I Vestre Viken sparer kunstig intelligens pasienter for lange røntgenkøer. Det norske helsevesenet får til det mange sliter med: Å lykkes med KI i praksis. 

– En radiolog jobber med mange modaliteter: røntgen, ultralyd, CT- og MR-undersøkelser. Nå kan vi legge til kunstig intelligens som verktøy, og koble den med modalitetene for å bedre diagnostikken.

Det sier Ramprabananth Sivanandan, «KI-lege» i Vestre Viken helseforetak. Om dette er første gang du hører om yrket, er ikke det så rart, for det fantes ikke før i fjor. Ramprabananth og en kollega i Vestre Viken er landets første KI-leger.

Ramprabananths oppgave er å kartlegge områder hvor kunstig intelligens kan brukes i praksis for å forbedre prosesser i helsevesenet. 

– Jeg er helt sikker på at teknologien kommer til å ha en enda større påvirkning i fremtiden. Både for ansatte og pasienter, sier han. 

Han snakker ikke bare om mulige og luftige fremtidsvisjoner. Helseforetaket er nemlig allerede godt i gang med å dra helt konkrete KI-gevinster.

KI-røntgen gikk viralt 

For i en tid hvor kunstig intelligens er på alles lepper, er det et helt nytt røntgenverktøy i Vestre Viken som stjeler overskriftene. 

Du har kanskje lest om det i NRK, VG, TV2 eller et av landets mange fagblader for forskning eller helse? 

Hvis ikke, skal vi ta en rask oppsummering: 

Ved hjelp av maskinlæring og bildegjenkjennelsesteknologi – altså kunstig intelligens – har sykehusene i Vestre Viken spart røntgenpasienter for over 200 døgns ventetid. 

Før kunne pasienter risikere å vente lenge på legevakten. Først på å få snakke med en lege, deretter på en radiograf for å ta et røntgenbilde – og til slutt på at bildet skulle bli analysert av en lege. 

– Det var seks ulike arbeidsflyter som måtte kombineres fra pasienten sjekket inn til vi kunne sjekke dem ut, sier Ramprabananth. 

Nå blir bildet analysert med støtte fra kunstig intelligens, og svaret er klart på rett over ett minutt.

– Effekten vi ser er umiddelbar, sier Ramprabananth og legger til: 

– Pasientene slipper lang ventetid. Behandlerne sender pasienter uten brudd direkte hjem, og kan prioritere pasienter med akutt behov for behandling.

Røntgenverktøyet brukes nå på alle sykehus i Vestre Viken for å effekivisere arbeidsprosesser og pasientflyt: Fra Bærum sykehus til Hallingdal sjukestugu.

Årlig gjennomføres det 39 000 røntgenundersøkelser med støtte fra KI.

KI kan skape nye stillinger

Ramprabananth er radiolog, og kombinerer dette arbeidet med en trevde prosents stilling innen arbeid med kunstig intelligens. 

– Mange bekymrer seg for at KI vil erstatte arbeidsplasser – men her ser vi et eksempel på at teknologien skaper helt nye typer stillinger, sier Bjørn Anton Graff, prosjektleder for KI-satsingen i Vestre Viken. 

Graff forteller at de også har ansatt en egen implementeringsleder, som jobber med å innføre ny digital teknologi ved sykehusene. 

– Dette er ikke noe vi planla for. Behovet for krysskompetanse mellom klinisk medisin og digital teknologi var aldri noe som på et tidlig stadium ble nedskrevet og vedtatt i en prosjektplan, sier han.  

«Dødens gap» 

Behovet har tvert i mot vokst frem fra det som er helsevesenets største utfordring: Tid. 

– Vi er i en veldig krevende driftssituasjon. Mangler vi bare én person, får det store konsekvenser, sier Graff. 

Fremtidsutsiktene er heller ikke akkurat lyse. Det blir enda mer å gjøre og volumene blir tyngre, samtidig som tilgangen til helsepersonell blir mindre. 

– Danskene kaller det for dødens gap. Det er tilfeldigvis også den danske oversettelsen av Haisommer-filmene. Så det er dramatiske greier, sier han. 

Derfor har de egentlig ikke hatt noe annet valg enn å gjøre alt de kan for å bli mer driftseffektive og gjøre mer på kortere tid. Derfra er ikke veien lang til å se mot ny teknologi. 

– Beskjeden fra ledelsen har vært å implementere kunstig intelligens med så lite ressurser som mulig, samtidig som vi finner en løsning som blir god nok. Det har vært oppdraget vårt, forklarer han.

Inspirert av Nederland

I mange land har man kommet lenger i å utnytte digital teknologi i helsevesenet enn her i Norge. 

Blant annet i Nederland, hvor KI-assisterte røntgenundersøkelser har vært praktisert i flere år. At teknologien allerede var godt etablert i miljøer som kan sammenlignes med norske forhold var viktig, forteller Graff: 

– Vi har ikke anledning til å ta på oss rollen som verken utviklere eller testkaniner. At det finnes praksis i et europeisk land, hvor kravene til personvern, sikkerhet og regelverk ligner på det vi må forholde oss til, har derfor vært helt avgjørende. 

Løsningen Vestre Viken bruker er et franskutviklet hyllevareprodukt. Applikasjonen ligger på en skybasert plattform hvor man kan installere helseapplikasjoner som tar i bruk kunstig intelligens innen radiologi.

Appen det er snakk om heter Boneview, og den fungerer slik: Røntgenbildene sendes automatisk fra det kliniske systemet til analyse i KI-løsningen. Der ser applikasjonen etter mulige funn.

Deretter kommer bildene tilbake til det kliniske systemet, hvor fagpersonen ser både bildene og KI-svaret. Hele denne analyseprosessen tar omtrent ett minutt. 

Hvis det er et brudd skal pasienten sendes videre til undersøkelse. Ser det helt fint ut kan de dra hjem. 

Trenes ikke på norske data

Det er to aspekter her som Graff mener det er viktig å opplyse om. 

– Det første handler om at dette er et støtteverktøy. Legens vurdering er fortsatt gullstandarden, og en lege vil alltid se på bildene i etterkant. Vi automatiserer ikke en helsevurdering, men frigjør tid – spesielt for pasient og legevakt, sier han. 

Det andre er at KI-verktøyet verken er forhåndstrent eller videretrenes på norske data. Alt av personopplysninger eller annen informasjon som kan knyttes til pasientens identitet pseudonymiseres (avidentifiseres) før røntgenbildet analyseres. 

Viktig med grunnleggende KI-opplæring

Likevel har det vært nødvendig å gjøre et visst forarbeid for å implementere verktøyet i arbeidsflyten og validere teknologien. 

I løpet av tre måneder analyserte de 650 ulike røntgenbilder, og sammenlignet vurderingene fra både Boneview og fra radiologer. Her var det viktig å inkludere tilfeller fra ulike regioner av skjelettet, varianter av frakturer og tilfeller fra ulike demografier. 

– Drt var stort samsvar i funnene, forklarer KI-legen Ramprabananth, som hadde ansvar for dette forarbeidet. 

Etter å ha sikret at verktøyet var i samsvar med alt av regler og reguleringer, gjensto arbeidet med å lære opp radiologene og radiografene i å bruke kunstig intelligens i hverdagen. En del av dette handlet om hvordan de i praksis skulle bruke Boneview. 

Men vel så viktig har det vært å gi en grundig opplæring i hva kunstig intelligens faktisk er og hvordan teknologien fungerer. 

– Den opplæringen har handlet om alt fra hvordan algoritmene kommer frem til svaret sitt, til hvilke signaler vi må være obs på når det kommer til feilmarginer og bias, sier Ramprabananth. 

Samarbeid med leverandør, partnere og ansatte

Som du kanskje har forstått har altså ikke KI-teamet i Vestre Viken operert helt alene. 

– Ved behov prater vi med leverandøren, og kommer med tilbakemeldinger om vi ser at algoritmene bør justeres. Vi har også kontakt med en nederlandsk radiologgruppe som bruker KI i sin arbeidsflyt. Her deler vi erfaringer, utfordringer og utvikling i arbeidsflyt, sier Ramprabananth.

I tillegg samarbeider KI-teamet tett med de ansatte på sykehusene.

– Samtidig er det viktig å nevne at vi har involvert de som har ansvar for IKT, sikkerhet og personvern – samt IT-leverandøren vår, Sykehuspartner, fra starten av, sier Graff og legger til: 

– På den måten har alle vært ombord på hva som er oppdraget vårt. Alle har jobbet konstruktivt sammen og vært løsningsorienterte. 

Bidrar til bedre helsetjenester

Nå er planen å kartlegge flere områder de kan ta i bruk kunstig intelligens på ved sykehusene. Blant annet undersøker de mulighetene for en KI-løsning på MR-bilder av MS-pasienter.

– Det er interessant å se hvor raskt det kan gå når man klarer å realisere gevinster. I 2024 er det ikke fjernt å snakke om at kunstig intelligens kan bidra til å sikre bedre helsetjenester, avslutter Graff. 

Relatert