Slik gikk Nöffe fra idé til digital sparegris gjennom prototyping

Foto: Nöffe

Den digitale sparegrisen Nöffe måtte gjennom fem prototyper og hundrevis av intervjuer med foreldre og barn før den var blitt enkel nok.

Nöffe er en nylansert «digital fysisk sparegris» som er wifi-tilkoblet til barnas bankkonto. En høyttaler og en touchskjerm gir beskjed hver gang noen overfører penger til kontoen. Nöffe sjekker saldoen automatisk annenhver time, eller når du rister på den. Hvis du for eksempel har fått 56 kroner, dukker det opp en femtilapp, en tier og seks kronestykker på skjermen. Et trykk på snuten bringer deg til homescreen.

Grunnlegger Jens Braathen fikk ideen til Nöffe en vinterdag i 2017 da han og datteren skulle kjøpe et brukt leketelt i Bærum.

– Gutten i huset skulle ha pengene, men siden jeg ikke hadde fysiske penger måtte jeg vippse til foreldrene. Slik gikk gutten glipp av gleden ved å gjennomføre transaksjonen, spenningen i å slippe penger på sparegrisen, vite at pengene ligger der, lære noe om penger og sparing.

Hvordan lære våre digitale barn om penger? Hvilke endringer må til på den klassiske sparegrisen for at den skal passe i det digitale samfunnet, gjenskape den gode følelsen av å putte på pengene?

-Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne.

Braathen ringte gründertelefonen til Innovasjon Norge, som satte ham i kontakt med The Factory, som våren 2017 tok ham inn i et tremåneders akseleratorprogram. Braathen samlet sammen et lite team av produktdesignere og gikk i gang med å utvikle prototyper av Nöffe, som hver for seg kom til å spille viktige roller i selskapets utvikling.

Nöffe Nummer 1-2-3

Den første prototypen var en grov men effektfull 3d-modell med en lysdiode i snuten der skjermen skulle være.

-Den forklarte prosjektet vårt så enkelt. Vi kunne stå med den i hånden og forklare hva vi var ute etter. Den gjorde at vi fikk med oss noen sentrale folk, positive tilbakemeldinger fra bankene, infrastrukturpartnere som Nets, og investorer, sier Braathen.

Prototype nummer 2 kort tid etter hadde en liten skjerm der de kunne legge inn enkle ting som sparemål, og var koblet opp mot en enkel server slik at de kunne sende den beskjeder. Med den hentet de blant annet utviklingsmidler fra Innovasjon Norge, som finansierte neste prototype.

Prototype nummer 3 hadde en enkel app slik at man blant annet kunne sende beskjeder fra mobilen, overføre lekepenger og sende en bursdagssang. Teknologien ble stadig litt mer avansert. Bankene, hvis kontosystem måtte kobles opp mot Nöffe, ble aktivt med på laget. Sluttbrukerne – barna – var enda ikke med på testingen i stor grad.

-Vi måtte erkjenne at dette er en målgruppe det kan være utfordrende å snakke med om et uferdig produkt, der du liksom må fortelle dem hva som kommer til  skje.

Nöffe Nummer 4-5

Neste skritt var å designe kretskortet med en ferdig spesifikasjon for hva Nöffe skulle kunne gjøre.

-Vi hadde en laang liste med babycall og videooverføring og you name it som folk hadde foreslått, men skjønte da vi ble tvunget til å spesifisere at det ble for dyrt.

De skalerte ned til det aller mest nødvendige, men beholdt en touch-skjerm for å oppnå nødvendig interaksjon med barnet.

Prototype nummer 4 ble kjempestor: De testet den generiske teknologien gjennom såkalte ingeniør-samples, som ikke er tilpasset produktet. Til slutt sto Nöffe nummer 5 på foran dem:

-Det var utrolig spennende den dagen vi fikk en Nöffe i riktig størrelse med vårt helt egne kretskort, og kunne begynne å teste for alvor.

Testing mot målgruppen

Med den ferdigre Nöffe i hånd begynte justeringen av brukerreisen gjennom testing mot barna. De samarbeidet med en SFO på en barneskole i Oslo. Ville det for eksempel vært kult om det dukket opp en kiste på skjermen?

-Vi fant ut at det som var kult én gang fort mister sjarmen. Igjen endte vi opp med å forenkle.

Til slutt lanserte de. De sendte ut den første Nöffe og snakket med kunden i to timer. De sendte ut 45 griser til, ringte alle og gjorde noen grep rundt prosessen der foreldrene laster ned appen og kobler grisen opp mot kontoen. De reiste hjem til kunder og filmet hvor friksjonen lå, og laget en helt ny app. De sendte ut 100 griser til og gjør nå bare små løpende justeringer og iterasjoner på appen. 1400 griser står nå klare til å sendes ut sammen med Gjensidige bank.

Men hva sier barna?

-Foreldrene forteller om barn som kommer tilbake fra ferie og løper rett bort til Nöffe, som får bli med opp i senga. Da har man et utgangspunkt for å lære om sparing og penger, sier Braathen.

Grisekul innovasjon. Nöffe er blitt en schlager hos de første brukerne, som har den med i sengen og gleder seg til å mate den med sparepengene.

Tre kjappe

Hva lærte dere av dette arbeidet som dere tar med dere videre?

Å lytte til kundene dine kontinuerlig og så ofte du kan. Og streng kostrandskontroll. Vi har fåt bygget nesten hele systemarkitekturen inhouse, noe vi har spaert mye på. Apputviklingen, derimot, har satt ut, noe som kostet mer enn vi estimerte.

Hva ville dere gjort annerledes om dere kunne startet på nytt?

Vi programmerte alt ferdig, deretter testet vi, og så reprogrammerte vi. Hadde vi bestemt oss for alle spesifikasjonenbe før vi satte i gang ville det spart oss masse tid. Nå fant vi på alt underveis, både hva brukeropplevelsen og maskinvaren skulle være. Vi kunne gitt oss selv bedre rammer ved å være tydelige fra start.

Hva kan andre lære av dette?

Få med flinke folk fra starten! Du klarer det ikke alene, og må ha med kunnskapsrike mennesker med rett kompetanse. Så utforsk miljøene som kan dette med å starte opp. Ikke vær redd for å snakke om ideen din fordi du er redd for å bli kopiert.

DigitalNorway Community

For å lære mer om mulighetene i å ta i bruk ny teknologi, kan du bli med i DigitalNorway Community – et nettsamfunn der du som interesserer deg for, jobber med, eller er nysgjerrig på digitalisering kan dele tanker, kunnskap, erfaringer, utfordringer og spørsmål med likesinnede. Klikk her for å registrere deg.