kaller dem gjerne sine beste konkurrenter. De tør rett og slett å gå langt i det å dele i sånne prosesser, ettersom de vet hvor mye det kan bidra til egen utvikling.

Og selv om konkurransen er av en annen type i næringslivet, er verken Aambø eller Dingsør i tvil om om at man også der er helt avhengig av å jobbe sammen på helt nye måter enn før for å lykkes.

– Oppdraget vårt er å samle aktørene, dele kunnskap og data, og bygge ny kompetanse. Norge er et lite land, og skal vi lykkes må vi klare å jobbe sammen på tvers av store og små selskaper, og på tvers av offentlig og privat sektor, sier Dingsør.

– Det handler om relasjoner, tillit og fellesskap – både i idrett og næringsliv. For Digital Norway og Toppindustrisenteret handler det også om guts, mot og lederskap. Vi konkurrerer når vi må, og samarbeider når vi kan. Da vinner vi gull i næringslivet også.

Om du er interessert i å vite mer om en plass på Toppindustrisenteret, er du hjertelig velkommen til å kontakte Liv Dingsør.