Yara: Fra traust hjørnestein til global terrier
fikk jordfeste, sier Yaras Pål Stormorken. Foto: Yara
På få år er Yara gått fra å være en tradisjonell gjødselprodusent til å bli en spydspiss i digitaliseringen av landbruket – og kåret av Fortune til et av verdens mest samfunnsendrende selskaper. Hva skjedde?
-Yara var et produksjonsselskap med stor P. Det handlet mest om å få fabrikkene til å funke, sier Pål Stormorken, som har ansvar for Partnership Strategy innen Digital Farming i Yara.
Han tar imot i Yara House på Skøyen, inntil nylig hovedsete for en traust, 110 år gammel industrigigant og nasjonsbygger – nå et sted unge folk kjemper om jobb for å være i første bølge av den globale digitale transformasjonen av landbruket.
-Landbruket er den siste av de globale industrier som ikke er veldig prosessorientert. Der ønsker Yara nå å gjøre en forskjell.
Historien om Yara er blitt historien om hvordan landbruket for alvor har tatt steget inn i den digitale tidsalder.
Tysk hemmelighet
Det begynte som et forskningsprosjekt på noen tyske jorder på begynnelsen av nittitallet.
En sensor ble festet til en traktor for å måle åkerens nitrogennivå. Den kunne umiddelbart kalkulere riktig gjødsling og styre tildelingen av gjødsel til jorda – og dermed forhindre overgjødsling fordi alt nitrogenet ble tatt opp i plantene. Nitrogensensoren ble solgt til bønder i Skandinavia og Nord-Europa, og bøndene som brukte sensoren var begeistret. Men potensialet i denne type løsninger gikk under radaren, og teknologien forble en godt bevart hemmelighet i mange år.
-Så lenge vi ikke var et teknologiselskap var det bare ikke fokus på skalering. Data var det som ble avlest i det enkelte jordet. Det var ingen tanke om at dataene kunne brukes til å utvikle nye produkter og tjenester. I store organisasjoner som Yara er det noen som forstår nytten av det, og veldig mange ikke, sier Stormorken.
Slik er det fortsatt i svært mange selskaper:
-De har masse ustrukturert data, men ingen formening om hvordan det skal benyttes. Et selskap som vårt har enorme mengder data, men det tok lang tid før tanken om å bruke det til noe fikk jordfeste, for å si det slik.
To Kodak or not to Kodak
Faktisk var det først i 2015, da Pål Stormorken returnerte fra et opphold i Afrika, Yara forsiktig begynte å «lukte på potensialet» som kunne ligge i digitalisering. Det var kommet en del diskusjoner blant konsulenter og i mediene om at store selskaper måtte ta tak for å unngå å ende som Kodak.
-Samtidig var vi klar over at hvis digitalt bare blir noe man gjør og ikke endrer hele måten du driver forretninger på, så er det bare en kostnad, sier Stormorken.
Yara kjørte en strategiprosess, som våren 2017 ble lagt frem for styret.
-Det var på et ja/nei-nivå. Å satse på det digitale i en global kontekst er en stor strategisk avgjørelse – enten gjør du det eller du gjør det ikke. Samtidig har vi som konsern erklærte ambisjoner om å ta ansvar i landbruket knyttet til bærekraftsmålene. Skal vi levere på det må vi satse på digitalisering.
For litt over ett år siden ble Yara Digital Farming etablert. I dag jobber mer enn 200 medarbeidere i digitale hub’er i fire verdensdeler.
Yara gått fra å være en produktselger til å posisjonere seg som en problemløser for bønder over hele verden, sier Stormorken.
Fremoverlent digitalt landbruk
Digitalt landbruk handler – for å si det veldig enkelt – om å redde kloden. Det handler om å bruke mindre for å skape mer, ved å bruke mindre land på å produsere «mer og riktig» mat.
-Denne ambisjonen forplikter oss i vår måte å tenke forretningsutvikling. Digitale løsninger har et stort potensial til å endre måten Yara utvikler sin verdikjede på, og hvordan vi løser globale utfordringer knyttet til matmangel og miljø, sier Stormorken.
Yaras gjødselprodukter, med nitrogen som den viktigste komponenten, er en helt vesentlig ingrediens i å produsere mer mat av bedre kvalitet til en voksende befolkning.
Kommersialiseringen av traktorsensoren fra nittitallet – N-Sensoren – har konkret og målbar effekt. Den øker avlingen med opptil 7 prosent, reduserer risikoen for legde (at kornet legger seg og dermed blir vanskelig å høste) med 50-100 prosent, og øker innhøstingseffektiviteten med så mye som 20 prosent – med det resultat at kostnadene og utslippene reduseres, forteller Stormorken.
-Dette fører til at vi i snitt bruker 30 kilo mindre nitrogen per hektar. Det er en stor miljømessig forbedring. Og dette er bare gjennom bruk av én enkelt sensor.
Alt henger sammen med alt
Yara har også andre sensorer. Blant annet en sensor som er monteres på bladene til f.eks appelsintrær som måler hvor tørst treet er basert på bladenes tykkelse. Dette overføres til et «trafikklys» på bondens mobiltelefon, slik at bonden alltid vet hvor mye vann trærne trenger.
– Slik kan bonden dyrke frukt, vindruer, nøtter, appelsiner og korn på en ressurseffektiv måte. Vi kan spare 30 prosent av vannforbruket, øke avlingen og bedre kvaliteten, sier Stormorken.
En rekke programmer, apper og verktøy assisterer gjødslingen og maksimerer innhøstingen – fintunet til hver eneste lille jordlapp.
-Vi har løsninger som favner hele produksjonsprosessen – fra det enkelte jorde, til fabrikken, og til forbrukeren. Når Rema1000 vil ha produkter som varer lenger og har et bedre liv i butikken, kan også det medføre en enorm besparelse på det som nå kastes på grunn av manglende kvalitet.
Store krav – stor etterspørsel
De fleste bønder i verden har store muligheter til å øke kvaliteten og produktiviteten. Samtidig øker kravene fra innkjøpere. Nå har store innkjøpere som Walmart og Carrefour gjennom samarbeid med blant annet IBM begynt å kreve at hele produksjonskjeden skal være ’logget’ i blockchain.
-Når bøndene dermed risikerer å ikke få levere fordi de ikke oppfyller de digitale kravene, gjelder det å forstå dette tidlig. Hvis initiativene får grobunn hos den enkelte bonde, vil etterspørselen etter nye løsninger komme meget raskt, tror Stormorken.
-Å være bonde er egentlig en av de mest risikofylte yrkene du kan ha, samtidig som arbeidsoppgavene er noen av de mest logiske du kan ha. Du har jord. Du skal få det til å vokse. Du har et ganske kraftig incitament til å forbedre det.
Vekst gjennom partnerskap
Det er 640 millioner bønder i verden, 520 millioner av dem små. I India mangler de arbeidskraft i landbruket for å opprettholde produksjonen. I Kina skal de urbanisere 250 millioner bønder det neste tiåret. Det krever store endringer i hvordan man utfører landbruk.
-Dette klarer vi ikke alene. Verden er faktisk slik at du må jobbe sammen med andre for å få et større fotavtrykk. Det holder ikke lenger å bare konsolidere og bli størst innen sin egen vertikal, sier Stormorken.
Yara opplever stor pågang fra etablerte selskaper og start-ups som vil samarbeide. Selskapet har fullautomatisk sporbarhet i hele produksjonskjeden – fra fabrikken i Porsgrunn til gjødselsprederen på Otta. Denne dataen brukes til å utvikle kommersielle løsninger med eksempel Tine – for å bygge tilpassede løsninger fremfor one size fits all.
-Samarbeid er avgjørende. Vi er med som eier av DigitalNorway nettopp for å høste av andres erfaringer og dele våre egne. Deler vi dataen og kunnskapen vi sitter med på tvers av industrier og sektorer, kan vi bli verdensledende på mange felt, ikke minst innen landbruk sier Stormorken.
Nye marker – nye markeder
Hver dag saumfarer Stormorken det globale teknologifeltet for å gi Yara tidlig tilgang på teknologi til egne løsninger. Samtidig jobbes det for å finne nye markedsløsninger:
-For oss er det helt meningsløst å digitalisere om vi ikke samtidig øker lønnsomheten for Yara. Vår målsetning er at vårt globale digitale fotavtrykk skal bli så stort som mulig. Det fotavtrykket skal støtte opp om kjerneproduktene gjennom utviklingen av nye kommersielle løsninger.
Yara er en global leder innenfor plantenæring. Likevel har de bare 9 prosent markedsandel på verdensbasis.
-Skal vi bli større og diversifisere oss, er vi nødt til å satse digitalt. Vi går fra å tenke veldig stegvist, til å bli mye mer aktive og utprøvende. Vi tester løsninger, tar dem tilbake og forbedrer dem. Dette krever en helt ny tankegang i en organisasjon som vår, sier Stormorken, som understreker signaleffekten den digitale satsingen har for hele konsernet.
-Vi har bygget denne strukturen raskt slik at folk skal se at vi mener alvor. Vi vil se om vi kan skape ny entusiasme, men også skape mye muligheter for folk som ikke jobber for oss i dag.
Den nye dimensjonen
Ansvarlighet og lønnsomhet skal gå hånd i hånd. Den siste tidens fremvoksende tanke om impact investment går ut på at det er ved å løse fremtidens viktige, globale problemer et selskap også kan være lønnsomt på lang sikt. Denne dimensjonen er viktig for Yaras rekruttering.
-Menneskene vi tiltrekker oss nå blir viktige i arbeidet for vår fremtidige posisjon. Når vi må jakte på de samme menneskene som Google og Amazon, er vi nødt til å ha dimensjonen om «business with a purpose» i bunn, sier Stormorken.
Derfor er kåringer som den til Fortune, som plasserte Yara på samme hylle som nettopp verdensendrende selskaper som Google, en viktig motivator.
-Vi har blitt sett på som en veldig traust aktør som veldig få i Norge kjente til. Da vi utlyste 15 internships før sommeren i år fikk vi nesten 1000 søkere, sier Stormorken.
-Det viser at folk ser på oss på som et selskap for fremtiden.
DIGITAL FARMING
Smart bruk av informasjon om faktorer som vær og jordsmonn gir et mer effektivt jordbruk og bedre matproduksjon.
- Å ta de store mengdene med tilgjengelige data om faktorer som påvirker landbruket og analysere dem, slik at de kan gjøre landbruket mer bærekraftig, miljøvennlig og effektivt.
- For hver enkelt bonde kan lokale datadrevne beslutninger forbedre matproduksjonen på kort og lang sikt.
- Nitrogen skaper klorofyllet i planten og er helt sentralt i å skape fruktbar jord. Sammen med frø og været er dette de tre viktigste komponentene for å forbedre lønnsomhet, øke avlinger og bedre kvaliteten på produksjonen.
- Ved hjelp av IoT-baserte sensorer, måler Yara nitrogen-nivå og fuktighet, slik at bonden kan tilsette eksakt mengde nitrogen og vann for å optimalisere avlingen.
