Digitale veivisere: Lys fremtid for solceller i Glomfjord
Norwegian Crystals fabrikk i Glomfjord i Nordland er en av bare to norske fabrikker som produserer silisiumstaver til solcellepaneler. Ny teknologi skal gjøre produksjonen lønnsom.
Cato Lund, fabrikksjef i Glomfjord i ett år, forteller om endringene som er gjort og om effektiviseringen av produksjonen i de gamle fabrikklokalene til solcelleeventyret REC.
Silisiumsstaver smeltes om i ovner som holder 1400 grader og blir formet til monokrystalline blokker, såkalte ingoter og wafere, via en sagprosess. Deretter fraktes de til Asia der de blir skåret i tynne skiver. Skivene brukes for å lage solcellepanel som er monokrystallinske – betegnelsen for materialer som er blitt krystallisert til en eneste krystall.
-Det er en meget avansert prosess, sier fabrikksjefen.
Norwegian Crystals valgte å satse på monokrystallinsk fremfor multi- eller polykrystallinsk da de startet opp i Glomsfjord. Monokrystallinsk var dyrere, men de valgte det likevel da sluttproduktet leverer mer strømeffekt, forklarer Lund.
De effektive robotene
Hundre prosent av produksjonen hos Norwegian Crystals eksporteres til Asia. De har effektivisert driften radikalt gjennom blant annet robotofisering av produksjonen for å øke utnyttelsen av ovnene, forklarer Lund, som presiserer at det har vært produsert monokrystaller i Glomfjord siden 90-tallet.
-Kompetansen for denne produksjonen er høy her. Tilgangen på rikelig med kjølevann og rimelig strøm, gjør Norge til et av de beste landene i verden til å foreta produksjon i denne delen av verdikjeden innenfor fornybar energi, slår Lund fast.
-Før smeltet vi om en og en silisiumsstav. Nå klarer vi fire av gangen. Det er takket være teknologien vi bruker.
HR/CC-sjef Anders Strøm forteller at det er flere asiatiske selskaper som gjør det samme som Norwegian Crystal:
-Det er langt mer effektivt nå, sammenlignet med for fire år siden. Det synes både på kostnadene og produktiviteten og gir effekter i et miljøperspektiv også. Men de asiatiske selskapene gjør deler av prosessen manuelt. Hos oss har vi utviklet en software som gjør at produksjonen i stor grad kan datastyres.
Han understreker at det fortsatt er en del mennesker igjen på fabrikken.
-Det er mennesker som styrer en del av delprosessene, men også en del roboter.
Ikke bare roboter
Lund og Strøm ser det imidlertid ikke som en mulighet at fabrikksjefen vil sitte alene i lunsjen om noen år fordi robotene har tatt over hele driften.
-Vårt neste skritt inn i fremtiden blir kunstig intelligens. Vi ønsker å trene opp roboter til å ta avgjørelser basert på det som skjer i fabrikken. Sensorer og maskiner skal kunne finne frem til justeringene som må gjøres til enhver tid, sier Strøm.
-En maskin har mulighet til å analysere raskere enn en ingeniør.
Det er vanskelig for Strøm og Lund å spå hvordan Norwegian Crystals ser ut om fem år, men en ting er de klare på:
-Ambisjonen er i hvert fall at vi skal videreføre driften lokalt. I Glomfjord har de holdt på med sol siden 90-tallet!
-Det største firmaet i Europa har gått konkurs. Men vi i Norwegian Crystals har noen konkurransefortrinn som gjør at vi kan konkurrere mot fabrikker over hele verden. Også i Asia! konkluderer Strøm.
