Seks teknologier og temaer som vil prege 2024
– Men skal du virkelig lykkes med disse teknologiene, er det langt mer enn tekniske ferdigheter som må til, sier Liv Dingsør i Digital Norway.
Med 2023 i bakspeilet har vi lagt bak oss et både begivenhetsrikt og turbulent år – også når vi snakker om digitalisering.
– Ingen kan ha unngått å legge merke til hvor rivende fort den teknologiske utviklingen går, og da spesielt innenfor kunstig intelligens, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.
Brått var KI noe alle ville og kunne ta i bruk, og alt gikk så fort at enkelte fryktet at de allerede var for sent ute. Men vi har nok bare sett starten, påpeker Dingsør:
– Utviklingen fortsetter utvilsomt i 2024. Samtidig vil flere lure på hvordan vi best kan tilpasse oss denne teknologiske utviklingen, slik at vi får mest mulig ut av både den og hverandre. Da gjelder det å også utvikle andre ferdigheter enn de man typisk tenker på i et teknologidrevet arbeidsliv.
Seks tech-temaer Liv Dingsør tror vil prege 2024:
1. KI og digitale assistenter
– Det vil overraske meg om du ikke får god hjelp fra en eller annen digital assistent på daglig basis i løpet av 2024. Vi har allerede begynt å se hvordan Microsoft nå baker copiloter inn i alle sine produkter og tjenester, og de er langt fra alene, sier Dingsør.
– Enten du utvikler eller bruker digitale tjenester, vil det være forventet at mange manuelle funksjoner kan og vil forenkles ved hjelp av kunstig intelligens, sier Dingsør.
Dette vil igjen ha store ringvirkninger inn i arbeidslivet, der vi rett og slett må lære oss å jobbe (og lede) på nye måter, påpeker hun – noe du kan lese mer om lenger ned i artikkelen.
– Mange vil oppdage at de må «avetablere» tidligere etablerte sannheter. Når tidkrevende prosesser nå kan fullautomatiseres på nesten alle arbeidsområder, stiller det nye krav til hvordan vi skal jobbe. Her er det veldig få som foreløpig sitter med fasit, og 2024 vil forhåpentlig kunne by på mye prøving, feiling og kunnskapsdeling, sier Dingsør.
Og selv om utviklingen går lynkjapt, mener hun det kan være greit å skynde seg langsomt:
– De digitale assistentene kan ikke trylle, og er fortsatt avhengige av både motiverte ansatte og gode bedriftsdata. Jeg håper at disse nye verktøyene kan gi flere motivasjon til å få orden i egne data, og jobbe mer systematisk med datakvalitet. Kanskje kan dette også gi en nødvendig fart på datadeling her til lands?
2. Norske språkmodeller
Mange av de mest brukte KI-verktøyene som brukes i dag, er basert på store språkmodeller utviklet i engelskspråklige land.
– Fordi disse i hovedsak er trent på amerikanske data, er verktøy som ChatGPT foreløpig mindre egnet til å løse særegne «norske problemer», med alt det innebærer av uttrykk, referanser, verdier og kulturell kontekst, sier Dingsør.
For eksempel er det ikke sikkert at en amerikansk-utviklet språkmodell tar hensyn til norske lover og reguleringer i møte med arbeidsrettslige spørsmål. Dette er imidlertid ting som for eksempel NorGPT, utviklet av forskningssenteret NorwAI på NTNU, kan ta høyde for.
– Også NORA-samarbeidet gjør mye spennende på dette feltet. Og hvem skulle tro at et kommunalt transportselskap, nemlig Ruter, skulle være de som virkelig drev dette arbeidet fremover, spør Dingsør.
Hun følger nå spent med på utviklingen innenfor norske språkmodeller:
– Det er en satsning som potensielt kan styrke Norges posisjon innen teknologiutvikling. Samtidig er det av nasjonal interesse å ha kontroll på egen infrastruktur.
3. Tillit – og behovet for regulering
Neida, kunstig intelligens og digital teknologi er ikke et totalt lovløst landskap. Det finnes allerede en rekke gjeldende norske og europeiske lover som alle må forholde seg til. Deriblant GDPR, arbeidsmiljøloven og åndsverkloven.
Samtidig skal en hel rekke nye europeiske forordninger bidra til å gjøre bruken av data og KI så trygt som mulig. Vi kan nevne AI Act, Data Act, Data Liability Act og Data Governance Act.
– Hele ansvaret ligger likevel ikke bare hos myndighetene. Også virksomhetene selv må sørge for at de gjør sitt for tillitsverdig teknologi. Brukere skal ikke bare kunne stole på teknologien, men også tjenester og produkter som baserer seg på disse, sier Dingsør.
Særlig gjelder dette kunstig intelligens og «black box-systemer», som av natur er vanskelige å både forklare og forstå.
– Slik AI Act er formulert nå, treffer den ikke «folk flest» sin bruk av kunstig intelligens. Likevel kommer forordningen med oppfordringer om å etablere retningslinjer og beste praksiser. Virksomheter vil ha alt å vinne på å jobbe med transparens og pålitelighet i møte med kunstig intelligens, sier Dingsør.
4. Cybersikkerhet
Det digitale trusselbildet vokser. Hver eneste uke utsettes norske bedrifter og organisasjoner for hundrevis av cyberangrep, og i takt med den teknologiske utviklingen blir også angrepene mer sofistikerte og uforutsigbare.
Samtidig viser en fersk undersøkelse fra NHO at kun én av fire nordmenn oppgir å ha mottatt organisert opplæring i digital sikkerhet de siste årene.
– Når Digital Norway i 2024 ruller ut kampanjen «Hele Norge Øver» i samarbeid med noen av de fremste aktørene på feltet, er det med andre ord på høy tid, sier Dingsør.
Her skal virksomheter over hele landet få kjenne på kroppen hvordan det er å bli angrepet – og hva de må ha på plass dersom uhellet er ute.
– Deepfakes og manipulert innhold er ikke forbeholdt eksperter og hackere. Generativ KI gjør det enklere for alle å bruke god teknologi til onde formål. Legg til at absolutt alle kan være et mål, uavhengig om du er en liten underleverandør eller en offentlig etat, og det blir helt åpenbart at cybersikkerhet kommer til å prege 2024, sier Dingsør.
5. Det digitale, grønne skiftet
Da regjeringen inviterte til innspillsmøte for en ny nasjonal digitaliseringsstrategi i fjor høst, dro flere sentrale stemmer og konsernledere frem behovet for tiltak som understøtter den doble omstillingen – også kalt twin transition.
I praksis handler dette om sammenhengen mellom det grønne og det digitale skiftet – og om hvordan digital teknologi er helt nødvendig for å nå fremtidens klimamål.
– I det siste har vi sett hvordan toneangivende aktører ser mot digitalisering for å sette fart på grønn omstilling. Det er tydelig i byggebransjen, som løser klimautfordringer med bedre bruk av data og bruker KI for mer effektiv utnyttelse av byggematerialer. De samme trendene er også synlige i landbrukssektoren, transport, maritim sektor og mye mer.
Samtidig som NHO-sjef Ole Erik Almlid maner til en «styrk panikk» i et Norge han betegner som en «miljøsinke», minner Dingsør om at sirkulærøkonomi ble løftet fram som et av regjeringens hovedverktøy i Hurdalsplattformen – samtidig som EU har innført en rekke nye reguleringer som også vil treffe norske bedrifter.
– Data og datasamarbeid spiller en nøkkelrolle i sirkulærøkonomien, og er avgjørende for om vi skal klare å maksimere bruken av ressurser samtidig som vi minimerer avfall og utspill – samt utvikle mer effektive og bærekraftige metoder for produksjon og distribusjon, sier hun.
– Her har norsk næringsliv en enorm oppgave foran seg de neste årene. Og vi må bare håpe politikerne også våkner i 2024.
6. Rivende utvikling også på maskinvare
I 2024 kan vi også forvente betydelige fremskritt innen maskinvareteknologi, drevet av en kombinasjon av 5G-teknologi, spesialisert chip-utvikling, avansert robotikk, utvidet bruk av virtuell virkelighet i næringslivet, og kontinuerlige innovasjoner innen kvantedatamaskiner – blant annet.
– Med økt bruk av kunstig intelligens på farta, der avansert prosessering skjer i skyen samtidig som svarene forventes umiddelbart, vil behovet for 5G blir enda mer tydelig på mange områder – ikke minst i kombinasjon med nye muligheter innen IoT, sier Dingsør.
Samtidig tilspisser den globale konkurransen seg om å utvikle energieffektive og kraftige datachips for å møte kraftig økende KI-behov, og robotikk blir mer stadig mer autonomt og allsidig.
– Med Apples inntog i VR-markedet kan vi dessuten se nye måter for næringslivet og industrien å bruke virtuell virkelighet. Selv om kvantedatamaskiner fortsatt er i en eksperimentell fase, vil deres potensial gradvis bli mer synlig i løpet av året. Alt i alt, ser 2024 ut til å bli et spennende år med betydelige teknologiske gjennombrudd og innovasjoner.
Hvordan tilnærmer vi oss disse endringene?
Vi kan med andre ord vente oss litt av hvert i løpet av det kommende året. En konsekvens av alle disse raske endringene, er at vi ifølge Dingsør også må tenke annerledes rundt kompetanse hos både ansatte og ledere
Hun viser til Future of Jobs 2023-rapporten fra World Economic Forum, der det kommer fram at 44 prosent av kjernekunnskapene til arbeidere har endret seg mellom i dag og 2027.
– Det vi ser, er at det ikke nødvendigvis er de tradisjonelle og tekniske ferdighetene som vil bli mest etterspurt i de kommende årene, men såkalte soft skills – altså myke ferdigheter, sier Dingsør.
I møte med anvendt kunstig intelligens vil for eksempel fremtidens arbeidere i langt større grad bli vektlagt basert på hvor gode de er på kreativ (og kritisk) tenkning, tilpasningsevne, problemløsning og teamarbeid.
– Slike myke ferdigheter kan bidra til å bygge broer mellom det menneskelige og det teknologiske, på områder som maskiner ikke kan etterligne, sier Dingsør.
Dette er personlige egenskaper og sosiale ferdigheter som både påvirker hvordan vi samarbeider med andre, men også hvordan vi klarer å ta i bruk og utfordre ny teknologi som dukker opp.
– Her bør norske virksomheter spørre seg selv om de virkelig har kulturen og kompetansen som kreves for å utnytte alle de nye mulighetene.
Tillit – og kompetanse
I en verden der maskiner bare blir mer og mer dyktige for hver dag som går, vil slik menneskelig innsikt være mer og mer avgjørende.
Dette stiller også nye krav til ledere, sier Dingsør – og peker spesielt på viktigheten av tillit også her:
– Ledere må blant annet gi mer autonomi og tillit til ansatte, og støtte dem i å ta beslutninger og løse utfordringer på egen hånd. De ansatte må ikke bare stole på deg som leder, men du må også stole på dem – spesielt de som er tettest på der hvor endringene faktisk skjer, sier Dingsør.
– Det er først da man klarer å skape den nødvendige tryggheten som gjerne kreves for å kunne gjøre en god jobb i et stadig skiftende forretningsmiljø – der man tvinges til å agere langt raskere enn tidligere.
Men hvordan skal man klare å være fleksibel nok til å reagere på uforutsette og ofte teknologidrevne endringer i arbeidsmiljøet – samtidig som man opprettholder en klar visjon?
– Da gjelder det å være både fleksibel, nysgjerrig og kunnskapssøkende. Det er ikke uten grunn at World Economic Forum det siste året har oppjustert den anbefalte ukentlige tiden brukt på læring fra 30 minutter til 5 timer i uka, sier Dingsør og avslutter:
– Og dette bør definitivt gjelde både for ansatte og ledere.
