Slik fikk Kristiansund et nasjonalt konsortium til å forske frem en elektrisk, selvkjørende ferge

Konsepttegning for Sundbåt-fergen som skal være et nytt konsept på verdensbasis. Den endelige fergens utseende avgjøres etter testing og datainnhenting på dagens ferge, AS Angvik. Foto: Maritime Robotics

I Kristiansund finner vi verdens første offentlige kollektivprosjekt innen autonomi der kunden er pådriver. Det kommunale prosjektet drives at et konsortium som skal teste morgendagens teknologi på dagens ferge.

I 143 år har Sundbåten fraktet folk mellom øyene i Kristiansunds indre havn – med 92 daglige anløp mellom kajakker, fritidsbåter, Hurtigruten, supplyskip, oppdrettsbåter og cruiseskip.

Da det kommunale Sundbåtvesenet begynte å diskutere ny ferge var det for å bli mer miljøvennlig, få hyppigere avganger og redusert overfartstid. En fremoverlent rådmann syntes prosjektet passet utmerket med byens pågående smartby-prosjekt. Dermed ble ambisjonsnivået økt til å gjøre fergen både batteridrevet og autonom. Dette er i tråd med at autonomi er et nasjonalt politisk satsingsområde med sterke norske fagmiljøer. Den selvkjørende Sundbåt-fergen skal etter planen inngå i et mer fleksibelt og sømløst kollektivtilbud – og samtidig være starten på en smart transportform med stort internasjonalt potensiale.

Ikke minst vil Sundbåten-prosjektet være verdens første offentlige kollektivprosjektet innen autonomi der kunden er pådriver. Her er er det med andre ord ingen hvitbok. Så hvor skal en offentlig oppdragsgiver få med seg kompetansen og kapitalen som er nødvendig for å gjennomføre et slikt prosjekt?

Sundbåt-konsortiet – en innovasjonsmodell

Sundbåtvesenet opprettet et konsortium av virksomheter og institusjoner med relevant kompetanse og egeninteresse i å delta i et prosjekt som kan gi løsninger med internasjonalt markedspotenisale. Til å lede konsortiet satt de Trondheims-baserte Maritime Robotics, som har bidratt med verdensledende forskning på autonome fartøy i både luft og vann. Maritime Robotics hentet i tur inn virksomheter som Møre MaritimeElmarinH.HenriksenaPOINT og Ulstein International, som alle bidrar med FoU-ansatte og finansiering (se faktaboks). FoU-miljøer som NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge skal bidra med forskningsressurser.

-Sundbåten-fergen er et unikt samarbeidsprosjekt som skal sjøsette FoU-resultater med potensielt betydelige ringvirkninger for miljø, fremkommelighet og sikkerhet. Og som i tillegg kommersielt spennende, sier Will Archer Arentz, som leder prosjektet for Maritime Robotics.

Det ble formulert et felles forskningsprosjekt med tydelige mål for forbedret service, redusert miljøbelastning, kostnadsbesparelser og mer effektiv operasjon:

  • Økt tilbudsomfang: Autonom ferge muliggjør et døgnkontinuerlig tilbud – en økning i forhold til dagens tilbud.
  • Økt brukertilpasning: Besparelser gjennom Behovsbaserte avgangstider og anløpsruter gir besparelser.
  • Redusert bemanningskost: Bemanning er en av Sundbåtens største kostnader som et autonomt fartøy på sikt kan eliminere, eller personell kan omallokeres til mer verdiskapende formål som bevertning og guiding (kapteinene er i hvert fall positive).
  • Redusert energiforbruk: Moderne design, fremdrift- og styringssystem optimaliserer fartøyets energistyring .

Prosjektet fikk tildelt 6,1 millioner kroner gjennom Pilot T-ordningen til Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Beløpet skal matches av konsortium-deltagerne. Forsknings- og utviklingsløpet skal skje over fire år med to revisjoner. I løpet av første periode skal det utarbeides komplett underlag for bygging av ny båt:

-Resultatet vil gi grunnlag for reduserte utslipp, reduserte kostnader samt fornying og etablering av nye samband basert på selvkjørende passasjerferger. Mye av FoU-innsatsen vil være relevant for overgang til sikre, selvkjørende og miljøvennlige løsninger både for passasjerferger, for kombinerte bil- og passasjerferger og andre passasjerfartøy alle steder i verden, sier Archer Arentz.

Norsk autonom-industri

Det finnes i dag ingen autonom passasjerferge i kommersiell drift. (Autoferry i Trondheim er en enkel pilotløsning som er sjøsatt og testes). Det er forskjellige grader av autonomitet på båter – fra at kapteinen har full kontroll, til at kapteinen mottar og må bekrefte anbefalinger på navigasjon, til at besetningen flyttes på land og fjernstyrer båten, til full autonomi der mennesket er tatt ut av loopen, forklarer Will Archer Arentz:

-Det siste er den hellige gral som ligger et stykke frem tid.

Sundbåten-prosjektet vil realisere et nytt konsept på verdensbasis i form av en selvkjørende elektrisk sjøtaxi. CEO Vegard Evjen Hovstein i Maritim Robotics mener prosjektet er avgjørende for at Norge skal holde seg i front på autonomi-feltet:

-Det er meget viktig at teknologien kan implementeres i markedet. Dette innebærer at samarbeid med brukerne er uvurderlig, ettersom de vet hva de trenger slik at virksomhetene kan finne de beste løsningene, sier Hovstein.

Særlig er objektgjenkjenning og oppfatning av situasjoner kritisk. Sensorer og system må se forskjell på en kajakk og Hurtigruten og vite hvordan den skal håndtere og oppføre seg. Derfor er testing og innhenting av data på dagens ferge, MS Angvik, avgjørende for prosjektet, sier Will Archer Arentz:

-Vi skal samle inn og teste så mye data om drift, farvann og demografi at vi fatter alle de riktige valgene når vi endelig bygger i 2021. Det avgjørende er jo at sikkerheten er på plass, slik at også publikum, bokstavelig talt, kommer om bord.

SLIK ER SUNDBÅTEN-KONSORTIET BYGGET OPP

Sundbåten-prosjektet bygger på opparbeidet norsk kompetanse om autonome fartøy. Hovedpartnerne bidrar med FoU-ansatte og finansiering:

  • Maritime Robotics. Utvikler sensor- og kontrollsystem og operatørgrensesnitt for autonome farkost. Gjennom prosjektet vil det videreutvikles et sensor- og kontrollsystem for autonom passasjerferge som skal operere i en havn med stor trafikk. Sensorfusjon og anti-kollisjonssystemer er i dag viktige forskningstema, men det finnes enda ingen løsning som er klar for fullautonom operasjonell drift.
  • Møre Maritime. Utvikler skipsdesign mot ulike markedsnisjer, spesielt havbruksfartøy. Har deltatt i en rekke FoU-prosjekter for utvikling av nye fartøykonsepter, blant annet i utvikling av fremtidens tarehøstingsfartøy.
  • Elmarin. Utvikler hybridelektrisk og elektrisk fremdriftsløsninger med tilhørende systemer, men har aldri vært involvert i prosjekter for selvkjørende fartøy. Skal bidra med utvikling av elektrisk fremdriftsløsning tilpasset autonom passasjerferge og andre konkrete tilpasningsbehov som avdekkes underveis.
  • H. Henriksen. Har utviklet et LARS-system (launch and recovery system) for Kongsberg Gruppens autonome undervannsfarkost Hugin. Skal bidra med utvikling av den landbaserte infrastrukturen, med hovedvekt på autodokking av fergen til kai men også med grensesnittet for energiforsyning fra land og entring av passasjerer ved kai.
  • aPOINT. Rådgiver- og konsulentselskap i Kristiansund, med kompetanse på digitalisering, maskinlæring, energi, landstrøm og prosjektledelse. Vil etablere en digital driftsplattform for passasjerfergen, prosjektledelse, og være involvert i utvikling og anvendelse av maskinlæring i simuleringsplattformen (digital tvilling).
  • Ulstein International. Bistår Ulstein Group innenfor forretningsutvikling, samt strategiske forsknings- og innovasjonsaktiviteter.

I tillegg bidrar interessenter og FoU-partnere:

  • NTNU. Bidrar med forskere, vitenskapelig assistenter eller deler av stipendiat/postdoc-stillinger. Sensorfusjon og anti-kollisjonssystemer er sentrale forskningstema, men det finnes enda ingen løsning klar for operasjonell drift. NTNU har bidratt med noe av den fremste forskningen i verden på disse emnene gjennom blant annet AMOS-senteret for fremragende forskning, og forskningsprosjekt som AutoSea.
  • Universitetet i Sørøst Norge. Bidrar med kompetanse og professorer/studenter/stipendiater. Særlig kompetanse på menneskelige faktorer i et menneske-maskin grensesnitt, bruker- og tjenesteorientert produktdesign, risiko i forbindelse med autonome system, samt utvikling av kontrollsenter for fjernstyring av fartøy.

En referansegruppe fronter og backer satsingen:

  • Kristiansund kommunale Sundbåtvesen. Vil legge grunnlaget for autonom elektrisk sundbåt i Kristiansund havn, og bidrar med finansiering og kompetanse om dagens drift, fremtidige brukerbehov og trafikkmønstre. Gir tilgang på nødvendig fartøysinfrastruktur. Sundbåtvesenet er viktig kulturhistorie, og vil være sentralt i kommunikasjonen og brukerinteraksjonen.
  • Kristiansund kommune. Har et ansvar for tilretteleggingen av lavutslippssamfunnet, i tillegg til å nå viktige mål innen digitalisering og bostedsattraktivitet i kommunalt og regionalt planverk – noe prosjektet bidrar til. Kommunen bidrar med finansiering, fysiske og administrative ressurser.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune. Planlegger tiltak, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i fylket, inkludert buss, hurtigbåt og ferge i fylket gjennom kollektivtilbudet FRAM.
  • Kristiansund og Nordmøre Havn. Deltar med bakgrunn i sin kunnskap om Kristiansund havn og Sundbåten, herunder som ansvarlig for havneområdet.
  • Nordmøre Energiverk. Områdekonsesjonær og eier av forsyningsnettet i Kristiansund, og vil dermed delta i grensesnittet mellom eksisterende nett og ladeinfrastrukturen til sundbåten. Vil sette premisser for grensesnitt mot lade-, kommunikasjon og landinfrastrukturen for øvrig.