Mattilsynet: – Må ikke drasse med en printer for å gi folk info i 2023

Smilefjestilsyn på kafeer er én av Mattilsynets mange oppgaver – som i dag gjøres med medbrakt printer. Nå er en storstilt digitalisering på vei.

Hva har kjæledyr, kjøkken, kosttilskudd og kosmetikk til felles? De kontrolleres av Mattilsynet. Nå satser de på storstilt digitalisering.

– Hvis vi bare kan eksportere mandag til fredag mellom 8-16, gir ikke det spesielt gode forutsetninger for norsk eksport, sier Stine Bakke-Haugseth, direktør for utvikling i Mattilsynet.

Mattilsynet har et bredt samfunnsoppdrag. Akvakulturanlegg, produksjonsdyr, kjæledyr, restauranter, plantehelse, kosmetikk, kosttilskudd og drikkevann er blant det de fører tilsyn med. De skal sikre blant annet dyrevelferd og mattrygghet – alt det som favnes av «trygge dyr, trygg mat, trygt vann».

Blant ansvarsområdene er å føre tilsyn med lakseoppdretten, og kvalitetssikre fiskens velferd og helse. All eksport av sjømat må ha et godkjent sertifikat fra Mattilsynet som følgeseddel for å komme inn i mottakerlandet. 

– Som laksenasjon har vi en særlig viktig oppgave i at vi går inn som garantist for at regelverket er fulgt, både lokalt og i mottakerlandet. Vi behandler nesten 100.000 eksportsertifikater for norsk fisk hvert år. Inntil nylig er disse blitt fysisk stemplet på et kontor på Kløfta, sier Bakke-Haugseth.

Nå er Mattilsynet i gang med en storstilt digitalisering. Elektronisk sertifisering av eksport rulles nå ut. Samtidig skjer det mye på tvers av organisasjonen – men de har ennå en vei å gå. 

– Dette er veldig stort, og det er mye som gjenstår. For eksempel når vi er ute på serveringssteder og gjør smilefjestilsyn, må inspektørene ha med seg egen printer. Det er ganske absurd. Det finnes smartere måter å gjøre det på.

Stine Bakke-Haugseth, direktør, avdeling utvikling i Mattilsynet. Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

Bygger opp smidige teknologi-team

I det siste har Mattilsynet satset stort på å få på plass egne utviklere. 

– Vi gikk fra 2 til 22 utviklere bare i fjor. Det er en stor investering i et veldig vanskelig rekrutteringsmarked, sier Bakke-Haugseth. 

Samtidig legger de om til en ny arbeidsmetodikk på IT-feltet: I stedet for å jobbe prosjektbasert, etablerer de nå heller smidige, stående team innenfor ulike domener. Disse jobber med teknisk gjeld (som kort sagt betyr utdaterte og suboptimale løsninger i dagens system), og de står for både design, innovasjon, utvikling og forvaltning på sitt område. 

Direktøren forteller at de legger mye ressurser i å bygge en felles plattform som alle teamene bruker, men hvis noen har gode grunner til å bryte ut av fellesnormen, så har de mulighet til det. Som hun sier: 

– Hvis man skal ha et system som skal favne absolutt alt, blir det ganske fryktelig til slutt. Vi må i stedet bryte det opp og bygge løsninger ut fra ulike problemstillinger i ulike domener. Det er helt kritisk for oss for å kunne løpe fort nok. 

Noen team leverer fellestjenester, mens andre er mye mer domeneorientert. Et eksempel er utvikling av nye løsninger for dyretilsyn ute på gårder, som skal gjøre selve inspeksjonsjobben mest mulig strømlinjeformet – blant annet gjennom å standardisere og automatisere mye av forarbeidet med risikovurderinger og datainnsamling. 

– Med stående team legges mye ansvar for teknologivalg, sikkerhet og så videre over på teamet. Det lar oss jobbe smidig, men samtidig må vi ha noe «guard railing» sentralt også: som når du spiller bowling med barn, så er det et hinder som ballen godt kan dulte borti, uten at den faller ned, sier direktøren. 

Tester elektronisk sertifisering med Sør-Korea

Elektroniske eksportsertifikater var en av de første investeringene under den nye modellen. I første omgang gjelder det eksport til Sør-Korea. 

– Vi har gjennom de siste månedene vært i dialog med Sør-Korea om elektronisk utveksling av eksportsertifikater. Nå er vi i test med løsningen: Sør-Korea henter sertifikater fra vår løsning og tester nå på sin side, sier Bakke-Haugseth.  

Å få til dette er egentlig et gjentagende prosjekt som har pågått gjennom veldig mange år, forteller hun – og utdyper: 

– Men i januar i fjor satt vi ned et nytt produktteam på det, og hastigheten de klarte å leverte målene på gikk ikke bare raskere enn tidligere prosjekter – men også mye raskere enn vi hadde trodd og planlagt. 

– Det tok tre måneder i stedet for et år å få på plass elektroniske sertifikater med Sør-Korea. Det gir resultater å sette sammen smarte folk på den måten. Her fikk teamet et oppdrag som ble satt i gang og gjennomført, sier hun. 

Akkurat nå blir løsningen rullet ut. Den lanseres for norske eksportører i midten av mars. 

– Dette er en stor milepæl for Mattilsynet. Hele 20 prosent av alle sertifikater vil gå elektronisk med denne lanseringen, sier utviklingsdirektøren. 

Må oppnå mer med mindre 

Hva skjer så med de som har stemplet 100.000 eksportsertifikater for hånd? 

– Vi har så mye å gjøre at det kommer ikke til å bli snakk om nedbemanninger. Tvert imot trenger vi å frigjøre tid for menneskene til de vanskeligste casene som ikke kan løses av maskiner – der en må inn med menneskelig skjønn. Det finnes ingen kunstig intelligens som kan løse det for oss, sier Bakke-Haugseth.

– Mattilsynet sliter med å få ressursene til å strekke til. Vi får ikke flere ressurser, men må heller få mer ut av dem vi allerede har. Da må vi effektivisere de enkleste casene slik at vi frigjør tid til det som er mer komplisert – det som krever at vi tar skikkelig tak, sier hun. 

Hun understreker at digitalisering for Mattilsynet ikke handler bare om å få på plass nye digitale systemer, men om å endre hele måten organisasjonen jobber på: Dette er ikke lengre bare IT-sjefens problem, men involverer hele ledergruppa, og også alle de ansatte.

Som hun sier det: Det er ikke nok å sende noen på et kurs for å lære litt om kunstig intelligens. En trenger snarere evnen til å forstå slike teknologier i kontekst – og å knytte det til sin egen arbeidshverdag. 

– Vi er 1250-1300 mennesker, og er Norges største arbeidsplass for veterinærer. Disse har tung fagbakgrunn, men ikke nødvendigvis innen bruk av digitale verktøy, sier Bakke-Haugseth. 

– Vi er nødt til å dekke flere tilsyn, men må klare det uten flere ressurser. Da trenger vi systemstøtte som tydelig sier for eksempel om noe er et brudd eller ikke. Men det hjelper ikke om vi har supergode verktøy for digitalt tilsyn hvis de ikke blir tatt i bruk, sier hun og fortsetter:

– For å lykkes med den digitale transformasjonen, handler det like mye om kompetanseutvikling og lederutvikling som utvikling av digitale systemer.

Går inn for datadeling med landbruk og oppdrett

Å samle og dele data i større grad kan være vinn-vinn for Mattilsynet, oppdrettere og bønder.

På oppdrettssiden er Mattilsynet nå i ferd med å etablere en pilot med fire oppdrettsselskaper om deling av data med tilsynet på de områdene der de har rapporteringskrav.

– Dette gjør at vi kan redusere deres rapporteringsbyrde, men det gjør at også at vi potensielt kan følge litt bedre med. Om alt ser greit ut, kan det redusere behovene for fullt så mange periodiske tilsyn, sier Bakke-Haugseth.

Også i landbruket vil de mange IoT-sensorene som nå innføres gjøre at Mattilsynet lettere kan koble seg på datakilder. De mange melkerobotene man finner i norske fjøs, gir for eksempel data på hver eneste spene på hvert eneste jur.

– Dette gir naturligvis enorme datamengder, som kan gi mulighet til å se endringer lenge før kua får synlige symptomer eller før det oppstår betennelser. Så det er jo en stor mulighet for bøndene til å jobbe forebyggende, samtidig som at vi ikke alltid vil trenge å dra til gården fysisk for å se kua inn i øynene.

Tilsyn på restaurant med medbrakt printer

Digitalisering av eksportsertifikater er et stort og viktig skritt for Mattilsynet – men de har altså ennå en vei å gå på andre områder. Slik som tilsyn av serveringssteder – med det velkjente smilefjeset. 

– På veldig mange områder vi forvalter, forholder vi oss til EU-regelverk. Men akkurat smilefjes er en norsk forskrift, og da kan det også endres mer lokalt. Her kan vi spørre oss: Hvordan bør dette ideelt se ut, hva kan vi gjøre annerledes, og i hvilken grad må regelverket i så fall også tilpasses? sier Bakke-Haugseth og fortsetter:

– Målet er at folk ikke skal bli syke ved å gå ut og spise mat. I 2023 finnes det andre måter å få ut denne informasjonen til brukeren enn å printe ut en papirlapp.  

Hun påpeker at de også kan få hjelp av digitale verktøy til å optimalisere hvor og når de gjør tilsynene. I dag er dette kalenderbasert og skjer med en fast frekvens. Her kan en i stedet bruke maskinlæringsmodeller til å bestemme tilsyn basert på serveringsstedets risikoprofil – såfremt lovverket også justeres for å tillate dette. 

– Vi slipper aldri unna å gå på de tilsynene, for det må være en avstemming mellom modellen og virkeligheten. Men en restaurant med Michelin-stjerne trenger for eksempel kanskje ikke like mye tilsyn som et sted med hyppige eierskifter og en historikk med problematiske arbeidsmiljøforhold. Dette kan gjøres mer effektivt, sier direktøren. 

På tvers av alle ulike domener – trygge dyr, trygg mat, trygt vann – har de fremover mye å finne ut av. Det er også bakgrunnen for at Mattilsynet nå blir medlem i Digital Norway

– Digital Norway har en imponerende mengde flinke folk blant styret, ansatte, advisory board, eiere og ellers i nettverket deres. Det er en god plattform for å komme i kontakt med andre aktører og å lære av hverandre. Veldig mange av de utfordringene og problemene vi skal løse, er ikke unike for oss, og da er det også unødvendig å skulle finne ut av alt hver for seg, sier Bakke-Haugseth.