Ny eID-løsning lansert på rekordfart – og er det egentlig greit å embedde bilder og videoer?

Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.

Ny eID-løsning lansert på rekordfart

På «rekordtid» har Digitaliseringsdirektoratet lansert en ny elektronisk ID, «MinID Passport». Dermed kan du ta bilde av passet ditt for å verifisere deg med en elektronisk ID (eID), på samme måte som når du signerer med BankID. Teknologien er basert på maskinlesing av pass, ansiktsgjenkjenning og autentisering på en måte som ikke er gjort tidligere.

Løsningen ble laget på oppfordring fra NAV, som opplevde at det var nær umulig for EØS-borgere som er koronapermittert fra jobb i Norge å logge seg på fra sitt hjemland og søke om dagpenger de har rett på.

– Koronakrisen har digitalisert Norge i rekordfart. Næringslivet og offentlig sektor har snudd seg rundt og funnet nye løsninger. I dag har vi lansert MinID Passport som vil hjelpe mange av våre utenlandske arbeidstakere i en vanskelig tid. Digitaliseringsdirektoratet, NAV og private samarbeidspartnere har gjort en fantastisk utviklingsjobb, og løst et problem på en måte som ikke har vært gjort før, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Om man ikke har en eID fra før, måtte man tidligere møte på et NAV-kontor for å identifisere seg. Med den nye appen, som heter Nets Passport Reader (iOS / Android), kan du nå scanne ditt norske pass – og på denne måten verifisere deg uansett hvor du måtte befinne deg.

– Norge er første land i Norden som bruker maskinlesing og teknologi for ansiktsgjenkjenning på denne måten. Den såkalte eIDAS-forordningen i EU åpner for å utstede eID basert på fjernautentisering, og dette er ventet å bli tatt i bruk av flere land i tiden som kommer, sier digitaliseringsdirektør Steffen Sutorius.

– MinID Passport er en av flere nye digitale løsninger som på kort tid er utviklet for å løse utfordringer under koronakrisen. Dette viser at vi og våre samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor evner å snu oss rundt og levere brukertilpassede løsninger når behovene oppstår, sier avdelingsdirektør Torgeir Strypet i Digitaliseringsdirektoratet.

Brudd på opphavsrett å embedde fra Instagram?

Det er knapt mulig å lese en artikkel i en nettavis uten at de har lagt inn et bilde eller en video noen har lagt ut i sosiale medier. Ofte er dette løst, rent teknisk, ved hjelp av muligheten de fleste sosiale medier har til å «embedde» innholdet. Dette betyr at du limer inn en kodesnutt slik at bildet eller videoen dukker opp på din nettside – samtidig som innholdet fortsatt ligger på serveren til for eksempel Facebook, YouTube, Twitter eller Instagram.

Dette har naturlig nok åpnet for endel juridisk spissfinderi: For er det ikke på denne måten mulig å bruke bilder og videoer uten å betale opphavspersonen for en bruksrett?

Hold deg oppdatert!

Følg DigitalNorway på FacebookTwitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!

Nå har Instagram skapt bølger i det mange trodde var sikker praksis – nemlig at det var greit å embedde innhold uten å måtte rettighetsavklare eller betale for det. I en nylig rettsavgjørelse fikk en fotograf medhold i at Newsweek hadde brutt opphavsretten ved å embedde et av hans fotografier publisert på Instagram. I kjølvannet av dette, har Instagram overfor Ars Technica tydeliggjort at du ikke kan embedde innhold uten å avklare dette med den opprinnelige rettighetseieren først.

Nå er dette riktignok saker som har funnet sted i USA – hvordan er det så med norske aktører som til nå har fulgt denne praksisen for å krydre egne nettsider med innhold andre har produsert? Vi spurte like godt advokat Jon Wessel-Aas, en av Norges fremste eksperter på slike spørsmål. Her er hans kjappe vurdering:

– Jeg er ikke sikker på at dette trekket spiller noen rolle for europeiske nettsteder, ettersom EU-domstolen i flere dommer har slått fast at lenking til, herunder ved embedding, åndsverk som i utgangspunktet er lovlig lagt ut på internett, IKKE er noe man trenger samtykke til fra rettighetshaveren.

Andre interessante tech-nyheter fra uka som gikk:

  • De siste ukene har vært opprivende for mange – og samtidig har bevisstheten rundt rasisme i samfunnet forhåpentlig økt hos flere. Også i tech-verden er det etterhvert blitt tydelig at teknologi er blitt utviklet og brukt på måter som støtter oppunder forskjellsbehandling mellom folk. Med økt bevissthet, vil man forhåpentlig også se en slutt på slik potensiell misbruk av teknologi.
  • NRKbeta har en fin langlesning som tar deg bak kulissene på det som best kan beskrives som «SEO-svindel» – her kan du samtidig lære litt om hva som gjør at noen nettsteder kommer høyere opp i resultatene på Google-søk enn andre.
  • Om du handler på REMA, kan det godt tenkes at du også bruker deres Æ-app. NRK har snakket med en programvare-konsulent, som avdekket at det er mulig å overvåke andre via appen – alt du trenger er et kontonummer.
  • Apple vant over en lokal (og ikke-autorisert) skjermreparatør fra Ski – med begrunnelsen at det å reparere iPhones med knuste skjermer var et «inngrep i Apples varemerke». Dette anses som et tilbakeslag for alle som kjemper for økt gjenbruksgrad av mobiler og andre elektroniske dingser, gjenbruksorganisasjonen Restarters Norway til Dagens Næringsliv.
  • Svindlere har i stadig større grad begynt å rette seg mot smarttelefoner når de prøver å komme seg inn i bedriftenes systemer, viser nye tall.
  • Arbeidet er offisielt i gang for EU-prosjektet European Digital Media Observatory (EDMO), som skal arbeide mot spredningen av desinformasjon og falske nyheter.
  • Facebooks kunstige intelligens nå lært seg å sette inn folk i bilder – uten at det setter spor. Kanskje ikke så bra for nettopp spredningen av falske nyheter – men en god nyhet for de som jobber med filmproduksjon, der det kan bli lettere å sette inn skuespillere i scener uten å faktisk filme det hele.
  • Bare fordi du bruker «inkognito»-funksjonen i nettleseren for å skjule sporene etter nettsurfingen din, betyr ikke det at du er helt inkognito – Google har nemlig vært inne og snust litt på nettrafikken din likevel. Det kan de ende opp med å betale dyrt for.
  • Det er heller ikke et ukjent fenomen at teknologi kan brukes til å overvåke folk – også internt i usunne og voldelige forhold. Nå har IBM sett på hvordan det kan være mulig å bedre forholdene for potensielle ofre med tydeligere teknologidesign.