Berit Svendsen: Med Norge fra teknosinke til utstillingsvindu
Foto: Telenor
Hun hadde hånden på rattet da Norge gikk fra dreieskivetelefon i de fleste hjem til supersmart mobiltelefon i alle lommer. Men fortsatt synes ikke Berit Svendsen vi snakker nok sammen.
Det var på den tiden man hylte ‘rikstelefon!’ hvis noen ringte fra nabofylket og pekefingeren fortsatt var i bruk når man opererte telefonapparatet. Hvis du hadde ambisjoner innen teknologi på begynnelsen av åttitallet, peilet du deg helst inn mot Nordsjøen. Men ikke Berit Svendsen fra Kråkerøy, som valgte telematikk. Eller læren om kommunikasjonsnettverk.
-Jeg lurte fælt på om jeg valgte feil som ikke gikk for oljen. Men jeg var nysgjerrig på ny teknologi og det var altså en veldig spennende følelse på den tiden av at alt var oppe i luften, sier Svendsen.
Så er det fra luften du kan se både hvor teknologisk krevende Norge er, og hemmeligheten bak våre digitale fortrinn: Den øde topografien, den spredte demografien og det barske klimaet som fikk filosofen Toqueville til å erklære Norge uregjerlig.
Men bredbånd skal vi ha.
Fiber til alle nes. Mobildekning i alle dalfører. Satelittdekning på alle oljeplattformer. Befolkningens tilkoblingsgrad er blitt grunnfjellet i det teknologidrevne sosialdemokratiet; det moderne uttrykket for «Alle skal med». Det krever en organisasjonsgrad som har definert Norges raske marsj fra teknologisk u-land til digitalt utstillingsvindu.
Det er en reise Berit Svendsen mer enn de fleste har satt kursen for.
Fra grå telefon til pipetelefon. Da Svendsen studerte ved NTH, senere NTNU, i Trondheim ville ikke unge folk til Televerket, et blytungt system med 20.000 ansatte. Men noe var i emning. Televerket hadde bestemt seg for digitalisere telenettet og gjøre Norge til verdens fremste teleland, og satset hardt på å tiltrekke seg talentet som skulle føre dem dit.
-Norge hadde vært et teknologisk u-land i Europa. Nå sto flere hundre tusen på venteliste for å få fasttelefonen sin digitalisert, en prosess vi fullførte på nittitallet. Plutselig var vi helt i front, sier Svendsen.
Hun lot seg lokke til telegiganten som alt i 1981 var gått sammen med andre nordiske telekomoperatører om det såkalte Nordisk mobiltelefonsystem. Også kalt 1G mobilnett. Samarbeidsånden i telekomindustrien var starten på en eksepsjonell nasjonal digitaliseringsreise.
-Man kunne ta med seg telefonen og ringe fra Sverige eller Finland! Norge ble tidlig et utstillingsvindu for nettverksteknologi, sier Svendsen.
Norsk telekoms gullalder. Da Berit Svendsen i 1988 troppet opp på Televerkets forskningsinstitutt på Kjeller, var halvparten av budsjettet øremerket eksterne oppdrag. Private utviklingsmiljøer som Siemens, Alcatel, Eriksson, Tandberg og mange mindre norske bedrifter fikk midler for blant annet å utvikle terminalutstyr til den nye ISDN-standardiseringen, som skulle gjøre kommunikasjon via fastnettet raskere.
Tildelingene gjorde at de store teknologimiljøene satset i Norge, og samtidig sørget for at norsk infrastruktur lå langt fremme globalt – lenge før økonomene snakket drømmende om ‘offentlig-privat samarbeid’.
-Televerket var et vanvittig nav for industriutvikling. Hele verdikjeden ble tatt med og hadde interesse av å gjøre norsk infrastruktur verdensledende, sier Svendsen.
Den gyldne samarbeidsmodellen ble ironisk nok bremset da mer bedriftsøkonomiske markedsprinsipper inntok Televerket på nittitallet. Det halvstatlige konsernet Telenor skulle konkurrere. Netcom fikk summetone i 1993, sammen med nummerportabilitet og mellommenn som konkurrerte på mobiltelefoni. Forskningsinstituttet ble endret fra å være et nasjonalt forskningsinstitutt til kun å være til for Telenor.
-Vi mistet noe unikt, sier Svendsen.
-Vi skulle ikke lenger gi oppdrag til industrien. Norge mistet farten og muligheten til å være ledende i industriutvikling. Verken forskningsrådet eller andre sto klare til å ta over den rollen. Det ble et stort vakuum.
Men vi hang da med. Rundt årtusenskiftet var Norge fortsatt i front da 2G bragte tekstmeldinger til folket. Svendsen var selverklært teknologioptimist, men hadde innsett at det spilte liten rolle hvor flott en teknologi var hvis den ikke løste konkrete behov hos sluttbrukeren.
Det skjønte også markedet, som ga den rådende teknologieuforien en streng korreks. Dotcom-bølgen grunnstøtte, Y2K stjal avisoverskriftene og det var grei skuring for pessimistene. Men Berit Svendsen, som da var teknologidirektør i Telenor, bevarte godfølelsen:
-Vi så jo at det var penger i internett selv om vi måtte gjennom en korreksjon. Samtidig lærte vi at det ikke var antall kunder som betydde noe, men verdiene man skaper for eierne. Og at det ikke er før forbrukerne ser noe de har bruk for at ting tar av, sier hun.
Ny teknologi er ikke alltid bedre, bare fordi den er ny.
-Se på mobilbetaling i Kina. De hoppet rett fra kontanter til mobil og bruker QR-koder til shopping. Det er en litt eldre teknologi som har fått enorm utbredelse fordi den løser sitt formål. Det viktigste er alltid hva det gir kundene.
Det finnes et norsk kremeksempel: Vipps.
-DNB så at folk ikke klarte å gå rundt å huske verken sitt eget eller andres bankkontonummer. Men de husker telefonnumre. Da ble Vipps til, som bare konverterer mellom konto og telefonnumre. Så enkelt og så genialt!
Med Telenor ut i verden. Under Fredrik Baksaas’ ledelse vendte Telenor for alvor blikket utover. De hårete målene på 100 millioner mobilkunder og 100 milliarder i omsetning ble smadret innen han gikk av i 2015. Som konserndirektør i Telenor Norge og senere hele Skandinavia fikk Svendsen erfare at den internasjonale teknologiarenaen, en gang preget av felles entusiasme for teknologiens muligheter, ble dratt inn i internasjonal geopolitikk. Ved inngangen til 5G-æraen er en teknologidrevet kald krig i emning, med Kina som nytt benchmark for teknologisk utvikling.
-Kina skal bli verdensledende innen ti industrier innen 2025 – med smarte byer, AI, autonome systemer. De bruker industrien og alt de har tilgjengelig for å nå den målsettingen. Vi er nødt til å satse for å ikke bli akterutseilt, sier Svendsen.
Hun mener Norge må utnytte sin unike kombinasjon av digitaliseringsvillighet og sterk domenekunnskap for å bevare vår relevans på den digitale arenaen:
-Innen autonome kjøretøy ligger Vegvesenet langt fremme i å utvikle løsninger for norske forhold som er globalt relevante. Oppdrettsindustrien bruker AI til å optimalisere produksjonen for en verden som ikke vil mettes. Landbruket vårt er verdensledende i å utvikle databaserte løsninger. Vi har stor spesialkunnskap og en helt ny villighet til å eksportere tankene våre, sier Svendsen.
Med erfaringene fra Televerkets forskningsinstitutt i minne, mener Svendsen nøkkelen ligger i samarbeid innen og på tvers av bransjer.
-Vi må utnytte oss av at vi er de mest digitale og mest tillitsfulle menneskene i verden. Telenor hadde klodens beste mobilnett i fjor. Norge har fått en inkluderende digital infrastruktur som gir oss et unikt utgangspunkt for samarbeid.
-Nå må bare staten henge med. De kan bruke sin digitaliseringsrolle enda bedre. Vi mangler politikere som setter dette høyt på agendaen og får opp farta. En god nyhet er at det i den nye regjeringen til Erna Solberg er utnevnt en digitaliseringsminister.
Fra teknologisk hjørnestein til scale-up. Berit Svendsen bor i et smart hus på Nordstrand der alt bortsett fra katta er koblet til nettet. Derfra ser hun ned på sin nye arbeidsplass i Bjørvika.
Sist høst gjorde Berit Svendsen tiårets mest offentlige jobbskifte da hun gikk til Vipps for å lede deres internasjonale satsning. På mange måter er det et beitebytte som besvarer hennes ideer om digitalt bransjesamarbeid: De norske bankene samarbeidet allerede på begynnelsen av av 2000-tallet om opprettelsen av BankID og BankAxept, våre nasjonale systemer for identifisering og betaling som nå er gått sammen under Vipps-paraplyen.
-Bare tenk at du hvor som helst kan vise passet ditt i en bank, og så stoler alle andre banker på at det er gjort korrekt! Det er unikt i verden, sier Svendsen.
At hele bransjen var med har ført til at bare 11 prosent av transaksjonene i Norge nå gjøres med kontanter. I EU er tilsvarende tall 80 prosent.
-Banksamarbeidet har satt Norge helt i front for utvikling av nye betalingsløsninger og en betalingsformidlingsstruktur som både fungerer over alt og er mer brukervennlig enn de internasjonale konkurrentene, sier Svendsen.
Vipps viser selvtillit ved å kaste seg inn i den internasjonale kampen om betalingshegemoniet og inngå en avtale med Alipay, som potensielt gir kinesiske turister mulighet til å handle på samme måte som i Kina på 100.000 norske kjøpesteder som aksepterer Bankaxept. For avtalen gir selvsagt også Vipps muskler når de satser internasjonalt, i første omgang i Spania der norske «Vippsere» får mulighet til å bruke Vipps når man handler.
-Vårt budskap til de internasjonale markedene som viser interesse for Vipps er at om dere bare samarbeider, så kan dere få en løsning av oss som står imot de store internasjonale aktørene, sier Berit Svendsen.
-Det er slik alle norske bransjer må tenke.
Nå som vi ikke tenker like mye på Nordsjøen lenger.
Fakta: Berit Svendsen
- Født 7. april 1963, oppvokst på Kråkerøy ved Fredrikstad. I dag bosatt på Nordstrand i Oslo med ektefelle og to barn.
- Utdannet sivilingeniør med datateknikk og telematikk spesiale ved NTH (NTNU), med master i Technology Management fra MIT (Massachusetts Institute of Technology)/NTNU/NHH
- Startet ved Televerkets forskningsinstitutt på Kjeller i 1988, senere teknologidirektør i Telenor og forskningssjef. Leder for fastnett Telenor Nordic 2005-2008, Adm.dir. i Conax 2008–2011.
- Fra september 2011 konserndirektør i Telenor og administrerende direktør i Telenor Norge. 1. mars 2017 tiltrådte hun som sjef for Telenors virksomhet i Norge, Sverige og Danmark.
- Ledet en tøff nedbemanningsprosess i Telenor Norge: “Man er nødt til å ha med medarbeiderne på digitaliseringsferden. Omstilling er et eget fag, like mye som selve digitaliseringen. Men hvis vi ikke får til denne omstillingen, vil Norge bli akterutseilt.“
