Snart kan fartøy i verdens største havner styre seg selv ved hjelp av norsk teknologi. På få år har Zeabuz blitt verdensledende innen autonome systemer på sjøen.

I Stockholm kjører en norsk ferge mellom Södermalm og Kungsholmen 70 ganger hver dag. Om ikke lenge skal passasjerene reise alene over sundet, helt uten besetning om bord.

I tillegg til å være utslippsfri og elektrisk, er nemlig «MF Estelle» utstyrt med autonome systemer. Det vil si at den kan legge i land, kaste loss og navigere selv – uten behov for menneskelig assistanse. 

Selv om fergestrekningen bare er 750 meter lang, kan den likevel markere starten på et stort norsk teknologieventyr.

Teknologien som gjør det mulig for MF Estelle å navigere på egenhånd er nemlig utviklet av norske Zeabuz, som har sitt utspring i miljøet ved NTNU i Trondheim.

– Det startet som et forskningsprosjekt. Selskapet ble etablert i 2019, og takket være avtaler med transportselskapet Torghatten og det nederlandske konsernet Damen har vi kunnet ta store steg raskt, sier Carl Johansson, VP Commercial & Strategy i Zeabuz.

– Autonomi betyr ikke nødvendigvis ubemannet

Zeabuz er i dag blant verdens fremste leverandører av autonome systemer på sjøen. Det vil si teknologi som sørger for at fartøy kan analysere omgivelsene og legge opp trygge navigasjonsruter – enten uten eller med begrenset menneskelig styring.

– Det er mange som misforstår og tenker at autonomi er det samme som at noe er ubemannet. Sånn er ikke nødvendigvis. Det finnes mange nivåer av autonomi, som kan gi ulike fordeler for kapteinen eller skipet, sier Johansson.

For Zeabuz handler autonomi på sjøen i første omgang om fartøy som opererer nær land, som er utstyrt med 5G eller lignende teknologi og kan overvåkes fra et kontrollrom. 

– Det finnes mange unike situasjoner på sjøen. Er fergen plutselig omringet av kajakker og vannscootere, er det ikke sikkert det er så lett å ta seg frem på egen hånd. Da kan fergen koble seg til en menneskelig operatør på land. 

En slik operatør kan ha ansvar for flere fartøy og koble seg på fartøy kun der det er nødvendig, forklarer Johansson.

Autonomi på ulike nivåer

Det autonome systemet som sørger for at MF Estelle kan kjøre til og fra Södermalm og Kungsholmen, er avhengig av mange komponenter for å fungere. 

Fergen styres i realiteten av flere ulike systemer som snakker sammen, forklarer Johansson. Autonome systemer handler nemlig om å utnytte og sette sammen ulike teknologier, som bildegjenkjenning med KI, prediksjon og beregning.

For å kunne operere på egen hånd må MF Estelle kunne:

• oppfatte omgivelsene ved hjelp av sensorer for å generere data
• tolke dataene og etablere en situasjonsbetinget bevissthet
• planlegge en rute basert på destinasjon og den situasjonsbetingede bevisstheten 
• styre fartøyet etter den planlagte ruten ved hjelp av bevegelseskontroll
• overvåke og ta risikobevisste beslutninger – alene eller sammen med en operatør

I prinsippet kan båter og skip utstyres med bare én eller noen av de ulike funksjonene MF Estelle benytter seg av, for eksempel til kollisjonsvarsling eller en autopilot-funksjon, forklarer Johansson.

– Autonome systemer kan bidra til at et fartøy har behov for et mindre mannskap, enten hele tiden eller i noen situasjoner. Det kan gi store og viktige besparelser både for byer, havner, rederier og næringer. Det kommer godt med i en tid der det er vanskelig å få tak i mannskap til sjøfartøy.

Fra Stockholm til verdens største havner

I Stockholm har MF Estelle batteripakker på 280 kWh og solceller på taket som kan bidra med 20 prosent av energien i tillegg til de innlagte ladestoppene.

Det gjør at man har kunnet skape en «virtuell bro» som forenkler fremkommeligheten for gående og syklister, uten store miljøkostnader og dyre infrastrukturprosjekter. Denne typen «virtuelle broer» kan derfor løse utfordringer i flere byer, tror Johansson og Zeabuz.

I tillegg er Trondheims-selskapet i dialog om å få på plass teknologien i en av verdens største havner. 

– Vi har mange prosjekter på gang. Blant annet jobber vi med få på plass autonome systemer i båtene som går frem og tilbake mellom land og de store skipene i Singapore havn. Her er vi allerede i gang med å teste teknologien i et mindre skip.

Det kan fort bli til flere. I Singapore ligger det nemlig flere tusen skip i havneområdet og venter til enhver tid – enten for å komme til kai, bytte mannskap eller vedlikehold. 

Opp mot 3000 mindre båter går derfor i skytteltrafikk ut til de store skipene, døgnet rundt. 

Myndighetenes mål er å elektrifisere disse båtene, og i stor grad basere seg på autonome systemer for å øke sikkerheten og effektiviteten i havneområdet.

Johansson spår at flere havner og byer vil gå i samme retning i årene som kommer. 

– Fra å være noe enkelte var skeptisk til i starten, er det i dag en større forståelse for at autonomi ikke bare er noe som er fullt mulig – men kanskje også en helt nødvendig teknologi i mange næringer i årene som kommer, avslutter Johansson.

Relatert