KI-milliarden: Slik foreslår ekspertgruppe at den kan skape verdi

Digital Norway har bidratt i en ekspertgruppe som har undersøkt best bruk av «KI-milliarden». Her er de tre temaene gruppen foreslår.

Regjeringen har satt av over én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi. Midlene skal fordeles over de neste fem årene. Men hvordan bør pengene faktisk brukes? 

En ekspertgruppe satt sammen av Forskningsrådet har nå levert et innspillsnotat til kunnskapsdepartementet om hvordan «KI-milliarden» kan skape mest mulig verdi: 

– Notatet dekker et bredt spekter av temaer, men spesielt tre er gjennomgående; tillit, ansvarlighet og kreativitet, sier Eirik Andreassen, leder for teknologi og nettverk i Digital Norway, som har deltatt i ekspertgruppen.

Satsningenes tre spor henger sammen

Andreassen utdyper de tre gjennomgående temaene, og begynner med tillit. Dette går på tillit i samfunnet, til kunstig intelligens som muliggjører, og til tjenester som lages ved hjelp av teknologien, forklarer han:

– Vi må både ha tillit til KI, og til tjenester som baserer seg på KI.

Det andre temaet går på å sikre ansvarlig, sikker og bærekraftig teknologibruk.

– For det tredje må vi fremme kreativitet i måten KI anvendes på til nyskaping, og i måten KI brukes på i forskning og innovasjon, legger han til.

Satsingens tre spor henger tett sammen. Sammenhengen mellom sporene understrekes av at en del temaer vil være viktige i forskning.

Forskningen må være både tverrfaglig og spisset, og inkludere teknologifag, samfunnsfag, jus og humaniora.

Anbefaler å forske på hvordan KI påvirker arbeidslivet 

Arbeidslivet endres med innføring av ny teknologi, og kunstig intelligens kan bidra til store endringer i både arbeidsmarkedet og innholdet i ulike yrker. 

– Derfor må det forskes mer på både jobber som skapes og jobber som forsvinner, i tillegg til endringer av profesjoner og arbeidsprosesser, sier Andreassen. 

Notatet understreker også at forskning på ledelse, forretningsmodeller og kompetansebehov i både næringsliv og offentlig sektor må dekkes.

– Slik kan kunstig intelligens gi ny kunnskap om virksomhetsgevinster for arbeidsflyt, organisasjon og prosessendringer, legger Andreassen til. 

Viktig opp mot bærekraft

Innovasjon i næringslivet er avgjørende blant annet for at Norge skal få til grønn og digital omstilling.  

Derfor anbefales det å sette av midler til bærekraftig bruk av KI, og hvilke krav som bør stilles til transparens. 

– Det vil være viktig å forske på hvordan KI kan inngå i innovasjonsprosesser for å redusere energibruk, materialbruk, forurensing eller for å skape nye verdikjeder (for eksempel basert på sirkulærøkonomi), tjenester og produkter. 

Fokusert på kunstig intelligens

Oppdraget ekspertgruppen fikk fra Norges Forskningsråd, skulle beskrive nødvendig forskningsinnsats innen tre integrerte spor:

Konsekvenser av kunstig intelligens og digital teknologi, digitale teknologier som forskningsområde og hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon inkludert innen forskning. 

– Siden «digital teknologi» er et enormt bredt område, har ekspertgruppen valgt å fokusere på KI, og andre digitale teknologier som muliggjør KI. 

– Et skritt på veien 

– Kunstig intelligens og digitalisering påvirker alle, understreker Andreassen:

– Dette er teknologi som er helt avgjørende for å møte sentrale samfunnsutfordringer som økonomi, demografiske endringer, kompetansebehov, klimakrisen, global helse, ulikhet, økt polarisering, digitalt utenforskap og tillit. 

Samtidig vil bruk av de nye teknologiene ha store og til dels uoverskuelige samfunnskonsekvenser.

– Vi ser frem til at dette bidrar til å gjøre Norge til en aktiv premissleverandør i den teknologiske utviklingen, sier Andreassen. 

Samtidig er ekspertgruppen tydelige på at det er nødvendig at mer sektororienterte anvendelser og innovasjonsprosjekter finansieres innen andre programmer eller fra andre kilder. 

– KI-milliarden er et skritt på veien, men vil ikke alene løse alle disse utfordringene. Likevel vil det sette en viktig retning for forskningsinnsatsen, som deretter må følges opp med andre forsknings- og innovasjonsprosjekter, og målrettede politiske grep, legger han til. 

Les notatet her 

Arbeidsgruppen har bestått av Tanja Storsul (leder), Arnoldo Frigessi, Cathrine Pihl Lyngstad, Eirik Andreassen, Ieva Martinkenaite, Inga Strümke, Jill W. Rettberg, John Krogstie, Klas Pettersen, Olav Lysne, Petter Bae Brandtzæg, Signe Riemer-Sørensen og Tobias Mahler. 

Notatet er nå overlevert til Forskningsrådet. Det kan leses i sin helhet her.

Ønsker du mer informasjon om prosessen videre, følg med på Forskningsrådet sine sider om den nasjonale satsingen på kunstig intelligens.