To år med nasjonal KI-strategi: Hvordan ligger vi an?
Kronikk av Trym Holter (Norwegian Open AI Lab), Eirik Andreassen (DigitalNorway), Marianne J. Bjerkman (Cluster for Applied AI) og Birte Malene Tangeraas Hansen (NORA).
Forfatterne av denne kronikken representerer aktører som samarbeider om å gjøre Norge til en KI-nasjon. Vi er klare for å koordinere mer av arbeidet for å sikre at offentlig sektor og næringsliv settes i stand til å utnytte verdiskapingspotensialet i KI-teknologier og løsninger i samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren.
Hva kan vi oppnå med kunstig intelligens?
Kunstig intelligens (KI) er teknologi som løser en type problemer som man tidligere forutsatte at måtte løses av mennesker. KI spiller nå en nøkkelrolle i ulike typer automatisering, og bidrar derfor til at oppgaver løses mer effektivt. Et eksempel er automatisk lesing av nummerskilt som gjør parkeringsvaktens jobb mye enklere.
Samtidig bidrar KI til produkter og tjenester av bedre kvalitet (KI-systemene kan tolke røntgenbilder mer presist enn legen) og bedre tilpasset den enkelte bruker (anbefalingssystemer og presisjonsmedisin). KI er også en forutsetning for å avdekke mønster og skape innsikt fra den enorme mengden data som vi i dagens sensorsamfunn har tilgang til – noe som ikke er mulig for den menneskelige hjerne eller løsninger basert på mer tradisjonell teknologi.
KI vil spille en viktig rolle i å løse noen av de største utfordringene vi som samfunn står i.
Tydeligere konkretisering av KI-strategien
Det har uten tvil blitt satt i gang flere positive tiltak siden regjeringen lanserte den nasjonale KI-strategien i januar 2020. Vi nevner blant annet to nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-er) innen KI ledet av henholdsvis NTNU og UiT, Datafabrikken i regi av Digital Norway og DigiDir, Datatilsynets Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens, samt tildeling av arenastatus til Cluster for Applied AI.
Det er likevel ikke åpenbart hvordan disse og andre tiltak er ledd i et systematisk arbeid med å gjøre Norge til en KI-nasjon. Vi etterlyser derfor en tydelig handlingsplan for hvordan KI-strategien skal følges opp.
I tillegg registrerer vi at eierskapet til KI-strategien har blitt mindre tydelig for utenforstående etter at den ble lansert av daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Det skyldes blant annet flere endringer i navn på ministerposter og departementer i løpet av perioden. Digitalisering er en helt sentral faktor i samfunnsutviklingen, og skal vi lykkes med dette, kreves stimulans, felles løsninger og sterkere samordning på tvers av bruksområder, sektorer og forvaltningsnivåer. Vi mener derfor at Norge bør ha en egen digitaliseringsminister med ansvar for både digitalisering av offentlig sektor, og for virkemidler for økt bruk av KI og andre avanserte digitale teknologier i privat sektor.
Det er avgjørende at næringslivet får bedre rammevilkår for å styrke sin innovasjonskraft, knyttet ikke bare til å anvende, men også til å utvikle KI-baserte løsninger. Dette er en næring som har et stort eksportpotensial om forholdene ligger til rette for det.
Tilgang til data og samarbeid
KI utvikles basert på store mengder data. Dette gir Norge en unik mulighet. Norge har på mange områder store mengder data. I kombinasjon med tillit skaper dette grobunn for samarbeid. En ekspertgruppe er nylig etablert for å legge fram forslag til retningslinjer og tiltak rundt ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av industridata i næringslivet. Vi håper dette blir et konkret og positivt bidrag som stimulerer aktørene til å utveksle data i mye større grad enn tidligere.
Vi mener videre at det er viktig med en ytterligere styrking av rammevilkår som skaper gode samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universiteter, forskningsinstitutter, det offentlige og investorer. Det offentlige bør for eksempel ta en aktiv rolle gjennom bruk av innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid for å skape et større hjemmemarked for løsninger basert på KI.
Plattformer for samarbeid og finansiering
Kunstig Intelligens har et stort potensial for å skape norske bærekraftige arbeidsplasser og løsninger, men for å få til dette må det legges til rette for tjenesteutvikling og samarbeid mellom bedrifter, nettverk, klyngemiljøer og katapultsentrene. Den nye EDIH-ordningen (European Digital Innovation Hub) må fullfinansieres. EDIH-mekanismen er designet for å støtte små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor med digital transformasjon, og finansieringen av arbeidet er ment som et spleiselag mellom EU-kommisjonen og nasjonalstatene.
Dessverre er signalene vi har mottatt at Norge ikke vil finansiere sin halvpart. Det stiller den brede konstellasjonen som er koordinert av Digital Norway, og som søker om å opprette en norsk EDIH innen KI-feltet, i en vanskelig situasjon.
EDIH-ene er et virkemiddel norske virksomheter har ventet på. Nå håper vi regjeringen kjenner sin besøkelsestid, og at nasjonal finansiering av ordningen kommer på plass.
Konkurranse om kompetanse
Arbeidsgiverne i næringsliv og offentlig sektor har et skrikende behov for KI-kompetent arbeidskraft. Feltet vokser innen norske universiteter, men det skjer langsomt sammenliknet med den eksplosive veksten globalt og reflekterer ikke at KI burde være et satsingsområde i norsk sammenheng. Vi mener Norge utdanner for få personer med bredde- og spisskompetanse. En annen utfordring er at kvinneandelen er for lav.
Vi anbefaler at det opprettes et tydelig og langsiktig program for KI hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdanning bør inngå. Finansieringen til forskning og utdanning innen KI bør innrettes slik at det skapes fokuserte miljøer. Og ikke minst er det et behov for finansiering og tilpassing av etter- og videreutdanning for næringslivet innen KI.
Vi ser et behov og et klart ønske blant norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt for flere konkrete tiltak for å styrke forskning og utdanning innen kunstig intelligens. Det kan være øremerkede midler til forskerskoler og til universitetenes infrastruktur for kompetanseheving og regnekraft innen kunstig intelligens.
Slik vil vi bidra
«Det norske landslaget» for kunstig intelligens, representert ved Cluster for Applied AI, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) og Norwegian Open AI Lab, går nå sammen om å kartlegge det spennende landskapet av norske oppstartsbedrifter knyttet til KI.
Dette er en del av et europeisk samarbeid med Sverige, Frankrike og Tyskland som blant annet skal bidra til å gjøre norske selskaper mer synlige både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Ambisjonen er også å stimulere til ytterligere samarbeid mellom aktører som representerer det akademiske og det kommersielle perspektivet, ettersom virkelig verdiskapende innovasjon ofte har sitt utgangspunkt i forskning.
Vil du lære mer om kunstig intelligens?
Mikrokurs
Hva er kunstig intelligens?
Mikrokurset som lærer deg det viktigste om kunstig intelligens på 10 minutter.
Introkurs
Kunstig intelligens
Grunnleggende innføring på 25 minutter: I dette kurset vil du få en innføring i hva kunstig intelligens egentlig er. Du lærer om begreper som maskinlæring og dyplæring, og du får et innblikk i både muligheter og problemstillinger knyttet til utviklingen innen kunstig intelligens.
Tema
Kunstig intelligens
Hva er kunstig intelligens og maskinlæring, og hvordan brukes det i arbeidslivet? Her er en kort innføring og alt vårt læringsinnhold på området.
