Bruker mobilene våre i kampen mot koronaviruset, og snart slipper du kassekø i butikken

Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.

Mobilene våre kan hjelpe forskere å forutsi hvor corona-epidemien vil spre seg

Morgenbladet (betalingsmur) skriver om en norsk forskerduo som bruker posisjonsdata fra folks mobiltelefoner for å lage en modell over geografisk spredning av coronaviruset.

De to forskerne er Solveig Engebretsen ved Norsk Regnesentral, og Arnoldo Frigessi – professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Oslo og leder av Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi. De har ifølge Morgenbladet «skjøvet alt annet arbeid til side» for å få på plass en slik modell, på vegne av Folkehelseinstituttet.

Å bruke reelle posisjonsdata og bevegelsesmønstre er en sentral del av modellen, som skal forutsi spredning av viruset i tre uker fram i tid. Dataen får de av Telenor, som på grunn av alvoret i denne trusselen for første gang skal ha akseptert å frigi posisjonsdata til forskerne. Telenor har denne dataen fordi de kan se hvilke basestasjoner enheter på mobilnettet kobler seg til, men de skal ha nektet tidligere forespørsler om innsyn av hensyn til personvern. De gir riktignok dataen fra seg kun «på aggregert nivå» – forskerne får altså ikke følge enkeltindivider, men får se hvor mange som beveger seg på tvers av kommunegrenser innenfor seks timers intervaller.

Modellen vil videreutvikles og forbedres kontinuerlig over de kommende ukene, og resultatene rapporteres til Folkehelseinstituttet fra dag til dag, skriver Morgenbladet.

Og apropos teknologi i kampen mot sykdommer, så er det kanskje ikke så mye hjelp å hente i kunstig intelligens likevel – i hvert fall ikke i denne omgang.

Falsk informasjon om Covid-19 sprer seg raskere i sosiale medier enn viruset selv

Dette skriver Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF Digital i en Aftenposten-kronikk.

Og nettopp det at krisekommunikasjon – som baserer seg på frykt og usikkerhet – brukes til å spre falske nyheter og konspirasjonsteorier, er noe Verdens helseorganisasjon (WHO) også har sett på som en alvorlig trussel.

– Falske nyheter og konspirasjonsteorier hindrer en effektiv helserespons på koronaviruset i befolkningen. Spredning av falske nyheter og slike teorier ødelegger folks tilgang til nøyaktig informasjon for å beskytte seg selv og andre, skriver Brantzæg, og påpeker viktigheten av å oppsøke primærkilder som hjemmesidene til Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttet i krisetider som dette.

Samtidig varsler Facebook-sjef Mark Zuckerberg at selskapet nå gjør et krafttak for å forhindre spredningen av falske nyheter, ved å lenke folk som søker på «coronavirus» til Verdens helseorganisasjons informasjon om viruset.

Er kunstig intelligens mannssjåvinistisk?

«(…) algoritmer og kunstig intelligens lærer sjølv, basert på den dataen den blir fôra med. Blir den fôra med mange bilete av kvinner på kjøkkenet og menn i dress på eit kontor, så vil den til slutt trene seg til å tru at verkelegheita er slik. Men den vil då også identifisere eit bilete av ein mann på eit kjøkken som ei kvinne.»

Det kan du lese i en artikkel i Khrono fra 8. mars, der forsker II ved OsloMet, Tereza Kuldova, går ut mot mannsjåvinistisk kunstig intelligens.

Hvis kunstig intelligens lages av hvite menn og testes av hvite menn, er det uunngåelig at deres verdensbilde og fordommer – bevisst eller ubevisst – vil reflekteres i resultatet. Khrono viser for eksempel til et case der en algoritme viste jobbannonser for sjefsstillinger til menn seks ganger så ofte som til kvinner.

Samme tema ble nylig tatt opp i Dagsavisen. De har lignende eksempler, som at å låse opp en telefon med ansiktsgjenkjenning i praksis fungerer 10 av 10 ganger for hvite menn – men kun 7 av 10 ganger hvis du er mørkhudet eller kvinne. Til Khrono viser Kuldova et bildegjenkjenningsalgoritme som identifiserer en svart kvinne som en hund.

Når flere og flere små og store beslutninger og prosesser i samfunnet blir automatisert og datadrevet, er det viktig å spørre seg hvem som utvikler systemene – og bestemmer over datagrunnlaget. Bare fordi en kunstig intelligens har kommet fram til et svar, skal en ikke alltid ta det for god fisk. «Garbage in, garbage out», som Kuldova sier det.

Millioner av «zombie-datamaskiner» reddet fra et av verdens største bot-nettverk

Etter åtte år med planlegging og et samarbeid med partnere i 35 land, kan Microsoft nå avsløre at de har lykkes med å ta knekken på et av verdens største «botnets», Necurs. Siden 2012 har kriminelle drevet dette nettverket, sammenflettet av over ni millioner PC-er verden rundt, og ifølge BBC brukt det til å sende spam-eposter og gjennomføre forskjellige cyber-angrep. Disse «zombie-PC-ene» kan være mine og dine, og har havnet i klørne på de kriminelle ved at disse har klart å installere et malware-program på maskinen.

Necurs regnes for å ha vært et av de desidert største av flere operative bot-nettverk i verden, men Microsoft føler seg nå sikre på at de har lammet den kriminelle infrastrukturen slik at fremtidig aktivitet skal være umulig. Dette klarte de ved å knekke algoritmen Necurs brukte for å opprette vilkårlige nettsider på internettet – som de infiserte datamaskinene kunne rapportere til og bli instruert fra. Uten disse nettsidene, som Microsoft og partnerne nå har blokkert, står de kriminelle bak uten mulighet til å styre botnettverket.

Om maskinen din går unormalt sakte, har mindre plass enn forventet og du opplever at spam-eposter blir sendt i ditt navn, kan det være en god idé å sjekke om den muligens er infisert av malware – som er betegnelsen på alle typer ondsinnede programmer som angriper datamaskinen din. Utover å knytte maskiner til botnets, kan malware stjele data og personinfo fra deg, eller kryptere/slette dataene dine med mindre du betaler løsepenger.

Amazon vil tilby andre selskaper sin løsning for kasseløse butikker

Hvordan vi ønsker at ting skal være har endret seg veldig raskt etter at coronaviruset ble en del av det daglige vokabularet. I den grad vi nå oppsøker fysiske matbutikker, er det gjerne selvbetjente kasser som nå ønsker. Men ifølge Amazon er dette bare et sidespor i utviklingen – på vei mot fullstendig kasseløse butikker.

Hold deg oppdatert!

Følg DigitalNorway på FacebookTwitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!

Amazon har nylig lansert slik teknologi – betegnende kalt Just Walk Out – der du simpelthen tar det du vil ha og forlater butikken, mens sensorer og overvåkningssystemer i butikken følger med på alt du plukker fra hyllene og legger det i en virtuell handlevogn. For å handle i en Just Walk Out-butikk må du ha en mobilapp med betalingsløsning i appen, der du også får du også kvitteringen din. Den første permanente butikken med slik teknologi, Amazon Go Grocery, åpnet i Seattle i februar.

Nå melder Reuters (via Digi.no) at Amazon vil tilby denne teknologien også til andre butikker og selskaper. De som ønsker å kvitte seg med kassaapparatene sine, kan nå melde sin interesse for teknologien – Det er ikke klart om eller når dette vil bli tilgjengelig utenfor USA – men allerede har det kommet murring ved hvor mye data som egentlig samles inn om deg i butikken, og hvordan dette kan brukes …

EU vil la deg reparere og oppgradere mobilen din

De færreste har de nødvendige ferdighetene til å reparere en mobiltelefon, et nettbrett eller en laptop – eller å oppgradere dem når de blir utdatert. Dette er også som regel ulovlig, i form av at du kan miste garantien eller forsikringen. Det er lagt opp til at du skal kjøpe nytt.

Dette vil EU gjøre noe med. De har foreslått en lov som gir en rett til å reparere enhetene sine («right to repair») fra 2021, skriver blant andre The Verge. I forslaget er det lagt opp til at produktene også må produseres mer bærekraftig i utgangspunktet (for eksempel med bruk av resirkulerte deler), og være laget for å enklere kunne repareres, oppgraderes og få lengre levetid. Hvordan dette skal foregå eller håndheves i praksis virker ikke å være spesifisert, ifølge The Verge.

… og helt til slutt, en godbit: Ved hjelp av kunstig intelligens, er disse gatebildene fra Moskva i 1896 – bare uker før den russiske revolusjonen – blitt pusset opp til «dagens standard», med normal fart og fargepalett (les mer om prosessen her):

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.