Når skillet mellom ekte og falske mennesker blir utydelig, EUs kamp mot Silicon Valley og Kina og viktigheten av skynøytralitet

Foto: Montasje

Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.

Han deltar i den norske samfunnsdebatten – men finnes ikke

Det er tidvis vanskelig å holde styr på alle stemmene som til enhver tid deltar i den norske samfunnsdebatten. Hvem skal man tro på? Hva skal man mene?

Personen på dette bildet, «Are Peder Johnsrud», eksisterer ikke i virkeligheten.

Enda vanskeligere blir det når debattantene viser seg å ikke være ekte – som Are Peder Johnsrud, som fagbladet Journalisten denne uka kunne avsløre at rett og slett ikke finnes – til tross for at han har hatt en rekke debattinnlegg på trykk i Dagsavisen. Bildet av Johnsrud, som presumptivt beviser at han er en ekte person, viser seg ved nærmere ettersyn å være et falsum – tilsynelatende sammensatt av andre bilder.

Hvem som egentlig skjuler seg bak pseudonymet Are Peder Johnsrud er fortsatt ukjent, men det viser nok en gang hvilken makt bilder og videoer har – og hvor lett det kan være å manipulere folk med falske bilder. I et intervju med Telenors nettmagasin Online.no forteller gründer Isabelle Ringnes om hvordan såkalte deepfakes kan være en trussel mot demokratiet. Og hvis du selv vil bli skremt av hvor lett det er for en kunstig intelligens å lage et temmelig troverdig ansikt til en person som aldri har eksistert, kan du leke deg med å reloade nettsiden Thispersondoesnotexist.com. Grøss og gru.

Prøv bare selv: Hvilken av personene i toppbildet i saken her tror du er et heldigitalt falsum? Svaret finner du bunn av denne artikkelen.

EU tar opp kampen med Silicon Valley og Kina – og forbyr ikke ansiktsgjenkjenning

Denne uken stod Europas rolle i den digitale utviklingen på agendaen i EU. Et av forslagene som fikk mest oppmerksomhet i forkant, var et mulig forbud mot ansiktsgjenkjenning – eventuelt streng regulering av bruk av teknologien. Eksempelet som holdes opp til skrekk og advarsel er hvordan Kina bruker ansiktsgjenkjenningsteknologi til å identifisere og spore borgere i det offentlige rom. Altså den typen bruk av kunstig intelligens som mange forbinder med science fiction-dystopier.

Ønsker du deg et europeisk forbud mot ansiktsgjenkjenningsteknologi, bør du imidlertid ikke holde pusten. I EU-meldingen om kunstig intelligens som kom etter møtet, er temaet bare nevnt fire ganger på 27 sider – og tre av dem er i fotnoter. Det skriver Quartz. Det mest konkrete tiltaket de etterspør rundt temaet er en «bred europeisk debatt».

Kunstig intelligens var bare ett av tre temaer EU tok opp denne uken. De diskuterte også en felles europeisk datastrategi – og en overordnet strategi for mulighetene og utfordringene som følger med digitaliseringen. Det er USA og Kina som dominerer den digitale økonomien. EU ønsker at europeiske land og selskaper skal samle ressursene sine sine for å ta opp kampen, og få en hånd på rattet.

Trenger vi en debatt om skynøytralitet?

Nettnøytralitet ble lovfestet i EU og Norge i 2017. Det innebærer at all nettrafikk behandles likt, for eksempel at det blir ulovlig for nettleverandører å prioritere trafikk til sine egne eller samarbeidspartneres tjenester på bekostning av deres konkurrenter. Store norske leksikon sammenligner det med allemannsretten, som sikrer fri ferdsel for alle i norsk natur.

Men der prinsippet om fri ferdsel tilsynelatende er sikret, kan vi ha sovet i timen mens selve eiendommene – for å tøye metaforen – er havnet i hendene på en håndfull private, kommersielle selskaper.

Det er essensen i et nylig innlegg fra Wired-kommentator Molly Wood, som mener det er på tide å sette skynøytralitet på agendaen. Nettskyen er en milliardindustri med Amazon, Google og Microsoft som de ledende aktørene. Den moderne internettøkonomien er avhengig av disse tjenestene, som slike selskaper har full kontroll over – og det bør «frike oss ut», skriver Wood.

Facebook og Twitter prøver seg på faktasjekking

I Australia er det 17 millioner Facebook-brukere – og syv faktasjekkere, skriver BuzzFeed News. Tallet er oppsiktsvekkende lavt, men det hører til historien at Facebook selv ikke gjør disse faktasjekkene i det hele tatt – de outsourcer det gjennom det såkalte International Fact-Checking Network (IFCN).

Hold deg oppdatert!

Følg DigitalNorway på FacebookTwitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!

I Norge er Faktisk.no eneste IFCN-medlem og faktasjekkpartner for Facebook. Med deres redaksjon på åtte, kan en sånn sett si at Norge har flere faktasjekkere på Facebook enn Australia.

Ansvarlig redaktør for Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, understreker i en e-post til Digital Norway at mange av deres faktasjekker ikke har noe med Facebook å gjøre, og at de ikke jobber for Facebook på noen måte. Imidlertid gir samarbeidet mulighet til å knytte deres faktasjekker opp til konkret feilinformasjon eller desinformasjon som spres på Facebook, «og på den måten gjøre folk oppmerksom på at det finnes utfyllende informasjon (en faktasjekk) til det de enten har delt eller er i ferd med å dele».

Apropos faktasjekking på sosiale medier: Ifølge NBC News eksperimenterer Twitter nå med nye måter å bekjempe feilinformasjon, blant annet med fargekodede advarsler og et brukerstyrt poengsystem. I en lekket demonstrasjon, som Twitter har bekreftet at er ekte, ser vi tweeter fra politikere og andre som har fått en stor, oransje boks under seg – nesten like store som selve tweeten – med tittelen «Harmfully misleading», fulgt av de fremste rapportene som poengterer og oppklarer feilinformasjonen.

Kampen om den generelle kunstige intelligensen

Om du lurer på hvordan det går i kappløpet om å være først ute med «månelandingen» innen kunstig intelligens – såkalt generell kunstig intelligens, som ikke bare utfører spesifikke og enkle oppgaver – så bør du lese denne dyptpløyende MIT Technology Review-artikkelen om OpenAI-prosjektet. Her kommer det fram at alt kanskje ikke er som det burde være, med en altfor lukket og «pengegrisk» bedriftskultur.

Elon Musk, som selv var med på det opprinnelige OpenAI-prosjektet, tar nå avstand fra det – og mener at all utvikling av avansert kunstig intelligens bør være regulert.

Han ga oss Ctrl-X, Ctrl-C og Ctrl-V

Mannen som oppfant PC-kommandoene «klipp ut», «kopier» og «lim inn», Larry Tesler, er gått bort, 74 år gammel. Vi hedrer hans minne ved å daglig sette stor pris på muligheten til å klippe og lime på maskinene våre. For eksempel linken til artikkelen om Tesler hos BBC.

… og om du lurer på hvem av de to personene i toppen som ikke er ekte, så er svaret begge to! Begge ansiktene deres er automatisk generert av kunstig intelligens på nettsiden Thispersondoesnotexist.com.

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.