– På mange områder er digitaliseringen blitt spolt ti år fremover de siste fire månedene
Men samtidig er globaliseringen blitt satt noen tiår tilbake, sier tidligere Microsoft-topp Birger Steen. Han ser nå en rekke utfordringer for digitaliseringen i Norge – men heldigvis også mange muligheter. Nå gjelder det bare å gripe dem.
– Det er ikke mange som er klar over dette – heldigvis, kan man vel si. Men sett at noen skulle slippe en atombombe over Lake Washington … da ville store deler av den moderne verden slik vi kjenner den klappet sammen.
Vi snakker med Birger Steen på en tidvis dårlig mobillinje idet han han kjører gjennom Sverige på vei «hjem» til sommerferie Norge, fra München der han for tiden bor og jobber. At han er på farten er neppe overraskende for de som kjenner den tidligere topplederen i Microsoft i Russland (og Norge) – senere også visepresident for det enorme SMB-markedet ved Microsofts hovedkvarter utenfor Seattle.
Steen (som etter korona-karantenen skrev på sin LinkedIn-profil at han ikke hadde sovet i sin egen seng en hel måned i strekk siden 1996 – «eller kan det kanskje ha vært tidlig 80-tall?») har fortsatt en fot solid plantet i norsk næringsliv gjennom styrearbeid i selskaper som Cognite, Nordea, Nordic Semiconductor, Schibsted – og som medlem av DigitalNorways rådgivende styre. Med andre ord har han også en grei oversikt over ståa for digitaliseringen, nasjonalt som internasjonalt.
– Rundt Lake Washington finner du både Amazon og Microsoft – som samlet leverer rundt 75 prosent av verdens nettsky-kapasitet. Selv om hele konseptet med nettskyen er desentralisert datalagring, kommer vi ikke unna at kompetansen knyttet til nær sagt all verdens nettskydrift er samlet rundt denne innsjøen, sier Steen – og kommer inn på poenget med den høyst hypotetiske atombomben:
– Skulle denne spisskompetansen brått forsvinne, ville det ikke tatt mange månedene – eller ukene – før alt hadde ramlet sammen, uansett hvor i verden selve datasentrene ligger.
Hvor sitter kompetansen?
Tankeeksperimentet kan kanskje oppfattes som en «fun fact» fra Steen, men viser seg å være tett knyttet til den røde tråden som går gjennom hele samtalen: Viktigheten av å ha rett type kompetanse på rett sted – og konsekvensene av å ikke ha dette.
– Har man ikke folk med rett kompetanse, har man heller ikke noe fundament å bygge videre på. Det er lite forstått, sier Steen, og peker på reaksjonene når det bygges store, globale datasentre i Norge.
– Det er hyggelig og fint at verden får grønne datasentre, men det vil stort sett også være den eneste konsekvensen sett med norske øyne. Det er ikke noe særlig arbeidskraft knyttet til sentrene, og det er ikke snakk om noe åndsrett til det som lagres på serverne.
Fortsatt er det ifølge Steen «lett å tro» at det spiller en rolle at lagring og datakraft befinner seg i Norge, av fysiske eller geografiske grunner.
– Men før eller senere er det begrensingen borte, og når det skjer spiller det ingen rolle hvor sentrene er bygget. Det eneste som da spiller en rolle, er hvor kompetansen sitter. Hvem har ferdighetene til å bruke infrastrukturen? Hvem kan lage software? Har vi nok folk som kan lage massivt skalerbare tjenester?
Bør ta en posisjon
– Vi har en hel del muligheter til å gjøre slike ting i Norge, og de burde vi ta. Det må være en ambisjon at vi har høy kompetanse og kan lede an i digitaliseringen av en rekke sektorer vi allerede er gode på, sier Steen, og peker spesielt på offshore, havbruk, maritim industri, kollektivtransport, helsesektoren og prosessindustri.
– Det er viktig å være klar over at veldig mange digitale plattformer og tjenester vil tendere mot én eller noen få veldig sterke spillere.
– Se for eksempel på Ruter. De har en verdensledende kollektivtrafikkplatform, fordi de har ansatt riktig kompetanse. Dette har igjen vært mulig fordi Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen har forstått behovene og lagt til rette for at det eksisterer nødvendig spisskompetanse i organisasjonene, sier Steen, og fortsetter:
– Dermed kjøper ikke Ruter bare en app eller et system, men bruker sin spisskompetanse innen felt som software, stordataanalyse og maskinlæring for å utvikle og ta i bruk løsninger med potensial også utover landets grenser.
– Det er viktig å være klar over at veldig mange digitale plattformer og tjenester vil tendere mot én eller noen få veldig sterke spillere. Dermed er det sjelden et bærekraftig alternativ å være best i verden, men bare å selge til nordmenn i Norge. De tjenestene vi er virkelig gode på må globaliseres – eller innfinne seg med at de blir utkonkurrert over tid av globale konkurrenter.
– Står på en brennende plattform
Det har ifølge Steen vært litt for lett for norske selskaper å si «er vi ikke egentlig i ganske god digital form», bare fordi man bruker skjermer og digitale tjenester.
– Men når det kommer til å det å kunne skalere på bred front i norsk næringsliv, der står vi på en brennende plattform – for å bruke et forslitt uttrykk, sier Steen.
Han forteller at hans «store engstelse» spesielt knytter seg til to problemer:
– Det ene er at norske selskaper, med noen få unntak, på langt nær har den tilgang på kompetansen, spesielt innenfor programvareutvikling, som kreves for å kunne hevde seg på et internasjonalt nivå. Skal vi være en nasjon av AirBnB-brukere og -utleiere – eller en nasjon som tar frem og bringer til verden en tjeneste som AirBnB? Å bygge slike internasjonale suksesser krever en spisskompetanse vi dessverre har altfor lite av i Norge – samtidig som det er vanskelig å få fylt det eksisterende kompetansebehovet, sier Steen og peker til at både Cognite og Nordic Semiconductors har ansatte i Norge fra over 40 nasjonaliteter.
– Det andre problemet er at om du leter etter svaret på disse spørsmålet – «hvor mange med slik spisskompetanse trenger vi egentlig?» – er det ikke mange som vet hvor du skal finne dem.
… men vi har en unik mulighet
Steen sitter i det regjeringsutnevnte ekspertutvalget «Norge mot 2025», som i lys av korona-pandemien skal «vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd». Her er en av oppgavene å se nærmere på grunnlaget for fremtidens næringsliv og nye digitale og holdbare forretningsmuligheter. Utvalget skal foreslå målrettede tiltak for økt verdiskaping i perioden 2021-25, basert på de utfordringene epidemien medfører, men også på de nye muligheter krisen har avdekket, som for eksempel en mer fleksibel og digital arbeidshverdag.
– Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre oppunder breddekompetansen gjennom at store grupper av befolkningen er blitt vant med et mer digitalt arbeids- og dagligliv. Samtidig må vi også ta muligheten til bygge opp den dype kompetansen som kreves, sier Steen.
Han mener dette må skje ved å legge til rette for og oppmuntre til valg av relevante studier, både i videregående og høyere utdanning.
– Ikke minst må vi sørge for mer aktiv utdanning i arbeidslivet – og her spiller DigitalNorway en potensielt stor rolle, som brobygger mellom de store og mindre bedriftene i Norge. Og selv om vi gjør alt vi kan på disse to områdene, må vi fortsette å gjøre det mer attraktivt for internasjonale spesialister å velge norske bedrifter som arbeidsgivere. Vi er et attraktivt land å flytte til for mange, men samtidig vet vi at Sverige og Danmark – som av mange vil vurderes som sammenlignbare alternativer – har gjort mer for å tiltrekke seg de beste fra utlandet, sier Steen.
Kan sette høyere ambisjoner
– På mange områder er digitaliseringen blitt spolt ti år fremover de siste fire månedene, mens globaliseringen nok er blitt satt noen tiår tilbake. Det siste er forhåpentlig for Norges del reversibelt, det første vil nok i stor grad vedvare, sier Steen.
Han håper Ekspertutvalget nå kan «male opp et bilde» av den transformasjonen som er i ferd med å skje.
– Basert på dette kan vi sette en høyere og mer eksplisitt ambisjon enn vi har klart ved tidligere korsveier. Vi har god kontakt med de miljøene som leder an i utviklingen, og blant annet mange av eierne av DigitalNorway som er helt i tet på sine felt, sier Steen og avslutter:
– Mitt håp er at vi kan benytte anledningen krisen har gitt oss til å samles om en «digital dugnad» som løfter ikke bare noen få ledende bedrifter som allerede er fulldigitalisert, men hele norsk næringsliv, inkludert offentlig sektor, til et nytt nivå der det å ta frem verdensledende digitale produkter og tjenester som kan selges globalt blir like naturlig som å produsere olje og oppdrettsfisk.
