Tingenes internett: Slik brukes det i dag

Foto: asawin / PxHere

Tingenes internett (IoT) vokser, og vil fortsette å vokse. Mens mange ennå forbinder det mest med forbrukerteknologi, er IoT allerede i ferd med å endre verden rundt oss.

Tingenes internett – også kjent som Internet of Things, eller IoT – var i 2019 et nettverk av drøyt 14 milliarder enheter som var koblet til nettet. Det er et tall som man regner med vil bli firedoblet i løpet av fem år. 

«Smarte byer» og «smarte hjem» er begreper som har sirkulert noen år for å beskrive denne teknologien, hvor kommunikasjonen mellom digitale enheter – fra sensorer ute i verden, til analyseverktøy i nettskyen – er helautomatisk. 

Selv om mange enn så lenge forbinder IoT med robotstøvsugere eller en panelovn som varmer opp hytta, så er dette nettverket langt mer sofistikert og utbredt enn som så.

Her er noen av områdene hvor IoT tas i bruk i dag. Kanskje du vil bli inspirert og se noen muligheter for din egen virksomhet?   

Jernbanen blir smart

Ved å utstyre tekniske anlegg som sporvekslere, kabler og veisikringsanlegg med sensorer, har Bane NOR etterhvert svært god tilgang på store mengder data om tilstander over hele jernbanenettet.

– Se for deg at en sensor på en sporveksler i Asker begynner å registrere en endring i verdier. Basert på sensordata fra alle andre sporvekslere, kan vi med hjelp av maskinlæring forstå at denne sporveksleren vil feile om en uke. Dermed kan vi sende ut et team for fikse feilen før den faktisk inntreffer, og slik unngå forsinkelser i trafikken, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for drift og teknologi i Bane NOR, til DigitalNorway.

Han leder oppgraderingen av Norges jernbanenett – et av Norges største digitaliseringsprosjekter, som du kan lese mer om her.

Han mener at en slik evne til å stille slike intelligente diagnoser er noe som «vil ta av i årene som kommer» – i alle deler av samfunnet. Det er noe som igjen kan spare virksomheter for enorme vedlikeholdskostnader.

Kollektivtransporten ruller på IoT

Mobilitetsleverandøren Kolumbus i Rogaland er blant dem som har tatt i bruk sanntidsfunksjoner basert på IoT-teknologi som overgår tradisjonell GPS-sporing.

Brukere kan følge med på en app hvor bussen befinner seg, også i undervannstunneler – noe som har vist seg å være trøblete med med GPS-teknologi. I stedet brukes kunstig intelligens og «Untethered Dead Reckoning»-teknologi, som baserer seg på ulike type sensorer som estimerer hvor langt bussen har kjørt på en gitt reisestrekning.

Foto: Webstep

– Tilbudet utvides stadig, og stadig flere busser blir rullet inn i denne løsningen, sier Geir Hindenes, avdelingsdirektør i Webstep – som har levert teknologien – til DigitalNorway. 

Også Telia utvikler smartbusser. Deres samarbeid med busselskapet Nobina muliggjør kostnadsreduserende og mer miljøvennlig oppvarming av bussene, og bedre kommunikasjon knyttet til videoovervåkning. En digital alkolås kan også sperre kjøretøyet dersom sensorer merker alkohol i sjåførens pust.

Vil du lære mer om tingenes internett?

+ Medlemskap

Kurs

Tingenes internett

Grunnleggende innføring på 25 minutter: I dette kurset lærer du hva tingenes internett (IoT) er, teknologien bak – og hvordan det anvendes i ulike bransjer.

Kraftforsyning kan bli en storbruker

NVE utarbeidet tidligere i år en rapport om bruk av IoT i kraftforsyning. Enn så lenge brukes teknologien hovedsakelig, ifølge rapporten, til «innhenting av informasjon og til overvåking av nettet/anleggene» – men dette bildet forventes å endre seg drastisk innen få år.

Det gjenstår riktignok utfordringer med å sikre gode standarder for grensesnitt og systemkompatibilitet, men det foregår nå en spennende utvikling i digitaliseringen av strømnettet, blant annet via kraftbransjens digitaliseringsinitiativ DIGIN, som DigitalNorway prosjektleder.

Byer blir renere

Norske byer er relativt sett ganske ryddige. Vi er gode på å holde orden på forsøpling (om man ser bort ifra søppelkasser i en populær bypark eller en strand en grillvennlig sommerdag), og vi er stolte av en høyteknologisk hverdag. Samtidig har man rundt om i verden de siste årene brukt en rekke teknologier for å få kontroll på byenes slagssider.

Flere byer, blant annet portugisiske Cascais, bruker sensorer i offentlige søppeldunker til å automatisk melde ifra til myndighetene om at dunkene må tømmes. Ifølge Financial Times har dette kuttet 20 prosent av byens utgifter til avfallsbiler. I Oslo er det nå plassert ut 45 såkalte «smarte søppelkasser» – et pilotprosjekt som skal vare frem til høsten 2021 før en fast leverandør skal velges.

I Barcelona blir IoT-plattformer med 18 000 sensorer brukt til å måle blant annet værforhold, luftkvalitet, støynivå og trafikkflyt, mens i Puerto Rico brukes IoT-infrastruktur til å måle innendørs luftkvalitet, automatisk regulere energiforbruk og for innsamling av data av vannkvalitet. Her hjemme kan det på sommerstid kanskje være mer relevant å vite at blant andre Oslo kommune bruker IoT-sensorer for å måle badetemperaturer.

Når det gjelder drikkevann er Norge i særklasse. Men andre steder, som blant annet deler av Portugal og i Chicago, har man tatt i bruk IoT-plattformer for å kontrollere renheten på drikkevannet, med et markant kutt i driftsutgifter til dette som resultat. Også SINTEF arbeider nå med kunstig intelligens for å gi oss en renere Oslofjord til en billigere penge – basert på data samlet inn via avanserte sensorer.

… og IoT kan hjelpe i kampen mot Covid

Den samme teknologien gjør det også mulig å spore koronaviruset gjennom kloakksystemet, ved at DNA fra viruset blir registrert via sensorer og automatisk sendt til eksterne analyseverktøy.

Nordsjøen er allerede i gang

Såkalt Narrowband IoT (NB-IoT), en nettverksstandard for overføring av data med IoT-enheter, inntok oljeindustrien i Nordsjøen i 2018. «Oljeselskaper, serviceselskaper og produsenter av maskiner og utstyr kan gjennom NB-IoT teknologien få samlet inn store mengder data, som igjen vil danne grunnlag for viktige beslutninger, og for å øke effektiviteten innen boring og produksjon», sa Tampnet-sjef Per Helge Svensson til E24 den gang.

På Brage-plattformen har IoT-teknologi blitt tatt i bruk for å overvåke støynivået og luftkvaliteten i boligkvarteret på plattformen. 

Samtidig gjøres hele oljeplattformer smarte med bokstavelig talt millioner av sensorer i alle ledd av produksjonen, data som sammenstilles og analyseres i nettskyen, og gjør det mulig å drive mer effektivt og sikkert enn noen gang før.

Foto: Wintershall Norge

Motorveien blir smart

I Catalonia er et pilotprosjekt med en 5G-korridor godt underveis. I dette området er det blant annet en «smart motorvei», beregnet for selvkjørende biler, samt teknologi som gjør det mulig å spore donorer og matche dem med pasienter som venter på transplantasjon.

Bilteknologi har på sin side lenge vært en drivkraft for IoT-teknologi. Allerede for ti år siden kunne en påpasselig foresatt avlese speedometeret hjemmefra dersom tenåringen hadde tatt med bilen på tur. Nå blir mye data samlet inn hos bilprodusenter, og IoT-teknologi kombinert med AR-teknologi er i ferd med å ta bilberging inn i fremtiden.  

Helseindustrien: IoTs viktigste bruksområde?

IoT-teknologi i helseindustrien har blitt verdsatt til drøyt 95 milliarder dollar, og forventes å stige til 326 milliarder dollar i 2026. Blant annet er fjernstyring av medisinske apparater, «smarte piller» og individuell datainnsamling områder hvor IoT gjør, og fortsatt kan gjøre enorm forskjell.

Det stilles samtidig spørsmål rundt personvern, kostnader ved implementering av IoT-teknologi og mangel på kunnskap om teknologien utenom ekspertmiljøene.

Store muligheter i landbruket

Å drive med landbruk i dag, innebærer gjerne å holde kontroll på store områder med land, eller store besetning med dyr. For bonden innebar det tidligere at de måtte bruke store deler av dagen på å manuelt «sjekke forholdene», noe som i dag er blitt mye lettere å gjøre med IoT-sensorer.

For eksempel kan en IoT-sensor i åkeren måle fuktighet og temperatur i jorden, slik at bonden til enhver tid har oversikt over dette på for eksempel en mobil. Dette er data som igjen kan brukes som grunnlag for et automatisk vanningssystem, slik at man bare vanner når man må – og sparer penger på overforbruk.

Telenor, som har bidratt til å utvikle vårt innføringskurs om IoT, har for eksempel gjennomført et pilotprogram der en potetbonde har fått teste ut NB-IoT i åkeren:

Forbrukervarer til glede og vrede

Når IoT figurerer i media, er det som regel ved brudd på personvern eller andre sikkerhetsbrister, eller som en nyvinning i et populært produkt – en smart vaskemaskin for eksempel. Og det har vært stygge sikkerhetshull, blant annet i leker for barn og låsemekanismer – men det meste av IoT-produkter i hjemmet, fra robotstøvsugere til panelovner, taklamper og kjøleskap, er relativt uskyldige produkter. Man har fremdeles valget å ikke kjøpe IoT-tilkoblede produkter, og det jobbes kontinuerlig med å bedre sikkerheten i de produktlinjene som allerede eksisterer.

Og det er jo litt deilig å kunne komme frem til en varm hytte …

+ Medlemskap

Kurs

Tingenes internett

Grunnleggende innføring på 25 minutter: I dette kurset lærer du hva tingenes internett (IoT) er, teknologien bak – og hvordan det anvendes i ulike bransjer.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.