Kampen om verdensrommet tilspisser seg – og svikt i norsk IKT-sikkerhet

Teknologiske fremskritt leder an nye romfartsoppdrag. Pluss: alvorlige mangler i norsk IKT-sikkerhet. Les mer om dette og andre aktuelle teknologinyheter.

Romkappløpet fortsetter

Tre separate romfartsoppdrag til Mars finner sted i februar. De forente arabiske emirater sin romsonde akter å kikke rundt i Mars’ atmosfære for å samle data, mens fartøy fra Kina og NASA forsøksvis skal lande på planeten. Det blir første gang Kina lander på Mars, men femtende gangen USA er på besøk der oppe.

For Kina og USA er det robotteknologi som (forhåpentlig) får vist seg frem. Som Wired skriver, vil Kinas Tianwen-1-rover bruke tre måneder på å utforske landingsstedet Utopia Planitia, og ifølge kinesiske myndigheter er målet å «utføre en omfattende undersøkelse av hele planeten».

Nasas Perseverance-rover er på sin side en kjernefysisk-drevet selvkjørende bil. Dens hovedoppgave er å samle jordprøver som vil bli plukket opp av et annet romfartøy senere dette tiåret og returnert til jorden. Tanken er å bevise at det – på et tidspunkt – var liv på Mars.

MIT skriver at vi nå lever i en gullalder for prøveinnsamlings-oppdrag. Dette etter at Nasas Osiris-Rex i fjor hadde et vellykket besøk til asteroiden Bennu, hvor den samlet en mengde materialer med tilbake til jorden. I desember tok også Japans Hayabusa2 med prøver av asteroiden Ryugu, og senere den samme måneden hentet Kina det første nye partiet med månestein på over 45 år. Og ja, det er store verdier å hente – noe som også gjør at eksperter advarer om en «minekonflikt i verdensrommet» mellom USA, Kina og Russland.

Mer rom-nytt:

Alvorlige feil i norsk IKT-sikkerhet

Digi.no skriver tirsdag om Riksrevisjonens rapport om IKT-sikkerhet som tar for seg «politiets håndtering av internettrelaterte seksuelle overgrep, økonomisk datakriminalitet (bedragerier og ID-tyverier), og ren datakriminalitet som datainnbrudd og datatyverier».

Riksrevisjonens konkluderer blant annet med at:

  • Politiet mangler kompetanse innenfor etterforskning av IKT-kriminalitet. Det fører til at denne typen kriminalitet håndteres feil i den viktige startfasen av etterforskningen: Spor sikres ikke riktig, man tar feil etterforskningsskritt, saker registreres feil, og saker som lett kunne vært oppklart, blir henlagt.
  • Tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av IKT-kriminalitet holder ikke tritt med utfordringene. For eksempel har få av årsverkene politiet har blitt tilført de siste årene, gått til å styrke etterforskningen av datakriminalitet.
  • Svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av IKT-kriminalitet. Blant annet har ikke Politidirektoratet sørget for nasjonal samordning av av innkjøp, drift og administrasjon av datautstyr og programvare som brukes i etterforskningen. Det er stor variasjon i utstyrsparken til de forskjellige politidistriktene, og innkjøpene blir dyrere enn nødvendig når de ikke samordnes.
  • Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet. Datainnbrudd og løsepengevirus har den laveste oppklaringsprosenten av alle sakstypene Riksrevisjonen har undersøkt. Riksrevisjonen mener manglende etterforskning av slike saker fører til at både privatpersoner og virksomheter henvender seg til andre enn politiet når de utsettes for denne typen kriminalitet, og at dette bidrar til å svekke tilliten til politiet. 
+ Medlemskap

Kurs

Cybersikkerhet

I dette korte introkurset tar vi for oss cybersikkerhet på 5 minutter.

Nytt om kunstig intelligens:

Litt om Apple, Google og sosiale medier:

Et par forskningsrelaterte saker:

Og ellers:

Om DigitalNorway:

DigitalNorway ble stiftet for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Det gjør vi gjennom å tilby digital kompetanseheving til bedrifter og ansatte. I tillegg jobber vi med å tilrettelegge for at alle bedrifter i Norge skal ta del i den datadrevne økonomien.